Grimerud (Stange gnr. 48/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: noen lenker

2023-01-16T08:08:16Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 08:08
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	[[Grimerud (Stange gnr. 48/1)\|~~'''~~Grimerud''']] er en gård i Stange kommune, Innlandet. Den ligger nær Ottestad gamle togstasjon og blant annet gårdene Elton og Åsterud.		'''[[Grimerud (Stange gnr. 48/1)\|Grimerud]]''' er en gård i [[Stange kommune]], [[Innlandet fylke\|Innlandet]]. Den ligger nær [[Ottestad stasjon\|Ottestad gamle togstasjon]] og blant annet gårdene [[Elton (Stange)\|Elton]] og [[Åsterud (Stange gnr. 49/1)\|Åsterud]].

	== Navnet ==		== Navnet ==
Linje 178:		Linje 178:

	== Husmannsplasser og utskilte bruk ==		== Husmannsplasser og utskilte bruk ==
	I 1801 var det en husmannsplass under gården. Her bodde '''Povel Haagensen''' (ca. 1769-) og familien. Povel var dragon og husmann med jord. Kona var Mari Olsdatter (ca. 1765-). De hadde barna:		I 1801 var det en [[husmannsplass]] under gården. Her bodde '''Povel Haagensen''' (ca. 1769-) og familien. Povel var [[dragon]] og husmann med jord. Kona var Mari Olsdatter (ca. 1765-). De hadde barna:

	# Halvor Povelsen, 3 i 1801		# Halvor Povelsen, 3 i 1801
Linje 187:		Linje 187:
	Den 20/9 1808 ble det holdt forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å angivelig ha blitt slått og mishandlet av bonde Anders Gulbrandsen Grimerud. Bonden ble frikjent.		Den 20/9 1808 ble det holdt forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å angivelig ha blitt slått og mishandlet av bonde Anders Gulbrandsen Grimerud. Bonden ble frikjent.

	1875 var plassen Svea bortforpaktet (8 mål), det var da dessuten 2 husmannsplasser, Neristua og Øverstua, med i alt 3 kuer, 4 sauer og 1 svin, dessuten 1 inderstplass, Nystua.		1875 var plassen Svea bortforpaktet (8 mål), det var da dessuten to husmannsplasser, Neristua og Øverstua, med i alt 3 kuer, 4 sauer og 1 svin, dessuten 1 inderstplass, Nystua.

	Fraskilt før 1939: Hovde, Vold, Opstad, Grimstad, Fredly og Tangnes.		Fraskilt før 1939: Hovde, Vold, Opstad, Grimstad, Fredly og Tangnes.
Linje 198:		Linje 198:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
			{{bm}}

Randihagen på 14. jan. 2023 kl. 07:13

2023-01-14T07:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 07:13
Linje 94:		Linje 94:
	'''Erik Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001678679\|Erik Andersen}}</ref> (ca. 1667-1741) ble gift med Ingeborg Rasmusdatter (ca. 1665-1739) fra [[Kjemstad (Stange gnr. 68/1)\|Kjemstad]]. De fikk barna:		'''Erik Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001678679\|Erik Andersen}}</ref> (ca. 1667-1741) ble gift med Ingeborg Rasmusdatter (ca. 1665-1739) fra [[Kjemstad (Stange gnr. 68/1)\|Kjemstad]]. De fikk barna:

	# Anders, se neste eier.		# Anders Eriksen (ca. 1706-1751), se neste eier.
	# Rasmus (ca. 1709-1772), gift 1741 med Berte Jensdatter fra [[Østre Dælin (Stange gnr. 47/1)\|Østre Dælin]] (ca. 1723-1779)		# Rasmus (ca. 1709-1772), gift 1741 med Berte Jensdatter fra [[Østre Dælin (Stange gnr. 47/1)\|Østre Dælin]] (ca. 1723-1779).
	# Magnhild		# Magnhild

Linje 102:		Linje 102:
	'''Anders Eriksen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002000491\|Anders Eriksen}}</ref> (ca. 1706-1751) ble i 1735 gift med Karen Evensdatter (1708-1796) fra [[Vevla (Stange gnr. 26/1)\|Veflen]]. Den 19. juli 1740 fikk han skjøte på Grimerud av sin far. Det var skifte etter Anders i 1751 for 3 skippund tg., takst 700 riksdaler. De fikk barna:		'''Anders Eriksen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002000491\|Anders Eriksen}}</ref> (ca. 1706-1751) ble i 1735 gift med Karen Evensdatter (1708-1796) fra [[Vevla (Stange gnr. 26/1)\|Veflen]]. Den 19. juli 1740 fikk han skjøte på Grimerud av sin far. Det var skifte etter Anders i 1751 for 3 skippund tg., takst 700 riksdaler. De fikk barna:

	# Erik, neste eier etter sin stefar		# Erik Andersen (1739-1797), neste eier etter sin stefar
	# Even (1745-1763)		# Even (1745-1763)
	# Margrete, dp. 1/8 1741.		# Margrete, dp. 1/8 1741.
Linje 140:		Linje 140:
	Den 20/9 1808 ble det holdt forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å ha blitt slått og mishandlet av Anders Gulbrandsen Grimerud. Anders ble frikjent.		Den 20/9 1808 ble det holdt forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å ha blitt slått og mishandlet av Anders Gulbrandsen Grimerud. Anders ble frikjent.

