Grimås (Vestre Toten gnr. 36/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Innlandet fylke i infoboksen

2020-01-16T11:45:01Z

Innlandet fylke i infoboksen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 11:45
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]		\| kommune = [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~ fylke\|~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 36		\| gnr = 36
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

MortenHV: lenke

2019-12-22T08:20:23Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2019 kl. 08:20
Linje 139:		Linje 139:
	Tømmer fra en bygning på Grimaas skal ha blitt brukt da Skogheim ble bygget opp av Carl Tollefsrud på Murmesterbakken (tidligere husmannsplass under Karsrud 15-6). Dette huset var den søndre bygningen på Grimaas, bygd opp ca 1732.		Tømmer fra en bygning på Grimaas skal ha blitt brukt da Skogheim ble bygget opp av Carl Tollefsrud på Murmesterbakken (tidligere husmannsplass under Karsrud 15-6). Dette huset var den søndre bygningen på Grimaas, bygd opp ca 1732.
	== Grimaas blir en gard igjen ==		== Grimaas blir en gard igjen ==
	I 1867 er garden konkurs. Even Andersen er død og det er "[[Karsrudkongen]]" Johannes Johannessen (også kallt “Aschimkongen“) som skal ha kjøpt opp østre og vestre Grimaas. Dette har jeg ikke funnet dokumentert, men han solgte videre til Bjørn Bjørnsen, som da var kalt Østbø. I TOTN hefte 1 s. 54 skriver Aksel Napstad senior at denne Bjørn Bjørnsen var litt av en eventyrer. Han kom vandrene fra Vestlandet sammen med broren Torjus og handelskaren [[Hans Onsrud]] på [[Karsrudskauen]]. Hans Onsrud handlet med husflidsvarer, han pleide å leie seg bæregutter. Den fattige gjetergutten og hans yngre bror fra en liten støl langt innpå fjellet ble med hele veien over. Vestlendingen fikk arbeide hos Karsrudkongen. Han fikk tilbud om å kjøpe Grimaas og betalte et lite avdrag til “kongen“. Broren Torjus f. 1854 giftet seg med Severine Simensdatter Skartseter, og bodde på Toten noen år før han flyttet til hjemtraktene. Det ble fortalt at Bjørn hogg ut tømmer fra Grimaas og solgte for egen regning og skaffet på den måten tilveie det "kongen" ville ha for eiendommen. Moralen var at ingen ble bedratt! Dette var helt i “Karsrudkongens“ ånd.		I 1867 er garden konkurs. Even Andersen er død og det er "[[Karsrudkongen]]" Johannes Johannessen (også kallt “Aschimkongen“) som skal ha kjøpt opp østre og vestre Grimaas. Dette har jeg ikke funnet dokumentert, men han solgte videre til Bjørn Bjørnsen, som da var kalt Østbø. I TOTN hefte 1 s. 54 skriver Aksel Napstad senior at denne Bjørn Bjørnsen var litt av en eventyrer. Han kom vandrene fra Vestlandet sammen med broren Torjus og handelskaren [[Hans Onsrud (1841–1928)\|Hans Onsrud]] på [[Karsrudskauen]]. Hans Onsrud handlet med husflidsvarer, han pleide å leie seg bæregutter. Den fattige gjetergutten og hans yngre bror fra en liten støl langt innpå fjellet ble med hele veien over. Vestlendingen fikk arbeide hos Karsrudkongen. Han fikk tilbud om å kjøpe Grimaas og betalte et lite avdrag til “kongen“. Broren Torjus f. 1854 giftet seg med Severine Simensdatter Skartseter, og bodde på Toten noen år før han flyttet til hjemtraktene. Det ble fortalt at Bjørn hogg ut tømmer fra Grimaas og solgte for egen regning og skaffet på den måten tilveie det "kongen" ville ha for eiendommen. Moralen var at ingen ble bedratt! Dette var helt i “Karsrudkongens“ ånd.

	Dette er tilbake til ei tid med store økonomiske svingninger. En kunne knytte mange kommentarer til dette, kanskje var det oppdyrkinga av midtvesten med følgende korneksport til låge priser som endret de økonomiske forholda mellom anna i landbruket. Det ble igjen bakgrunn for at bøndene organiserte seg, Landmanns¬forbundet kom i 1896 etter at de politiske partia var etablert.		Dette er tilbake til ei tid med store økonomiske svingninger. En kunne knytte mange kommentarer til dette, kanskje var det oppdyrkinga av midtvesten med følgende korneksport til låge priser som endret de økonomiske forholda mellom anna i landbruket. Det ble igjen bakgrunn for at bøndene organiserte seg, Landmanns¬forbundet kom i 1896 etter at de politiske partia var etablert.

