Grensetraktaten av 1751 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Lappekodisillen */

2021-10-20T13:10:43Z

Lappekodisillen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2021 kl. 13:10
Linje 40:		Linje 40:

	=== Lappekodisillen ===		=== Lappekodisillen ===
	Da det ved denne traktaten ble trukket en riksgrense gjennom de samiske områdene, hadde traktaten et tillegg, [[~~Leksikon:Lappekodisillen\|~~Lappekodisillen]] (''kodisill''=et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke) med samme juridisk kraft som traktaten, som skulle sikre samenes fortsatt rett til bruk av naturressursene på begge sider av grensen. Samene ble også tillagt en betydelig egenforvaltning, nøytralitet og en intern domstol.		Da det ved denne traktaten ble trukket en riksgrense gjennom de samiske områdene, hadde traktaten et tillegg, [[Lappekodisillen]] (''kodisill''=et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke) med samme juridisk kraft som traktaten, som skulle sikre samenes fortsatt rett til bruk av naturressursene på begge sider av grensen. Samene ble også tillagt en betydelig egenforvaltning, nøytralitet og en intern domstol.

	=== Bestemmelser om grensemerking ===		=== Bestemmelser om grensemerking ===

PaulVIF: /* Grenseoppgangen */

2019-03-01T10:41:46Z

Grenseoppgangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 10:41
Linje 9:		Linje 9:

	== Grenseoppgangen ==		== Grenseoppgangen ==
	[[2. august]] [[1738]] startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og Dalsland på svensk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til [[Idre og Særna]] gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene.		[[2. august]] [[1738]] startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og [[Dalsland]] på svensk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til [[Idre og Særna]] gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene.

	De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under [[Hamar bispedømme]], men ble i 1644 inntatt av svenske styrker bestående av 200 ''morakarlar'' og ''älvdalingar'' under ledelse av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius under [[Hannibalsfeiden]], og Buskovius ble i samtiden betraktet som en nasjonalhelt for dette. Dette var medvirkende til at områdeneikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] og dette medførte at alt land øst for [[Femunden]] var under svensk styre. Det dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter den histortiske bakgrunnen og det faktum at disse områdene hadde vært under svensk styre i nesten 100 år. Det svenske standpunktet var å trekke grensen gjennom Femunden.		De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under [[Hamar bispedømme]], men ble i 1644 inntatt av svenske styrker bestående av 200 ''morakarlar'' og ''älvdalingar'' under ledelse av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius under [[Hannibalsfeiden]], og Buskovius ble i samtiden betraktet som en nasjonalhelt for dette. Dette var medvirkende til at områdeneikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] og dette medførte at alt land øst for [[Femunden]] var under svensk styre. Det dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter den histortiske bakgrunnen og det faktum at disse områdene hadde vært under svensk styre i nesten 100 år. Det svenske standpunktet var å trekke grensen gjennom Femunden.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

2018-08-20T09:25:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 09:25
Linje 57:		Linje 57:
	*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3		*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3

	[[Kategori:~~Riksgrensen~~]]		[[Kategori:Riksgrensa]]
	[[Kategori:Danmark-Norge]]		[[Kategori:Danmark-Norge]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]

PaulVIF: /* Idre og Særna */

2018-08-09T08:57:00Z

Idre og Særna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 08:57
Linje 26:		Linje 26:
	=== Idre og Særna ===		=== Idre og Særna ===
	{{thumb\|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg\|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset\|Eivind Gustav Hoel}}		{{thumb\|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg\|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset\|Eivind Gustav Hoel}}
	Den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå i en linje rett øst/sørøst for [[Feragen]] og deretter videre midt i [[Femunden]] i retning nord-sør, slik at hele østre bredd ble beliggende i Sverige og [[Sollerøya]] midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at [[Røros Kobberverk]] hadde behov for store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst. Dette ble manifestert gjennom den fløtingkanalen som ble bygget mellom Femunden og Feragen i årene mellom 1714 og 1764.		Den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå i en linje rett øst/sørøst for [[Feragen]] og deretter videre midt i [[Femunden]] i retning nord-sør, slik at hele østre bredd ble beliggende i Sverige og [[Sollerøya]] midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at [[Røros Kobberverk]] hadde behov for store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst. Dette ble manifestert gjennom [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|den fløtingkanalen som ble bygget mellom Femunden og Feragen]] i årene mellom 1714 og 1764.