	Lensmann '''Anders Tøstie''' ble neste eier. [[Fil:0417-14371.jpg\|miniatyr\|Kristen Jonsen Grimerud f. 1822.]]'''Jon Iversen (1773-1837) fra Tangen~~'''~~ ble i 1811 gift med Berte Kristensdatter (1787-1859) fra [[Ringnes (Stange gnr. 42/1)\|Ringnes]]. Han kjøpte gården for 21500 riksdaler i 1812. Allerede året etter anla Erik Andersen på Dal odelssak mot Jon. Det endte med at Jon fortsatte på gården. Han bygde opp alle husene på Grimerud. I 1816 var gårdens takst 6100 spesidaler og løsøret 100 spesidaler. Jon Iversen eide dessuten 200 spesidaler og betalte 124 spesidaler og 96 skilling i sølvskatt. I 1818-1819 fikk gården sammenligningstallet 36. Jon og Berte fikk barna:		Lensmann '''Anders Tøstie''' ble neste eier. [[Fil:0417-14371.jpg\|miniatyr\|Kristen Jonsen Grimerud f. 1822.]]'''Jon Iversen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000001743386\|Jon Iversen}}</ref> (1773-1837) fra Tangen ble i 1811 gift med Berte Kristensdatter (1787-1859) fra [[Ringnes (Stange gnr. 42/1)\|Ringnes]]. Han kjøpte gården for 21500 riksdaler i 1812. Allerede året etter anla Erik Andersen på Dal odelssak mot Jon. Det endte med at Jon fortsatte på gården. Han bygde opp alle husene på Grimerud. I 1816 var gårdens takst 6100 spesidaler og løsøret 100 spesidaler. Jon Iversen eide dessuten 200 spesidaler og betalte 124 spesidaler og 96 skilling i sølvskatt. I 1818-1819 fikk gården sammenligningstallet 36. Jon og Berte fikk barna:

	# Iver Jonsen (1813-1859), se neste bruker.		# Iver Jonsen (1813-1859), se neste bruker.
Linje 146:		Linje 146:
	Etter at Jon døde i 1837, ble enken Berte sittende i uskiftet bo til hun døde. I 1838 var skylden 14 daler, 1 ort og 14 skilling.		Etter at Jon døde i 1837, ble enken Berte sittende i uskiftet bo til hun døde. I 1838 var skylden 14 daler, 1 ort og 14 skilling.

	'''Iver Jonsen''' (1813-1859) fra Grimerud tok over gården etter sin far. Han hadde mange kommunale verv. Han ga et legat til Stange skolekasse på 1000 spesidaler. På gården drev han et mindre brennevinsbrenneri. Han var viseordfører fra 1855 og ordfører fra 1857-1859.		'''Iver Jonsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000008379417\|Iver Jonsen}}</ref> (1813-1859) fra Grimerud tok over gården etter sin far. Han hadde mange kommunale verv. Han ga et legat til Stange skolekasse på 1000 spesidaler. På gården drev han et mindre brennevinsbrenneri. Han var viseordfører fra 1855 og ordfører fra 1857-1859.

	'''Kristen Jonsen''' (1822-1910) fra Grimerud var Ivers bror og overtok gården da Iver døde i 1859. I 1886 var skylden 25,11 mk.		'''Kristen Jonsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000008389817\|Kristen Jonsen}}</ref> (1822-1910) fra Grimerud var Ivers bror og overtok gården da Iver døde i 1859. I 1886 var skylden 25,11 mk.

	Kristen testamenterte mesteparten av sin formue til et guttehjem i Stange. Gården [[Øvre Gillund (Stange gnr. 79/1)\|Gillund øvre]] ble først kjøpt, men snart solgt igjen, og i 1932 ble gården [[Åsterud (Stange gnr. 49/1)\|Åsterud]] kjøpt, og her drives nå "Chr. Grimeruds guttehjem" med plass for 12 a 15 gutter.		Kristen testamenterte mesteparten av sin formue til et guttehjem i Stange. Gården [[Øvre Gillund (Stange gnr. 79/1)\|Gillund øvre]] ble først kjøpt, men snart solgt igjen, og i 1932 ble gården [[Åsterud (Stange gnr. 49/1)\|Åsterud]] kjøpt, og her drives nå "Chr. Grimeruds guttehjem" med plass for 12 a 15 gutter.
Linje 154:		Linje 154:
	Kristen Grimerud opprettet to legater: 1. Til almennyttige øyemed på ca. 50000 kr. 2. Til fremme av sang og musikk, stort ca. 4000 kroner. Stange historielag fikk hvert år bidrag av hans legat til lagets arbeide.		Kristen Grimerud opprettet to legater: 1. Til almennyttige øyemed på ca. 50000 kr. 2. Til fremme av sang og musikk, stort ca. 4000 kroner. Stange historielag fikk hvert år bidrag av hans legat til lagets arbeide.