Kallrustad på 7. mar. 2019 kl. 07:55

2019-03-07T07:55:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 07:55
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Grimås]]''' er en gard øst for [[Raufoss]] i [[Vestre Toten kommune]] og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36/1. Navnet Grimås er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som [[Oluf Rygh]] skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede.		'''[[Grimås (Vestre Toten gnr. 36/1)\|Grimås]]''' er en gard øst for [[Raufoss]] i [[Vestre Toten kommune]] og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36/1. Navnet Grimås er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som [[Oluf Rygh]] skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede.
	Husmannsplassen Grimåsstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimåssveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Stedsnavn under Grimås er samlet inn av [[Vigdis Bjørhovde]] i et stedsnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Tåjesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkeren og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.		Husmannsplassen Grimåsstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimåssveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Stedsnavn under Grimås er samlet inn av [[Vigdis Bjørhovde]] i et stedsnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Tåjesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkeren og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.

Kallrustad: lett redigering

2019-03-07T07:54:49Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:

	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Grimås]]		\| navn = [[Grimås]]
	\| bilde =		\| bilde = IMG 7090 (2).JPG
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Ingeborg Granlund\|2016}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1638		\| førstnevnt = 1638
Linje 19:		Linje 18:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~{{thumb\|IMG 7090 (2).JPG\|Et bilde av gardstunet august 2016\|Ingeborg Granlund}}~~
	'''[[Grimås]]''' er en gard øst for [[Raufoss]] i [[Vestre Toten kommune]] og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36-1. Navnet Grimaas er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som O. Rygh skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede.
	Husmannsplassen Grimaasstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimaassveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Steds-navn under Grimaas er samlet inn av [[Vigdis Bjørhovde]] i et stadnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Taajesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkern og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.

	~~I kildene~~ er det mange ~~skrivemåter på steder og personer~~ som er ~~knyttet mer til den~~ som ~~førte pennen enn bonden~~ og ~~eieren av garden~~. ~~Det er variasjoner både~~ på ~~fornavn~~ og ~~gardsnavn~~. ~~Jeg har prøvd å bruke skriverens skrivemåte~~, og ~~begrenset meg~~ til ~~eiere eller drivere~~ av ~~garden med nær familie~~.		'''[[Grimås]]''' er en gard øst for [[Raufoss]] i [[Vestre Toten kommune]] og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36/1. Navnet Grimås er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som [[Oluf Rygh]] skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede.
			Husmannsplassen Grimåsstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimåssveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Stedsnavn under Grimås er samlet inn av [[Vigdis Bjørhovde]] i et stedsnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Tåjesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkeren og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.


			== Ødegarden «GrimbAas» ==

			Garden er ikke nevnt før lenge etter [[reformasjonen]]. I 1528 var det betalt skatt fra 13 bruk i Vestre Toten. Grimås var ikke nevnt, men [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]], [[Indal]], [[Holte (Vestre Toten)\|Holt]], [[Øfstås (Vestre Toten)\|Øfstås]], [[Gjestrum]], [[Rud (Vestre Toten)\|Rud]], [[Sivesingardene]] og [[Heksumgardene]]. Dette skriver [[Olaf Nøkleby]] i sin artikkel om ''Svartedauden og øydegardstia''. En kan regne med at 60 % av befolkningen døde i de seks ukene pesten varte fra den brøt ut i september 1349. Pesten slo til igjen i 1584, men da fryktet folk pesten og ikke så mange ble smittet. Nøkleby skriver at trolig 10-25 % av folket døde da.

