Grenselos - Sideversjonshistorikk

Rkstokke på 16. jan. 2023 kl. 18:23

2023-01-16T18:23:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 18:23
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i [[Kapellveien (Oslo)\|Kapellveien]] 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Kallrustad: /* Feldmann-saken */

2023-01-16T15:08:06Z

Feldmann-saken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 15:08
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ ~~snublesteiner~~]</ref>.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-01-16T15:07:25Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 15:07
Linje 18:		Linje 18:

	Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.		Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: /* Feldmann-saken */ tar ut eksterne lenker fra løpende tekst

2023-01-16T15:06:40Z

Feldmann-saken: tar ut eksterne lenker fra løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 15:06
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ snublesteiner] ~~for dem~~.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ snublesteiner]</ref>.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Rkstokke på 16. jan. 2023 kl. 14:35

2023-01-16T14:35:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 14:35
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ snublesteiner] for dem.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ snublesteiner] for dem.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Rkstokke på 16. jan. 2023 kl. 14:35

2023-01-16T14:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 14:35
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ snublesteiner] for dem.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Cnyborg på 5. nov. 2020 kl. 07:41

2020-11-05T07:41:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 07:41
Linje 15:		Linje 15:
	[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.		[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.

	Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[~~Skullerud~~]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.		Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerudstua]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.

	Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.		Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.

Cnyborg: /* Museum og minnesmerker */

2020-11-02T13:05:00Z

Museum og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 13:05
Linje 17:		Linje 17:
	Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerud]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.		Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerud]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.

	Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.		Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: /* Museum og minnesmerker */

2020-06-06T14:13:43Z

Museum og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 14:13
Linje 15:		Linje 15:
	[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.		[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.

	Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerud]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.		Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerud]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.

	Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.		Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.

Kallrustad: /* Museum og minnesmerker */

2018-09-10T15:09:18Z

Museum og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 15:09
Linje 15:		Linje 15:
	[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.		[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.

	Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerud]] i Oslo til ~~svenskgrensa~~ i [[Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.		Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerud]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.

	Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.		Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.