Grevefeiden - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Konsekvenser */

2019-06-16T16:04:47Z

Konsekvenser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 16:04
Linje 17:		Linje 17:
	==Konsekvenser==		==Konsekvenser==

	Alle parter i krigen hadde brukt tyske leiesoldater, og dette hadde tæret hardt på økonomien. Reformasjonen ~~ga en mulighet til å rydde opp i dette, ettersom~~ [[kirkegods]] ~~ble lagt~~ under kronen og skaffet nye inntekter. Innen handel fikk svenskene bedre kontroll over sin egen handel, mens [[Hansaen]]s posisjon i [[Østersjøen]] ble svekket.		Alle parter i krigen hadde brukt tyske leiesoldater, og dette hadde tæret hardt på økonomien. Reformasjonen la [[kirkegods]] under kronen, skaffet nye inntekter og kunne deles ut til adelsmenn for å sikre lojalitet og kontroll. Innen handel fikk svenskene bedre kontroll over sin egen handel, mens [[Hansaen]]s posisjon i [[Østersjøen]] ble svekket.

	Norge ble etter feiden et dansk lydrike, og reformasjonen ble gjennomført ~~også her~~. Island ble annektert av Danmark. Med overgangen fra personalunion til et samlet [[Danmark-Norge]] var [[Kalmarunionen]] oppløst for godt.		Norge ble etter feiden et dansk lydrike, og [[reformasjonen]] ble gjennomført og sikret Danmark full politisk og økonomisk kontroll over Norge. Island ble annektert av Danmark. Med overgangen fra personalunion til et samlet [[Danmark-Norge]] var [[Kalmarunionen]] oppløst for godt.

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:45

2018-05-14T19:45:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:45
Linje 28:		Linje 28:
	[[kategori:1500-tallet]]		[[kategori:1500-tallet]]
	[[Kategori:Reformasjonen]]		[[Kategori:Reformasjonen]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:44

2018-05-14T19:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:44
Linje 17:		Linje 17:
	==Konsekvenser==		==Konsekvenser==

	Alle parter i krigen hadde brukt tyske leiesoldater, og dette hadde tæret hardt på økonomien. Reformasjonen ga en mulighet til å rydde opp i dette, ettersom [[kirkegods]] ble lagt under kronen og skaffet nye inntekter. Innen handel fikk svenskene bedre kontroll over sin egen handel, mens [[Hansaen]]s posisjon i Østersjøen ble svekket.		Alle parter i krigen hadde brukt tyske leiesoldater, og dette hadde tæret hardt på økonomien. Reformasjonen ga en mulighet til å rydde opp i dette, ettersom [[kirkegods]] ble lagt under kronen og skaffet nye inntekter. Innen handel fikk svenskene bedre kontroll over sin egen handel, mens [[Hansaen]]s posisjon i [[Østersjøen]] ble svekket.

	Norge ble etter feiden et dansk lydrike, og reformasjonen ble gjennomført også her. Island ble annektert av Danmark. Med overgangen fra personalunion til et samlet [[Danmark-Norge]] var [[Kalmarunionen]] oppløst for godt.		Norge ble etter feiden et dansk lydrike, og reformasjonen ble gjennomført også her. Island ble annektert av Danmark. Med overgangen fra personalunion til et samlet [[Danmark-Norge]] var [[Kalmarunionen]] oppløst for godt.

Hanne Lillevold på 29. des. 2011 kl. 08:36

2011-12-29T08:36:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2011 kl. 08:36
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[kategori:~~Hendinger på~~ 1500-tallet]]		[[kategori:1500-tallet]]
	[[Kategori:Reformasjonen]]		[[Kategori:Reformasjonen]]
	{{F1}}		{{F1}}

Liv Bjørnhaug Johansen: rettelse

2010-06-23T09:12:55Z

rettelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2010 kl. 09:12
Linje 28:		Linje 28:
	[[kategori:Hendinger på 1500-tallet]]		[[kategori:Hendinger på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Reformasjonen]]		[[Kategori:Reformasjonen]]
			{{F1}}