	'''Ødegaarden GrimbAas''' Garden er ikke nevnt før lenge etter reformasjonen. I 1528 var det betalt skatt fra 13 bruk i Vestre Toten. Grimaas var ikke nevnt, men [[Alm (Vestre Toten)]], [[Indal]], [[Holte]], [[Øfstaas]], [[Gjestrum]], [[Rud (Vestre Toten)]], [[Sivesindgardene]] og [[Heksumgardene]]. Dette skriver [[Olaf Nøkleby]] i sin artikkel om Svartedauden og øydegardstia. En kan regne med at 60 % av befolkningen døde i de seks ukene pesten varte fra den brøt ut i september 1349. En kilde Nøkleby har funnet fra 1754, sier videre at det regnet hele tia. At så mange døde skyltes at de ikke forsto at den smittet, de samlet seg om de døende og delte klærne til de døde mellom seg. Pesten slo til igjen i 1584, men da fryktet folk pesten og ikke så mange ble smittet. Nøkleby skriver at trolig 10-25 % av folket døde da.		Grimås er nevnt å være Cronens (Kongens) ødegaard, størrelse 3 skinn, og skatter 1 ½ daler i 1647. Ødegarder var som oftest garder som ble lagt øde etter Svartedauden, og som fra 1500 tallet og framover ble gjenryddet og bosatt. Seinere, når nye rydninger og småbruk ble skattlagt, ble disse også skattet som ødegarder. Det er sannsynlig at Grimås er en gard som lå øde etter Svartedauen.
	~~Grimaas~~ er nevnt å være Cronens (Kongens) ødegaard, størrelse 3 skinn, og skatter 1 ½ daler i 1647. Ødegarder var som oftest garder som ble lagt øde etter ~~Svartedauen~~, og som fra 1500 tallet og framover ble gjenryddet og bosatt. Seinere når nye rydninger og småbruk ble skattlagt ble disse og skattet som ødegarder. Det er sannsynlig at ~~Grimaas~~ er en gard som lå øde etter Svartedauen.

	==Brukere==		==Brukere==
Linje 190:		Linje 191:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			[[Kategori:Raufoss]]
			{{bm}}

Kallrustad på 8. feb. 2019 kl. 07:04

2019-02-08T07:04:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 07:04
Linje 2:		Linje 2:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[~~Grimaas (Vestre Toten)\|Grimaas~~]]		\| navn = [[Grimås]]
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2019-02-08T07:03:53Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 07:03
Linje 190:		Linje 190:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	~~[[Kategori:Aasmarka]]~~

Kallrustad på 8. feb. 2019 kl. 07:01

2019-02-08T07:01:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 07:01
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}
	{{thumb\|IMG 7090 (2).JPG\|Et bilde av gardstunet august 2016\|Ingeborg Granlund}}		{{thumb\|IMG 7090 (2).JPG\|Et bilde av gardstunet august 2016\|Ingeborg Granlund}}
	'''[[~~Grimaas~~]]''' er en gard øst for [[Raufoss]] i [[Vestre Toten kommune]] og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36-1. Navnet Grimaas er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som O. Rygh skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede.		'''[[Grimås]]''' er en gard øst for [[Raufoss]] i [[Vestre Toten kommune]] og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36-1. Navnet Grimaas er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som O. Rygh skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede.
	Husmannsplassen Grimaasstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimaassveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Steds-navn under Grimaas er samlet inn av [[Vigdis Bjørhovde]] i et stadnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Taajesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkern og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.		Husmannsplassen Grimaasstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimaassveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Steds-navn under Grimaas er samlet inn av [[Vigdis Bjørhovde]] i et stadnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Taajesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkern og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Grimaas (Vestre Toten gnr. 36/1) til Grimås (Vestre Toten gnr. 36/1): Offisiell skrivemåte

2019-02-08T07:00:57Z

Kallrustad flyttet siden Grimaas (Vestre Toten gnr. 36/1) til Grimås (Vestre Toten gnr. 36/1): Offisiell skrivemåte

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 07:00
(Ingen forskjell)

