Grensebefestningene - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 10:31

2023-05-09T10:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 10:31
Linje 16:		Linje 16:

	==Etter Karlstad-forhandlingene==		==Etter Karlstad-forhandlingene==
	Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Karlstadkonvensjonen opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etter hvert		Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Karlstadkonvensjonen opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etter hvert nye befestninger.
	nye befestninger.

	Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.		Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:32:33Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:32
Linje 16:		Linje 16:

	==Etter Karlstad-forhandlingene==		==Etter Karlstad-forhandlingene==
	Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Karlstadkonvensjonen opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret ~~etterhvert~~ nye befestninger.		Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Karlstadkonvensjonen opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etter hvert
			nye befestninger.

	Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.		Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.

PaulVIF på 23. mai 2020 kl. 16:47

2020-05-23T16:47:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG\|Fra [[Bjørnåsbatteriet]] i Moss.\|Chris Nyborg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG\|Fra [[Bjørnåsbatteriet]] i Moss.\|Chris Nyborg}}
	~~{{thumb\|Befestningene og unionsoppløsningen.jpg\|Kart over den demilitariserte sonen med operative og demolerte norske befestninger.\|Forsvarsbygg}}~~
	'''[[Grensebefestningene]]''' er en gruppe befestninger som ble anlagt i [[Akershus]] og [[Østfold]] med utløpere nord til [[Hedmark]] i tiden rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av [[Glomma]]. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.		'''[[Grensebefestningene]]''' er en gruppe befestninger som ble anlagt i [[Akershus]] og [[Østfold]] med utløpere nord til [[Hedmark]] i tiden rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av [[Glomma]]. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.

Linje 13:		Linje 12:

	==Frem til 1906==		==Frem til 1906==
	~~Etter~~ [[~~Karlstad-forhandlingene~~]] i 1905 ble fortene ved Ørje, Urskog og Hjelmkollen ødelagt etter avtale. Festningen på Kongsvinger ble ikke demolert, men betingelsene for dette var at den ikke skulle moderniseres og nye fort ikke skulle anlegges innenfor en radius på ti kilometer fra den. Fredriksten ble plassert innenfor en nøytral sone og skulle ifølge Karlstad-avtalen ikke brukes som festning i krigstid, og dens panserkanoner ble fjernet. En nøytral og demilitarisert sone ble opprettet på begge sider av grensen, denne strakte seg fra [[Hvaler]] i syd til den 61. breddegrad, nord for [[Elverum]] i nord.		{{thumb\|Befestningene og unionsoppløsningen.jpg\|Kart over den demilitariserte sonen etter [[Karlstadkonvensjonen]] med operative og demolerte norske befestninger.\|Forsvarsbygg}}
			Som følge av [[Karlstadkonvensjonen]] av 23. september 1905 ble fortene ved Ørje, Urskog og Hjelmkollen ødelagt etter avtale. Festningen på Kongsvinger ble ikke demolert, men betingelsene for dette var at den ikke skulle moderniseres og nye fort ikke skulle anlegges innenfor en radius på ti kilometer fra den. Fredriksten ble plassert innenfor en nøytral sone og skulle ifølge Karlstad-avtalen ikke brukes som festning i krigstid, og dens panserkanoner ble fjernet. En nøytral og demilitarisert sone ble opprettet på begge sider av grensen, denne strakte seg fra [[Hvaler]] i syd til den 61. breddegrad, nord for [[Elverum]] i nord.

	==Etter Karlstad-forhandlingene==		==Etter Karlstad-forhandlingene==
	Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. [[Karlstadkonvensjonen]] opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etterhvert nye befestninger.		Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Karlstadkonvensjonen opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etterhvert nye befestninger.

	Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.		Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.

PaulVIF på 23. mai 2020 kl. 16:34

2020-05-23T16:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG\|Fra [[Bjørnåsbatteriet]] i Moss.\|Chris Nyborg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG\|Fra [[Bjørnåsbatteriet]] i Moss.\|Chris Nyborg}}
			{{thumb\|Befestningene og unionsoppløsningen.jpg\|Kart over den demilitariserte sonen med operative og demolerte norske befestninger.\|Forsvarsbygg}}
	'''[[Grensebefestningene]]''' er en gruppe befestninger som ble anlagt i [[Akershus]] og [[Østfold]] med utløpere nord til [[Hedmark]] i tiden rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av [[Glomma]]. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.		'''[[Grensebefestningene]]''' er en gruppe befestninger som ble anlagt i [[Akershus]] og [[Østfold]] med utløpere nord til [[Hedmark]] i tiden rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av [[Glomma]]. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.