	Den dansk-norske siden fremmet et kompromissforslag hvor Sverige fikk beholde sognene Idre og Særna, men at Norge skulle beholde den delen av Idre sogn som lå på østbredden av Femunden. I tillegg måtte Sverige si fra seg kravene på Kautokeino, Karasjok og områdene nord for Tanaelva. Dette ble godtatt av den svenske siden, slik at [[Femundsmarka]] og de vestre delene av [[Sylene]] tilfalt Norge, et areal på rundt 1 350 km².		Den dansk-norske siden fremmet et kompromissforslag hvor Sverige fikk beholde sognene Idre og Særna, men at Norge skulle beholde den delen av Idre sogn som lå på østbredden av Femunden. I tillegg måtte Sverige si fra seg kravene på Kautokeino, Karasjok og områdene nord for Tanaelva. Dette ble godtatt av den svenske siden, slik at [[Femundsmarka]] og de vestre delene av [[Sylene]] tilfalt Norge, et areal på rundt 1 350 km².

PaulVIF: /* Idre og Særna */

2018-08-08T19:04:42Z

Idre og Særna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 19:04
Linje 26:		Linje 26:
	=== Idre og Særna ===		=== Idre og Særna ===
	{{thumb\|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg\|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset\|Eivind Gustav Hoel}}		{{thumb\|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg\|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset\|Eivind Gustav Hoel}}
	Den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå i en linje ~~rettøst~~/sørøst for [[Feragen]] og deretter videre midt i [[Femunden]] i retning nord-sør, slik at hele østre bredd ble beliggende i Sverige og [[Sollerøya]] midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at [[Røros Kobberverk]] hadde behov for store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst.		Den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå i en linje rett øst/sørøst for [[Feragen]] og deretter videre midt i [[Femunden]] i retning nord-sør, slik at hele østre bredd ble beliggende i Sverige og [[Sollerøya]] midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at [[Røros Kobberverk]] hadde behov for store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst. Dette ble manifestert gjennom den fløtingkanalen som ble bygget mellom Femunden og Feragen i årene mellom 1714 og 1764.

	Den dansk-norske siden fremmet et kompromissforslag hvor Sverige fikk beholde sognene Idre og Særna, men at Norge skulle beholde den delen av Idre sogn som lå på østbredden av Femunden. I tillegg måtte Sverige si fra seg kravene på Kautokeino, Karasjok og områdene nord for Tanaelva. Dette ble godtatt av den svenske siden, slik at [[Femundsmarka]] og de vestre delene av [[Sylene]] tilfalt Norge, et areal på rundt 1 350 km².		Den dansk-norske siden fremmet et kompromissforslag hvor Sverige fikk beholde sognene Idre og Særna, men at Norge skulle beholde den delen av Idre sogn som lå på østbredden av Femunden. I tillegg måtte Sverige si fra seg kravene på Kautokeino, Karasjok og områdene nord for Tanaelva. Dette ble godtatt av den svenske siden, slik at [[Femundsmarka]] og de vestre delene av [[Sylene]] tilfalt Norge, et areal på rundt 1 350 km².

PaulVIF: /* Idre og Særna */

2018-08-08T15:47:39Z

Idre og Særna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 15:47
Linje 26:		Linje 26:
	=== Idre og Særna ===		=== Idre og Særna ===
	{{thumb\|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg\|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset\|Eivind Gustav Hoel}}		{{thumb\|Grensejusteringer Femundsmarka 1751.jpg\|Område øst for [[Femunden]] som ble norsk som følge av forhandlingskompromisset\|Eivind Gustav Hoel}}
	Den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå midt i [[Femunden]] i retning nord-sør, slik at hele østre bredd ble beliggende i Sverige og [[Sollerøya]] midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at [[Røros Kobberverk]] hadde behov for store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst.		Den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå i en linje rettøst/sørøst for [[Feragen]] og deretter videre midt i [[Femunden]] i retning nord-sør, slik at hele østre bredd ble beliggende i Sverige og [[Sollerøya]] midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at [[Røros Kobberverk]] hadde behov for store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst.

	Den dansk-norske siden fremmet et kompromissforslag hvor Sverige fikk beholde sognene Idre og Særna, men at Norge skulle beholde den delen av Idre sogn som lå på østbredden av Femunden. I tillegg måtte Sverige si fra seg kravene på Kautokeino, Karasjok og områdene nord for Tanaelva. Dette ble godtatt av den svenske siden, slik at [[Femundsmarka]] og de vestre delene av [[Sylene]] tilfalt Norge, et areal på rundt 1 350 km².		Den dansk-norske siden fremmet et kompromissforslag hvor Sverige fikk beholde sognene Idre og Særna, men at Norge skulle beholde den delen av Idre sogn som lå på østbredden av Femunden. I tillegg måtte Sverige si fra seg kravene på Kautokeino, Karasjok og områdene nord for Tanaelva. Dette ble godtatt av den svenske siden, slik at [[Femundsmarka]] og de vestre delene av [[Sylene]] tilfalt Norge, et areal på rundt 1 350 km².