Ingeborg: lenket Drengsrud

2019-02-07T21:23:03Z

lenket Drengsrud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2019 kl. 21:23
Linje 160:		Linje 160:
	Bjørn Bjørnsen Grimaas (1877-1928) g. 1914 m. Johanne Maria Børresdtr Hermanrud f. 1883 i [[Taasaasstuen]]. Datter av knivmakeren [[Børre Hermannrud]]. Hun arbeidet som bestyrerinne på Gimle. De bor på Hamar fra 1917-1920. De fikk ikke barn. Hun flyttet til Moss i 1932 og gifter seg med enkemannen Alfred Augustiniussen.		Bjørn Bjørnsen Grimaas (1877-1928) g. 1914 m. Johanne Maria Børresdtr Hermanrud f. 1883 i [[Taasaasstuen]]. Datter av knivmakeren [[Børre Hermannrud]]. Hun arbeidet som bestyrerinne på Gimle. De bor på Hamar fra 1917-1920. De fikk ikke barn. Hun flyttet til Moss i 1932 og gifter seg med enkemannen Alfred Augustiniussen.
	1929-1935/37: Petra og Hans Røise eier gården og hennes søsken Birgit, Marie, Anna Bjørnsdatter og Berge Grimaas er eiere av skogen.		1929-1935/37: Petra og Hans Røise eier gården og hennes søsken Birgit, Marie, Anna Bjørnsdatter og Berge Grimaas er eiere av skogen.
	Petra (1886-1974) gift med Hans Johannessen Røyse (1889-1964) driver gården kort tid. De prøver å selge den allerede i 1930. De selger [[Kobberstad]] i Østre Toten i 1934, [[Karsrud ødegård]] som de eide. I 1936 kjøper de 1936 [[Drengsrud gård i Asker]] av Petra Fougner. Han var en dyktig skogbruker, leverte mastetømmer og ble prisbelønnet for det. Datteren Petra Helene f. 1930 gift med [[Per Jon Holter]] fra Lier (1926-2009) driver gården fra 1964 til 1998. Parseller av garden ble solgt til et privat selskap og til Asker kommune.		Petra (1886-1974) gift med Hans Johannessen Røyse (1889-1964) driver gården kort tid. De prøver å selge den allerede i 1930. De selger [[Kobberstad]] i Østre Toten i 1934, [[Karsrud ødegård]] som de eide. I 1936 kjøper de 1936 [[Drengsrud (gård i Asker)]] av Petra Fougner. Han var en dyktig skogbruker, leverte mastetømmer og ble prisbelønnet for det. Datteren Petra Helene f. 1930 gift med [[Per Jon Holter]] fra Lier (1926-2009) driver gården fra 1964 til 1998. Parseller av garden ble solgt til et privat selskap og til Asker kommune.

	Kommunen fikk tilbud om å kjøpe Grimaas skog i 1933 av etterkommerene av Bjørn B. Grimaas, søsknene Birgit, Marie, Anna og Berge. Det endte opp med at kommunen kjøpte 600 mål skog og skilte ut 6 bureisningsbruk fra Grimaas vestre skog. Karl Kristoffersen på Grimaassveen (36/25 og 36/70), Kolbjørn Hauger på Grimsrud (36/65), Aksel Hagebakken på Alvstad (36/66), Helge Fløgum på Nerby (36/67), Lars Gaustad på Skogsrud (36/68) og Ludvig Bergsveen på Vestby (36/69). Disse er nå utbygd til boligfelter i Raufoss.		Kommunen fikk tilbud om å kjøpe Grimaas skog i 1933 av etterkommerene av Bjørn B. Grimaas, søsknene Birgit, Marie, Anna og Berge. Det endte opp med at kommunen kjøpte 600 mål skog og skilte ut 6 bureisningsbruk fra Grimaas vestre skog. Karl Kristoffersen på Grimaassveen (36/25 og 36/70), Kolbjørn Hauger på Grimsrud (36/65), Aksel Hagebakken på Alvstad (36/66), Helge Fløgum på Nerby (36/67), Lars Gaustad på Skogsrud (36/68) og Ludvig Bergsveen på Vestby (36/69). Disse er nå utbygd til boligfelter i Raufoss.

Ingeborg: bygget ny side

2019-02-07T21:15:29Z

bygget ny side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2019 kl. 21:15
Linje 177:		Linje 177:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling bosted land\|\|Grimaas\|1865\|Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|bf01058260008020\|Grimaas\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling bosted land\|\|Grimaas\|1900\|Vestre Toten herred}}.		*{{folketelling bosted land\|bf01038069000879\|Grimaas\|1865\|Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling bosted land\|\|Grimaas ~~(gaard)~~\|1910\|Vestre Toten herred}}.		*{{folketelling bosted land\|\|Grimaas\|1875\|Toten prestegjeld}}
			*{{folketelling bosted land\|bf01037092000211\|Grimaas\|1900\|Vestre Toten herred}}
			*{{folketelling bosted land\|bf01036442000811\|Grimaas\|1910\|Vestre Toten herred}}
			* [https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0529/36/1/0 Gardskart og arealopplysninger for 36-1]
			* [https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092363 Matrikkelen for 1838]
			*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71657%4016341=on Norske Gaardnavne]
			*[[Norske Gardsbruk]], 1957 og 1997.