Linje 35:		Linje 36:
	[[Kategori:Riksgrensa]]		[[Kategori:Riksgrensa]]
	[[Kategori:Delprosjekter]]		[[Kategori:Delprosjekter]]
	{{F1}}		{{F1}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Etter Karlstad-forhandlingene */

2020-05-23T15:53:53Z

Etter Karlstad-forhandlingene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 15:53
Linje 15:		Linje 15:

	==Etter Karlstad-forhandlingene==		==Etter Karlstad-forhandlingene==
	Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.		Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. [[Karlstadkonvensjonen]] opprettet en nøytral sone på begge sider av grensen. Bakenfor den nøytrale sonen anla Forsvaret etterhvert nye befestninger.

			Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.

	==Grensebefestningene i 2009==		==Grensebefestningene i 2009==

PaulVIF: /* Kilder */

2020-05-23T15:50:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 15:50
Linje 21:		Linje 21:

	==Kilder==		==Kilder==
	*[~~http~~://www.~~nasjonalefestningsverk~~.no/~~grensebefestninger~~/~~Artikler~~/~~Historie Om grensebefestningene på Nasjonale Festningsverks nettsted~~]		*[https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/na-ruster-vi-oss-noen-ar-fremover-og-sa-gar-vi------------til-endelig-oppgjor/befestningene-og-unionsopplosningen/ Befestningene og unionsoppløsningen] hos Forsvarsbygg
	* Nasjonale Festningsverk: ''Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905'', s. 10-14. 2005.		* Nasjonale Festningsverk: ''Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905'', s. 10-14. 2005.


	<div style="border:1px solid #999; text-align:center">'''[[Grensebefestningene\|Grensebefestninger]] beskrevet på {{SITENAME}}'''<br /><center>		<div style="border:1px solid #999; text-align:center">'''[[Grensebefestningene\|Grensebefestninger]] beskrevet på {{SITENAME}}'''<br /><center>
	{{#dpl:category=Grensebefestningene\|nottitlematch=Karlstadkonvensjonen\|mode=unordered\|ordermethod=titlewithoutnamespace\|skipthispage=no\|namespace=\|notnamespace=Fil\|notnamespace=Mal\|columns=6\|noresultsheader=<div style="margin: 1em 0 1em 0">''Ingen artikler oppfyller kriteriene''</div>}}		{{#dpl:category=Grensebefestningene\|nottitlematch=Karlstadkonvensjonen\|mode=unordered\|ordermethod=titlewithoutnamespace\|skipthispage=no\|namespace=\|notnamespace=Fil\|notnamespace=Mal\|columns=4\|noresultsheader=<div style="margin: 1em 0 1em 0">''Ingen artikler oppfyller kriteriene''</div>}}
	</center>		</center>
	[[Kategori:Grensebefestningene\| ]]		[[Kategori:Grensebefestningene\| ]]

Cnyborg: /* Grensebefestningene */ korr

2019-04-23T12:34:54Z

Grensebefestningene: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 12:34
Linje 9:		Linje 9:
	Anleggene er ikke identiske, men er tilpasset omgivelsene og landskapet rundt. I linjen finnes en stor variasjon av anlegg, fra enkle [[skanse]]r med lave brystvern og planerte flater til fjellanlegg og fort med flere ulike elementer fra festningsbygningen. Utfra fortenes situering kan blant annet siktelinjer og gamle transportveier forklares. Byggingen av grensebefestningene var en del av en større utbygging av kystfort. Fortene ble bygget som klare henvisninger til at landet om nødvendlig skulle forsvares mot Sverige for å oppnå den selvstendigheten Stortinget og Christian Fredrik ønsket for landet. Ved siden av nybygging av anlegg ble eksisterende anlegg forsterket og utbedret, og nye ekserserplasser og støttepunkt for Marinen etablert.		Anleggene er ikke identiske, men er tilpasset omgivelsene og landskapet rundt. I linjen finnes en stor variasjon av anlegg, fra enkle [[skanse]]r med lave brystvern og planerte flater til fjellanlegg og fort med flere ulike elementer fra festningsbygningen. Utfra fortenes situering kan blant annet siktelinjer og gamle transportveier forklares. Byggingen av grensebefestningene var en del av en større utbygging av kystfort. Fortene ble bygget som klare henvisninger til at landet om nødvendlig skulle forsvares mot Sverige for å oppnå den selvstendigheten Stortinget og Christian Fredrik ønsket for landet. Ved siden av nybygging av anlegg ble eksisterende anlegg forsterket og utbedret, og nye ekserserplasser og støttepunkt for Marinen etablert.