PaulVIF: /* Bestemmelser om grensemerking */

2018-08-07T16:22:20Z

Bestemmelser om grensemerking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 16:22
Linje 44:		Linje 44:
	=== Bestemmelser om grensemerking ===		=== Bestemmelser om grensemerking ===
	{{thumb\|Treriksrøysa Storfjord.png\|[[Treriksrøysa (Storfjord)\|Treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland er grenserøys nr 294 og ble støpt opp i sement i 1926 og ligger på en liten holme øst i vannet Golddajávri.\|Hilde Halland/[[Storfjord kommune]]}}		{{thumb\|Treriksrøysa Storfjord.png\|[[Treriksrøysa (Storfjord)\|Treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland er grenserøys nr 294 og ble støpt opp i sement i 1926 og ligger på en liten holme øst i vannet Golddajávri.\|Hilde Halland/[[Storfjord kommune]]}}
	I traktaten ble det bestemt at grensen skulle merkes med grenserøyser. Dette arbeidet ble påbegynt ved Hisøya i Nordre Kornsjø 1. juni 1752, hvor røys nr. 1 ble plassert. Røys nr. 293 står rundt en mil vest for [[Treriksrøysa (Storfjord)\|treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland (~~sørøst for [[Skibotn]]~~ i [[Storfjord kommune]]), hvor den felles grensen til Sverige sluttet etter at Finland ble avstått i 1809. Videre østover ble det bygget ytterligere rundt 50 røyser som ble nummerert videre i samme serie. Arbeidet ble avsluttet i [[1766]] ved Golmmešoaivi på dagens grense mellom [[Nesseby kommune]] og [[Sør-Varanger kommune]]. Videre østover var ikke grensen definert på grunn av de russiske interessene i området.		I traktaten ble det bestemt at grensen skulle merkes med grenserøyser. Dette arbeidet ble påbegynt ved Hisøya i Nordre Kornsjø 1. juni 1752, hvor røys nr. 1 ble plassert. Røys nr. 293 står rundt en mil vest for [[Treriksrøysa (Storfjord)\|treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland (i [[Storfjord kommune]]), hvor den felles grensen til Sverige sluttet etter at Finland ble avstått i 1809. Videre østover ble det bygget ytterligere rundt 50 røyser som ble nummerert videre i samme serie. Arbeidet ble avsluttet i [[1766]] ved Golmmešoaivi på dagens grense mellom [[Nesseby kommune]] og [[Sør-Varanger kommune]]. Videre østover var ikke grensen definert på grunn av de russiske interessene i området.

	== Status idag ==		== Status idag ==

PaulVIF på 7. aug. 2018 kl. 15:40

2018-08-07T15:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grensesten Aremark RV 106.JPG\|Grensestein langs riksvei 106 i [[Aremark]]\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2010}}		{{thumb\|Grensesten Aremark RV 106.JPG\|Grensestein langs riksvei 106 i [[Aremark]]\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2010}}
	'''[[Grensetraktaten av 1751]]''', også kalt '''Strömstadstraktaten''' er den traktaten som ligger til grunn for både defineringen, oppmerkingen og andre bestemmelser knyttet til dagens [[Riksgrensen\|riksgrense]] mellom Norge og Sverige. Traktaten kom etter en rekke grensejusteringer i det forutgående årene, og ble undertegnet i [[Strömstad]] [[2. oktober]] (etter [[Tidsregning og kalender\|gregorisk kalender]], 21. september etter [[Tidsregning og kalender\|juliansk kalender]] som Sverige fulgte på den tiden) [[1751]]. Traktaten regulerte grensen fram til Neiden, da Russland også hadde interesser i området videre østover, og heller ikke grenseoppgangen mellom [[Iddefjorden]] og [[Nordre Kornsjø]], da den ble som en oppfølging av [[freden i Roskilde]] regulert i [[Grensetraktaten av 1661]] som ble undertegnet på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun).		'''[[Grensetraktaten av 1751]]''', også kalt '''Strömstadstraktaten''' er den traktaten som ligger til grunn for både defineringen, oppmerkingen og andre bestemmelser knyttet til dagens [[Riksgrensen\|riksgrense]] mellom Norge og Sverige. Traktaten kom etter en rekke grensejusteringer i det forutgående årene, og ble undertegnet i [[Strömstad]] [[2. oktober]] (etter [[Tidsregning og kalender\|gregorisk kalender]], 21. september etter [[Tidsregning og kalender\|juliansk kalender]] som Sverige fulgte på den tiden) [[1751]]. Traktaten regulerte grensen fram til [[Neiden]], da Russland også hadde interesser i området videre østover, og heller ikke grenseoppgangen mellom [[Iddefjorden]] og [[Nordre Kornsjø]], da den ble som en oppfølging av [[freden i Roskilde]] regulert i [[Grensetraktaten av 1661]] som ble undertegnet på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun).

