Grensekonvensjonen av 1826 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 11:50

2022-02-21T11:50:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 11:50
Linje 7:		Linje 7:
	Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.		Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.

	Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.		Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i [[St. Petersburg]] den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.

	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].

Kallrustad: språkpirk

2019-05-29T06:46:46Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to ~~land~~. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to landene. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

	[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.		[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

2018-08-20T09:25:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 09:25
Linje 16:		Linje 16:
	*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3		*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3

	[[Kategori:~~Riksgrensen~~]]		[[Kategori:Riksgrensa]]
	[[Kategori:Norge]]		[[Kategori:Norge]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]

PaulVIF på 7. aug. 2018 kl. 15:43

2018-08-07T15:43:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

	[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.		[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

	Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.		Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 20:47

2018-08-06T20:47:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 20:47
Linje 9:		Linje 9:
	Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.		Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.

	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[~~Pasvikelven~~]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].

	I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.		I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 17:01

2018-08-06T17:01:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 17:01
Linje 11:		Linje 11:
	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].

	I [[1920]] ble ~~Petsjenga~~ [[~~Petsamo~~]]-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.		I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 5. aug. 2018 kl. 19:45

2018-08-05T19:45:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og kommandant for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

PaulVIF på 5. aug. 2018 kl. 12:38

2018-08-05T12:38:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
			{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og kommandant for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

PaulVIF på 5. aug. 2018 kl. 12:35

2018-08-05T12:35:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 12:35
Linje 10:		Linje 10:
	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].

	I [[1920]] ble Petsjenga [[Petsamo]]-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter [[den finske fortsettelseskrigen]] måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.		I [[1920]] ble Petsjenga [[Petsamo]]-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Norway and Russia border map.png|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}} '''Grensekonvensjonen av 1826''' mellom Norge og Russland ble undertegnet 14....

2018-08-05T07:45:26Z

Ny side: {{thumb|Norway and Russia border map.png|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}} '''Grensekonvensjonen av 1826''' mellom Norge og Russland ble undertegnet 14....

Ny side

{{thumb|Norway and Russia border map.png|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

[[Skoltesamer|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.

Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.

Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].

I [[1920]] ble Petsjenga [[Petsamo]]-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter [[den finske fortsettelseskrigen]] måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

== Kilder ==
*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3

[[Kategori:Riksgrensen]]
[[Kategori:Norge]]
[[Kategori:Russland]]
[[Kategori:Etableringer i 1826]]
{{bm}}
{{ikke koord}}