Grethe Authén Blom - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2021-09-05T00:13:21Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 00:13
Linje 23:		Linje 23:

	* [[Steinar Supphellen\|Supphellen, Steinar]]: [https://nbl.snl.no/Grethe_Auth%C3%A9n_Blom Grethe Authén Blom] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Steinar Supphellen\|Supphellen, Steinar]]: [https://nbl.snl.no/Grethe_Auth%C3%A9n_Blom Grethe Authén Blom] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''Studentene fra 1941''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010705008}}.

	{{DEFAULTSORT:Blom, Grethe Authén}}		{{DEFAULTSORT:Blom, Grethe Authén}}

Stigrp: foto

2021-09-05T00:12:49Z

foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 00:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Grethe Authén Blom historiker.jpg\|Grethe Authén Blom.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1941'' (1966)}}
	'''[[Grethe Authén Blom]]''' f. Authén (født [[1. mars]] [[1922]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], død [[26. mars]] [[2004]] i [[Trondheim]]) var middelalderhistoriker. Hun var den andre kvinnelige historieprofessoren i Norge, og den første kvinnelige preses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].		'''[[Grethe Authén Blom]]''' f. Authén (født [[1. mars]] [[1922]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], død [[26. mars]] [[2004]] i [[Trondheim]]) var middelalderhistoriker. Hun var den andre kvinnelige historieprofessoren i Norge, og den første kvinnelige preses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].

PaulVIF på 14. jan. 2018 kl. 16:43

2018-01-14T16:43:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 16:43
Linje 15:		Linje 15:
	Etter at boka om Trondheims historie var klar fulgte flere andre skriveoppdrag. I 1958 begynte hun så på en doktorgrad, og disputerte på avhandlinga ''Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387'' i 1968. Året etter ble hun professor i historie ved [[Universitetet i Trondheim]], som nå er en del av [[NTNU]]. Som en av få kvinnelige professorer opplevde hun ofte et stort press for å delta i forskjellige styrer og administrative organ som trengte kvinnerepresentasjon. Selv om hun tok på seg mange slike oppdrag, krevde hun alltid en faglig begrunnelse for at hun var den rette til å gjøre det. Den jobben hadde hun til hun i 1989 gikk over på et seniorstipend og kunne fullføre sitt største verk, ''Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319–1380'' som ble utgitt i to bind i 1992. Hennes siste større verk var første bind i jubileumsverket ''Trondheims historie 997–1997'', nemlig ''Hellig Olavs by. Middelalder til 1537'', utgitt i 1997. Mens dette bindet ble skrevet slet hun med alvorlig sykdom, men hun klarte allikevel å fullføre det.		Etter at boka om Trondheims historie var klar fulgte flere andre skriveoppdrag. I 1958 begynte hun så på en doktorgrad, og disputerte på avhandlinga ''Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387'' i 1968. Året etter ble hun professor i historie ved [[Universitetet i Trondheim]], som nå er en del av [[NTNU]]. Som en av få kvinnelige professorer opplevde hun ofte et stort press for å delta i forskjellige styrer og administrative organ som trengte kvinnerepresentasjon. Selv om hun tok på seg mange slike oppdrag, krevde hun alltid en faglig begrunnelse for at hun var den rette til å gjøre det. Den jobben hadde hun til hun i 1989 gikk over på et seniorstipend og kunne fullføre sitt største verk, ''Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319–1380'' som ble utgitt i to bind i 1992. Hennes siste større verk var første bind i jubileumsverket ''Trondheims historie 997–1997'', nemlig ''Hellig Olavs by. Middelalder til 1537'', utgitt i 1997. Mens dette bindet ble skrevet slet hun med alvorlig sykdom, men hun klarte allikevel å fullføre det.

	Blom ble medlem i Det Kongelige Norske ~~Videnskaber~~ Selskab i 1970, og fra 1982 til 1989 var hun preses der. I 1992 mottok hun [[Gunnerusmedaljen]] for sin innsats i selskapet.		Blom ble medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1970, og fra 1982 til 1989 var hun preses der. I 1992 mottok hun [[Gunnerusmedaljen]] for sin innsats i selskapet.