Liv Bjørnhaug Johansen: f1merket, lenket tittel

2010-06-23T09:12:16Z

f1merket, lenket tittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2010 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grevefeiden''' var en [[Danmark\|dansk]] konflikt som brøt ut etter [[Frederik I]]s død i [[1533]]. Fordi Norge og Danmark var i [[personalunion]] fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til [[1536]]/[[1537]]. Feiden la grunnen for gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.		<onlyinclude>{{thumb\|Christian II av Conincxloo 1521.jpg\|Mange borgere og bønder ønsket [[Christian II]] tilbake på tronen.}}'''[[Grevefeiden]]''' var en [[Danmark\|dansk]] konflikt som brøt ut etter [[Frederik I]]s død i [[1533]]. Fordi Norge og Danmark var i [[personalunion]] fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til [[1536]]/[[1537]]. Feiden la grunnen for gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.

	==Bakgrunn==		<noinclude>==Bakgrunn==</noinclude>

	~~{{thumb\|Christian II av Conincxloo 1521.jpg\|Mange borgere og bønder ønsket [[Christian II]] tilbake på tronen.}}~~		Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø [[Christian II]] i [[1523]]. Han hadde i [[1532]] fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.</onlyinclude>
	Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø [[Christian II]] i [[1523]]. Han hadde i [[1532]] fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.

	Det hadde også betydning av Frederik hadde gitt lutheranere religionsfrihet i Danmark, og at hans sønn [[Christian III\|Christian]] bekjente seg til den lutherske tro. Den danske geistligheten var villige til å akseptere at Frederiks slekt beholdt tronen, men ønsket å få Christians mindreårige halvbror Hans som konge.		Det hadde også betydning av Frederik hadde gitt lutheranere religionsfrihet i Danmark, og at hans sønn [[Christian III\|Christian]] bekjente seg til den lutherske tro. Den danske geistligheten var villige til å akseptere at Frederiks slekt beholdt tronen, men ønsket å få Christians mindreårige halvbror Hans som konge.

Cnyborg: /* Bakgrunn */

2009-03-23T15:07:27Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2009 kl. 15:07
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

			{{thumb\|Christian II av Conincxloo 1521.jpg\|Mange borgere og bønder ønsket [[Christian II]] tilbake på tronen.}}
	Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø [[Christian II]] i [[1523]]. Han hadde i [[1532]] fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.		Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø [[Christian II]] i [[1523]]. Han hadde i [[1532]] fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.

Cnyborg på 23. mar. 2009 kl. 09:25

2009-03-23T09:25:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2009 kl. 09:25
Linje 24:		Linje 24:

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Grevefeiden\|Grevefeiden\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Grevefeiden\|Grevefeiden\|nb}}

			[[Kategori:Kriger]]
			[[kategori:Hendinger på 1500-tallet]]
			[[Kategori:Reformasjonen]]

Cnyborg: /* Åpen strid */

2009-03-23T09:24:15Z

Åpen strid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2009 kl. 09:24
Linje 13:		Linje 13:
	[[Riksrådet\|Det danske riksrådet]] klarte ikke å komme til enighet om hvorvidt hertug Christian eller prins Hans skulle velges til konge. De utsatte derfor kongevalget til [[1534]]. I mellomtiden skaffet hertug Christian seg kontroll over Jylland og Fyn med hjelp fra farens hærfører Johan Rantzau. Christian ble valgt til konge, og i løpet av [[1535]] sikret han seg de fleste av byene. I 1536 fikk han kontroll over hele Danmark.		[[Riksrådet\|Det danske riksrådet]] klarte ikke å komme til enighet om hvorvidt hertug Christian eller prins Hans skulle velges til konge. De utsatte derfor kongevalget til [[1534]]. I mellomtiden skaffet hertug Christian seg kontroll over Jylland og Fyn med hjelp fra farens hærfører Johan Rantzau. Christian ble valgt til konge, og i løpet av [[1535]] sikret han seg de fleste av byene. I 1536 fikk han kontroll over hele Danmark.