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Bestemmelser om grensemerking */

2018-08-07T14:17:30Z

Bestemmelser om grensemerking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 14:17
Linje 43:		Linje 43:

	=== Bestemmelser om grensemerking ===		=== Bestemmelser om grensemerking ===
	{{thumb\|Treriksrøysa Storfjord.png\|[[Treriksrøysa (Storfjord)\|Treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland er grenserøys nr 294 og ligger på en liten holme øst i vannet Golddajávri.\|Hilde Halland/[[Storfjord kommune]]}}		{{thumb\|Treriksrøysa Storfjord.png\|[[Treriksrøysa (Storfjord)\|Treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland er grenserøys nr 294 og ble støpt opp i sement i 1926 og ligger på en liten holme øst i vannet Golddajávri.\|Hilde Halland/[[Storfjord kommune]]}}
	I traktaten ble det bestemt at grensen skulle merkes med grenserøyser. Dette arbeidet ble påbegynt ved Hisøya i Nordre Kornsjø 1. juni 1752, hvor røys nr. 1 ble plassert. Røys nr. 293 står rundt en mil vest for [[Treriksrøysa (Storfjord)\|treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for [[Skibotn]] i [[Storfjord kommune]]), hvor den felles grensen til Sverige sluttet etter at Finland ble avstått i 1809. Videre østover ble det bygget ytterligere rundt 50 røyser som ble nummerert videre i samme serie. Arbeidet ble avsluttet i [[1766]] ved Golmmešoaivi på dagens grense mellom [[Nesseby kommune]] og [[Sør-Varanger kommune]]. Videre østover var ikke grensen definert på grunn av de russiske interessene i området.		I traktaten ble det bestemt at grensen skulle merkes med grenserøyser. Dette arbeidet ble påbegynt ved Hisøya i Nordre Kornsjø 1. juni 1752, hvor røys nr. 1 ble plassert. Røys nr. 293 står rundt en mil vest for [[Treriksrøysa (Storfjord)\|treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for [[Skibotn]] i [[Storfjord kommune]]), hvor den felles grensen til Sverige sluttet etter at Finland ble avstått i 1809. Videre østover ble det bygget ytterligere rundt 50 røyser som ble nummerert videre i samme serie. Arbeidet ble avsluttet i [[1766]] ved Golmmešoaivi på dagens grense mellom [[Nesseby kommune]] og [[Sør-Varanger kommune]]. Videre østover var ikke grensen definert på grunn av de russiske interessene i området.

PaulVIF: /* Bestemmelser om grensemerking */

2018-08-07T13:12:56Z

Bestemmelser om grensemerking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 13:12
Linje 43:		Linje 43:

	=== Bestemmelser om grensemerking ===		=== Bestemmelser om grensemerking ===
			{{thumb\|Treriksrøysa Storfjord.png\|[[Treriksrøysa (Storfjord)\|Treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland er grenserøys nr 294 og ligger på en liten holme øst i vannet Golddajávri.\|Hilde Halland/[[Storfjord kommune]]}}
	I traktaten ble det bestemt at grensen skulle merkes med grenserøyser. Dette arbeidet ble påbegynt ved Hisøya i Nordre Kornsjø 1. juni 1752, hvor røys nr. 1 ble plassert. Røys nr. 293 står rundt en mil vest for [[Treriksrøysa (Storfjord)\|treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for [[Skibotn]] i [[Storfjord kommune]]), hvor den felles grensen til Sverige sluttet etter at Finland ble avstått i 1809. Videre østover ble det bygget ytterligere rundt 50 røyser som ble nummerert videre i samme serie. Arbeidet ble avsluttet i [[1766]] ved Golmmešoaivi på dagens grense mellom [[Nesseby kommune]] og [[Sør-Varanger kommune]]. Videre østover var ikke grensen definert på grunn av de russiske interessene i området.		I traktaten ble det bestemt at grensen skulle merkes med grenserøyser. Dette arbeidet ble påbegynt ved Hisøya i Nordre Kornsjø 1. juni 1752, hvor røys nr. 1 ble plassert. Røys nr. 293 står rundt en mil vest for [[Treriksrøysa (Storfjord)\|treriksrøysa]] mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for [[Skibotn]] i [[Storfjord kommune]]), hvor den felles grensen til Sverige sluttet etter at Finland ble avstått i 1809. Videre østover ble det bygget ytterligere rundt 50 røyser som ble nummerert videre i samme serie. Arbeidet ble avsluttet i [[1766]] ved Golmmešoaivi på dagens grense mellom [[Nesseby kommune]] og [[Sør-Varanger kommune]]. Videre østover var ikke grensen definert på grunn av de russiske interessene i området.