	I grensebefestningenes fremskutte linje ligger [[Hjelmkollen fort]] ved [[Iddefjorden]], [[Veden skanse]] og [[Fredriksten ~~Festning~~]] med tårnkanonene ved Overberget og Gyldenløve. Ved Ørjeveien ble fortene på [[Lihammeren fort\|Lihammeren]] og [[Ørjekollen fort\|Ørjekollen]] bygget, og ved [[Kroksund]] ble [[Vittenbergåsen batteri]] anlagt. Lengre nord ble [[Urskog fort]] anlagt øst for [[Øyeren]] for å sperre veiene gjennom Aurskog mot Blaker. Helt i nord ble den gamle festningen ved [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger]] utrustet med nye kanoner og på [[Gullbekkåsen fort\|Gullbekkåsen]] og [[Vardåsen fort\|Vardåsen]] ble to fort bygget.		I grensebefestningenes fremskutte linje ligger [[Hjelmkollen fort]] ved [[Iddefjorden]], [[Veden skanse]] og [[Fredriksten festning]] med tårnkanonene ved Overberget og Gyldenløve. Ved Ørjeveien ble fortene på [[Lihammeren fort\|Lihammeren]] og [[Ørjekollen fort\|Ørjekollen]] bygget, og ved [[Kroksund]] ble [[Vittenbergåsen batteri]] anlagt. Lengre nord ble [[Urskog fort]] anlagt øst for [[Øyeren]] for å sperre veiene gjennom Aurskog mot Blaker. Helt i nord ble den gamle festningen ved [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger]] utrustet med nye kanoner og på [[Gullbekkåsen fort\|Gullbekkåsen]] og [[Vardåsen fort\|Vardåsen]] ble to fort bygget.

	==Frem til 1906==		==Frem til 1906==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

2018-08-20T09:25:34Z

Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 09:25
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Unionsoppløsninga]]		[[Kategori:Unionsoppløsninga]]
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:~~Riksgrensen~~]]		[[Kategori:Riksgrensa]]
	[[Kategori:Delprosjekter]]		[[Kategori:Delprosjekter]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 15. nov. 2017 kl. 10:00

2017-11-15T10:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2017 kl. 10:00
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Unionsoppløsninga]]		[[Kategori:Unionsoppløsninga]]
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
			[[Kategori:Riksgrensen]]
	[[Kategori:Delprosjekter]]		[[Kategori:Delprosjekter]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Etter Karlstad-forhandlingene */

2017-10-04T20:32:01Z

Etter Karlstad-forhandlingene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 20:32
Linje 15:		Linje 15:

	==Etter Karlstad-forhandlingene==		==Etter Karlstad-forhandlingene==
	Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under ~~den~~ [[~~annen~~ verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.		Spenningen var ikke over, selv om Norge hadde trådt ut av unionen med Sverige. Bestykningen fra grensebefestningene som ble demolert ble flyttet lengre vestover, anleggene langs Glomma forsterket og fort ble utbygget. Blant disse er [[Høytorp fort]] ved [[Mysen]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Trøgstad fort]]. Noen av anleggene ble engasjert i kamphandlinger under den tyske invasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]]. Angrepet kom da fra vest, i ryggen på befestningene i forhold til deres opprinnelige orientering, og effekten de hadde ble dermed svært begrenset.

	==Grensebefestningene i 2009==		==Grensebefestningene i 2009==