	I Norge hadde striden mindre omfang, men det politiske spillet krevde menneskeliv også her. Blant de sentrale personene var erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] som kjempet mot at lutheraneren Christian III skulle bli konge av Norge, og Christian IIIs mann [[Claus Bille]]. I januar 1536 ble [[Vincens Lunge]] tatt av dage, og erkebiskop Olav var dermed rikets de facto leder. Men i løpet av våren vendte biskopene seg mot ham, og han måtte flykte.		I Norge hadde striden mindre omfang, men det politiske spillet krevde menneskeliv også her. Blant de sentrale personene var erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] som kjempet mot at lutheraneren Christian III skulle bli konge av Norge, og Christian IIIs mann [[Claus Bille]]. I januar 1536 ble [[Vincens Lunge]] tatt av dage, og erkebiskop Olav var dermed rikets de facto leder. Men i løpet av våren vendte biskopene seg mot ham, og han måtte flykte. For Norges vedkommende ble dette ikke bare en strid om hvem som skulle være konge, det ble også klart at det også var et spørsmål om Norge skulle være et selvstendig rike eller ikke.

	==Konsekvenser==		==Konsekvenser==

Cnyborg: Ny side: '''Grevefeiden''' var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvo...

2009-03-23T09:23:17Z

Ny side: '''Grevefeiden''' var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvo...

Ny side

'''Grevefeiden''' var en [[Danmark|dansk]] konflikt som brøt ut etter [[Frederik I]]s død i [[1533]]. Fordi Norge og Danmark var i [[personalunion]] fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til [[1536]]/[[1537]]. Feiden la grunnen for gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.

==Bakgrunn==

Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø [[Christian II]] i [[1523]]. Han hadde i [[1532]] fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.

Det hadde også betydning av Frederik hadde gitt lutheranere religionsfrihet i Danmark, og at hans sønn [[Christian III|Christian]] bekjente seg til den lutherske tro. Den danske geistligheten var villige til å akseptere at Frederiks slekt beholdt tronen, men ønsket å få Christians mindreårige halvbror Hans som konge.

Videre var det også utenrikspolitiske faktorer med i bildet. [[Lübeck]] ønsket å bryte en allianse mellom Danmark og de [[nederland]]ske handelsbyene, og støttet derfor grev [[Christian av Oldenborg]], som krevde tronen i Christian IIs navn. Det er etter grev Christian at feiden har fått sitt navn.

==Åpen strid==

[[Riksrådet|Det danske riksrådet]] klarte ikke å komme til enighet om hvorvidt hertug Christian eller prins Hans skulle velges til konge. De utsatte derfor kongevalget til [[1534]]. I mellomtiden skaffet hertug Christian seg kontroll over Jylland og Fyn med hjelp fra farens hærfører Johan Rantzau. Christian ble valgt til konge, og i løpet av [[1535]] sikret han seg de fleste av byene. I 1536 fikk han kontroll over hele Danmark.

I Norge hadde striden mindre omfang, men det politiske spillet krevde menneskeliv også her. Blant de sentrale personene var erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] som kjempet mot at lutheraneren Christian III skulle bli konge av Norge, og Christian IIIs mann [[Claus Bille]]. I januar 1536 ble [[Vincens Lunge]] tatt av dage, og erkebiskop Olav var dermed rikets de facto leder. Men i løpet av våren vendte biskopene seg mot ham, og han måtte flykte.

==Konsekvenser==

Alle parter i krigen hadde brukt tyske leiesoldater, og dette hadde tæret hardt på økonomien. Reformasjonen ga en mulighet til å rydde opp i dette, ettersom [[kirkegods]] ble lagt under kronen og skaffet nye inntekter. Innen handel fikk svenskene bedre kontroll over sin egen handel, mens [[Hansaen]]s posisjon i Østersjøen ble svekket.

Norge ble etter feiden et dansk lydrike, og reformasjonen ble gjennomført også her. Island ble annektert av Danmark. Med overgangen fra personalunion til et samlet [[Danmark-Norge]] var [[Kalmarunionen]] oppløst for godt.

==Litteratur==

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Grevefeiden|Grevefeiden|nb}}