Grev Wedels plass - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. des. 2019 kl. 09:20

2019-12-17T09:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grev Wedels plass i Oslo parken.JPG\|Fontena på Grev Wedels plass.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Grev Wedels plass i Oslo parken.JPG\|Fontena på Grev Wedels plass.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Grev Wedels plass]]''' i [[Oslo]] ligger mellom [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Glacisgata (Oslo)\|Glacisgata]], [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Myntgata (Oslo)\|Myntgata]], ved inngangen til [[Festningsplassen]]. Den fikk i 1852 navn etter eidsvollsmann og stattholder grev [[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840).		'''[[Grev Wedels plass]]''' i [[Oslo]] ligger mellom [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Glacisgata (Oslo)\|Glacisgata]], [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Myntgata (Oslo)\|Myntgata]], ved inngangen til [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]]. Den fikk i 1852 navn etter eidsvollsmann og stattholder grev [[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840).

	Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.		Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.

PaulVIF: /* Bygninger */

2019-12-16T09:20:53Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 09:20
Linje 32:		Linje 32:
	\|1828–32		\|1828–32
	\|Lagerbygning		\|Lagerbygning
	\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (~~1794-1853~~)\|Michael Smith Arentz]] (1794-1853).		\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794-1853).
	\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Bygninger */

2019-12-15T13:44:33Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:44
Linje 32:		Linje 32:
	\|1828–32		\|1828–32
	\|Lagerbygning		\|Lagerbygning
	\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz.		\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794-1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794-1853).
	\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Bygninger */

2019-12-15T13:30:48Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:30
Linje 32:		Linje 32:
	\|1828–32		\|1828–32
	\|Lagerbygning		\|Lagerbygning
	\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av ~~Ingeniørkaptein~~ Michael Smith Arentz.		\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz.
	\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Bygninger */

2019-12-15T13:26:19Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:26
Linje 32:		Linje 32:
	\|1828–32		\|1828–32
	\|Lagerbygning		\|Lagerbygning
	\|[[~~Armeens~~ depot (Akershus festning)\|~~Armeens~~ depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av Ingeniørkaptein Michael Smith Arentz.		\|[[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av Ingeniørkaptein Michael Smith Arentz.
	\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Bygninger */

2019-12-15T13:24:37Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:24
Linje 32:		Linje 32:
	\|1828–32		\|1828–32
	\|Lagerbygning		\|Lagerbygning
	\|[[~~Arméens Depot~~ (~~Oslo~~)\|~~Arméens Depot~~]], oppført i [[empirestil]].		\|[[Armeens depot (Akershus festning)\|Armeens depot]], oppført i [[empirestil]], oppført etter tegninger av Ingeniørkaptein Michael Smith Arentz.
	\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Armeens depot Akershus 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 13:19

2019-12-15T13:19:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:19
Linje 4:		Linje 4:
	Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.		Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.

	I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], og ~~senere~~ ble det ~~åpnet~~ Caltex-bensinstasjon der.		I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], en langs Akershusbrygga, to langs Myntgata og en langs Glacisgata, slik at det ble en indre plass mellom brakkene. Langs gatene ble trerekkene beholdt. Brakkene ble benyttet av Rückwärtiges Armégebiet, de fleste var i transitt, og leiren ble kalt «Durchgangslager Myntgata». I desember 1947 ble en av mannskapsbrakkene og en wc-brakke solgt, mens det året etter fortsatt sto en vaktbrakke, en kjøkken- og spisebrakke og fire garasjer. Disse ble etter hvert revet og plassen ble igjen parkeringsplass, hvor det også ble anlagt en Caltex-bensinstasjon som lå omtrent der hvor det i dag er parkeringsplasser over gaten for der hvor [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] kommer inn i Myntgata.

	I forbindelse med gjenoppføringen av [[Militærhospitalet (Oslo)\|Militærhospitalet]] på plassen i 1980-åra, ble det vedtatt å opparbeide plassen som park igjen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.		I forbindelse med gjenoppføringen av [[Militærhospitalet (Oslo)\|Militærhospitalet]] på plassen i 1980-åra, ble det vedtatt å opparbeide plassen som park igjen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.

PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 11:47

2019-12-15T11:47:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 11:47
Linje 4:		Linje 4:
	Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.		Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.

	I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], og senere ble det åpnet bensinstasjon der.		I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], og senere ble det åpnet Caltex-bensinstasjon der.

	~~Først~~ i ~~1990~~-åra ~~bestemte man seg for~~ å ~~på nytt opprette en~~ park ~~på plassen~~. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.		I forbindelse med gjenoppføringen av [[Militærhospitalet (Oslo)\|Militærhospitalet]] på plassen i 1980-åra, ble det vedtatt å opparbeide plassen som park igjen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.