	Hun ga i 2002 sin samling på omkring 700 bøker om norsk middelalderhistorie til [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].		Hun ga i 2002 sin samling på omkring 700 bøker om norsk middelalderhistorie til [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].
Linje 21:		Linje 21:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Supphellen, Steinar: [https://nbl.snl.no/Grethe_Auth%C3%A9n_Blom Grethe Authén Blom] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Steinar Supphellen\|Supphellen, Steinar]]: [https://nbl.snl.no/Grethe_Auth%C3%A9n_Blom Grethe Authén Blom] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	{{DEFAULTSORT:Blom, Grethe Authén}}		{{DEFAULTSORT:Blom, Grethe Authén}}

PaulVIF på 14. jan. 2018 kl. 09:39

2018-01-14T09:39:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 09:39
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
	[[Kategori:NTNU]]		[[Kategori:NTNU]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]

Cnyborg: Ny side: '''Grethe Authén Blom''' f. Authén (født 1. mars 1922 i Bærum, død 26. mars 2004 i Trondheim) var middelalderhistoriker. Hun var den andre...

2017-09-25T11:53:30Z

Ny side: '''Grethe Authén Blom''' f. Authén (født 1. mars 1922 i Bærum, død 26. mars 2004 i Trondheim) var middelalderhistoriker. Hun var den andre...

Ny side

'''[[Grethe Authén Blom]]''' f. Authén (født [[1. mars]] [[1922]] i [[Bærum kommune|Bærum]], død [[26. mars]] [[2004]] i [[Trondheim]]) var middelalderhistoriker. Hun var den andre kvinnelige historieprofessoren i Norge, og den første kvinnelige preses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av kontorsjef [[Otto Fredrik Authén (1886–1972)|Otto Fredrik Authén]] (1886–1972) og [[Borghild Bønsnæs (1894–1972)|Borghild Bønsnæs]] (1894–1972).

I 1949 ble hun gift med lektor [[Nils Ursin Blom]] (f. 1919), som var sønn av apoteker [[Johan Grundt Blom (1884–1956)|Johan Grundt Blom]] og farmasøyt [[Halldis Ursin]]. De fikk to sønner.

==Liv og virke==

Hun hadde sin oppvekst og skolegang i Bærum. I 1941 tok hun [[examen artium]] og begynte å studere. Som for andre studenter førte [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] til stans i studiene hennes, men i 1948 ble hun ferdig med hovedfag i historie med engelsk og norsk i fagkretsen.

Hennes veileder [[Johan Christian Schreiner (1903–1967)|Johan Christian Schreiner]] tilbød henne et engasjement for å studere klimautvikling basert på materiale om tømmer- og trelastproduksjon. Dette ble det første av en rekke forskningsoppdrag. Schreiner fikk henne også inn i arbeidet med ''Trondheim bys historie'', som han var hovedredaktør for. Der skrev hun bindet om [[middelalderen]]. De to andre forfatterne på verket, [[Knut Mykland]] og [[Rolf Danielsen]], bosatte seg i [[Trondheim]]. For Grethe Blom ble det i stedet å følge mannen der han fikk arbeid. De bodde en tid i [[Brumunddal]], og flytta så til Bærum. Som mor til to gutter kombinerte hun husmorrollen med arbeidet som historiker.

Etter at boka om Trondheims historie var klar fulgte flere andre skriveoppdrag. I 1958 begynte hun så på en doktorgrad, og disputerte på avhandlinga ''Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387'' i 1968. Året etter ble hun professor i historie ved [[Universitetet i Trondheim]], som nå er en del av [[NTNU]]. Som en av få kvinnelige professorer opplevde hun ofte et stort press for å delta i forskjellige styrer og administrative organ som trengte kvinnerepresentasjon. Selv om hun tok på seg mange slike oppdrag, krevde hun alltid en faglig begrunnelse for at hun var den rette til å gjøre det. Den jobben hadde hun til hun i 1989 gikk over på et seniorstipend og kunne fullføre sitt største verk, ''Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319–1380'' som ble utgitt i to bind i 1992. Hennes siste større verk var første bind i jubileumsverket ''Trondheims historie 997–1997'', nemlig ''Hellig Olavs by. Middelalder til 1537'', utgitt i 1997. Mens dette bindet ble skrevet slet hun med alvorlig sykdom, men hun klarte allikevel å fullføre det.

Blom ble medlem i Det Kongelige Norske Videnskaber Selskab i 1970, og fra 1982 til 1989 var hun preses der. I 1992 mottok hun [[Gunnerusmedaljen]] for sin innsats i selskapet.

Hun ga i 2002 sin samling på omkring 700 bøker om norsk middelalderhistorie til [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

==Litteratur og kilder==

* Supphellen, Steinar: [https://nbl.snl.no/Grethe_Auth%C3%A9n_Blom Grethe Authén Blom] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Blom, Grethe Authén}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:NTNU]]
[[kategori:Bærum kommune]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1922]]
[[kategori:Dødsfall i 2004]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}