	==Bygninger==		==Bygninger==

PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 11:41

2019-12-15T11:41:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 11:41
Linje 4:		Linje 4:
	Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.		Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.

	I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], og senere ble det ~~åpne~~ bensinstasjon der.		I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], og senere ble det åpnet bensinstasjon der.

	Først i 1990-åra bestemte man seg for å på nytt opprette en park på plassen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.		Først i 1990-åra bestemte man seg for å på nytt opprette en park på plassen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.

PaulVIF: /* Bygninger */

2019-12-14T15:15:43Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2019 kl. 15:15
Linje 38:		Linje 38:
	\|1895		\|1895
	\|Bygård		\|Bygård
	\|Simersgården, bygget som utleiegård for brennevinsprodusenten [[Simers & Co.]], ark. [[Herman Major Backer]]. Pusset tegl i fire etasjer samt høy loftsetasje. [[Nybarokk]] med hollandsk [[nyrenessanse]]. Maleriatelier i gården fra 1906, ombygget til kontorer i 1916.		\|[[Simersgården]], bygget som utleiegård for brennevinsprodusenten [[Simers & Co.]], ark. [[Herman Major Backer]]. Pusset tegl i fire etasjer samt høy loftsetasje. [[Nybarokk]] med hollandsk [[nyrenessanse]]. Maleriatelier i gården fra 1906, ombygget til kontorer i 1916.
	\|		\|
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grev Wedels plass i Oslo parken.JPG\|Fontena på Grev Wedels plass.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Grev Wedels plass i Oslo parken.JPG\|Fontena på Grev Wedels plass.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Grev Wedels plass]]''' i [[Oslo]] ligger mellom [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Glacisgata (Oslo)\|Glacisgata]], [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Myntgata (Oslo)\|Myntgata]], ved inngangen til [[Festningsplassen]]. Den fikk i 1852 navn etter eidsvollsmann og stattholder grev [[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840).		'''[[Grev Wedels plass]]''' i [[Oslo]] ligger mellom [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Glacisgata (Oslo)\|Glacisgata]], [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Myntgata (Oslo)\|Myntgata]], ved inngangen til [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]]. Den fikk i 1852 navn etter eidsvollsmann og stattholder grev [[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840).

	Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.		Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:19
Linje 4:		Linje 4:
	Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.		Plassen oppsto etter at [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] ble nedlagt som aktiv festning i 1818. En del av de gamle vollene ble lagt ut som tomter, men bare de nordligste tomtene ble bebygd. Den sørlige delen ble stående åpen, og da de kom planer om bygninger for [[Stortinget]] og [[Høyesterett]] der la militæret ned forbud mot sivile bygninger på området. I 1840-åra foreslo [[Oslo Byes Vel\|Christiania Byes Vel]] at det skulle anlegges en park der. Omkring tjue år senere ble dette realisert. Det ble en flott park, med slyngede gangstier, en fontene og utsikt mot sjøen. Men den lå i et belasta område, og de store trærne la parken i skyggen det meste av tida.

	I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], og ~~senere~~ ble det ~~åpnet~~ Caltex-bensinstasjon der.		I 1930-åra var parkens tid over. Det ble i stedet anlagt parkeringsplass der. Tyskerne bygde brakker på plassen under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]], en langs Akershusbrygga, to langs Myntgata og en langs Glacisgata, slik at det ble en indre plass mellom brakkene. Langs gatene ble trerekkene beholdt. Brakkene ble benyttet av Rückwärtiges Armégebiet, de fleste var i transitt, og leiren ble kalt «Durchgangslager Myntgata». I desember 1947 ble en av mannskapsbrakkene og en wc-brakke solgt, mens det året etter fortsatt sto en vaktbrakke, en kjøkken- og spisebrakke og fire garasjer. Disse ble etter hvert revet og plassen ble igjen parkeringsplass, hvor det også ble anlagt en Caltex-bensinstasjon som lå omtrent der hvor det i dag er parkeringsplasser over gaten for der hvor [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] kommer inn i Myntgata.

	I forbindelse med gjenoppføringen av [[Militærhospitalet (Oslo)\|Militærhospitalet]] på plassen i 1980-åra, ble det vedtatt å opparbeide plassen som park igjen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.		I forbindelse med gjenoppføringen av [[Militærhospitalet (Oslo)\|Militærhospitalet]] på plassen i 1980-åra, ble det vedtatt å opparbeide plassen som park igjen. Den ble åpna av ordfører [[Albert Nordengen]] i 1998.