	Kristen brukte Grimerud til sin død i 1910. ~~Han var også ugift og gården ble solgt til~~		Kristen brukte Grimerud til sin død i 1910.

	'''Marte Sande''' på Atlungstad kjøpte gården i 1910 og bodde der til 1917.		'''Marte Sande'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401001508\|Marte Sande}}</ref> på Atlungstad kjøpte gården i 1910 og bodde der til 1917.

	'''Anton Sørum''' fra Vestfold kjøpte gården i 1917. Han var gift med Dina Haug fra Odal. Barn:		'''Anton Sørum'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000026454464\|Anton Sørum}}</ref> fra Vestfold kjøpte gården i 1917. Han var gift med Dina Haug fra Odal. Barn:

	# Eva (1909-), søster på Ullevål sykehus.		# Eva (1909-), søster på Ullevål sykehus.

Randihagen på 13. jan. 2023 kl. 23:57

2023-01-13T23:57:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 23:57
Linje 100:		Linje 100:
	Den 12. juli 1709 pantsatte Jacob Ulrik Skaktavl sin odelsrett i Grimerud for 3 åremål til Erik Andersen Grimerud for 80 riksdaler. 10. april 1714 stevnet Adam Stockmann Erik Andersen til fravikelse av Grimerud. Erik ble bedt om å rydde gården. Den 13. desember 1715 ble Grimerud overdratt av Adam Stockmann til Erik Andersen som brukelig pant for 584 riksdaler og 26. mars 1718 ga major Stockmann skjøte til Erik Andersen. Den 8. mai 1731 var det odelstvist mellom Adam Stockmann og Erik Andersen. Den 21. mars 1731 ga kaptein Hans Adam Stockmann skjøte til Erik Andersen. Den 19. september 1731 pantsatte Erik gården til madam Maren salig Henrik Carlsøn for 280 riksdaler.		Den 12. juli 1709 pantsatte Jacob Ulrik Skaktavl sin odelsrett i Grimerud for 3 åremål til Erik Andersen Grimerud for 80 riksdaler. 10. april 1714 stevnet Adam Stockmann Erik Andersen til fravikelse av Grimerud. Erik ble bedt om å rydde gården. Den 13. desember 1715 ble Grimerud overdratt av Adam Stockmann til Erik Andersen som brukelig pant for 584 riksdaler og 26. mars 1718 ga major Stockmann skjøte til Erik Andersen. Den 8. mai 1731 var det odelstvist mellom Adam Stockmann og Erik Andersen. Den 21. mars 1731 ga kaptein Hans Adam Stockmann skjøte til Erik Andersen. Den 19. september 1731 pantsatte Erik gården til madam Maren salig Henrik Carlsøn for 280 riksdaler.

	'''Anders Eriksen''' (ca. 1706-1751) ble i 1735 gift med Karen Evensdatter (1708-1796) fra [[Vevla (Stange gnr. 26/1)\|Veflen]]. Den 19. juli 1740 fikk han skjøte på Grimerud av sin far. Det var skifte etter Anders i 1751 for 3 skippund tg., takst 700 riksdaler. De fikk barna:		'''Anders Eriksen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002000491\|Anders Eriksen}}</ref> (ca. 1706-1751) ble i 1735 gift med Karen Evensdatter (1708-1796) fra [[Vevla (Stange gnr. 26/1)\|Veflen]]. Den 19. juli 1740 fikk han skjøte på Grimerud av sin far. Det var skifte etter Anders i 1751 for 3 skippund tg., takst 700 riksdaler. De fikk barna:

	# Erik, neste eier etter sin stefar		# Erik, neste eier etter sin stefar
	# Even~~, 18/7~~ 1745-~~63.~~		# Even (1745-1763)
	# Margrete, dp. 1/8 1741.		# Margrete, dp. 1/8 1741.

	Enken Karen Evensdatter ble gift igjen i 1752 med '''Jens Engebretsen''' (1716-1790) fra Vie. Den 15. november 1752 fikk Jens avkall fra Rasmus Eriksen fra Dælin og fra Anders Eriksens barn.		Enken Karen Evensdatter ble gift igjen i 1752 med '''Jens Engebretsen''' (1716-1790) fra Vie. Den 15. november 1752 fikk Jens avkall fra Rasmus Eriksen fra Dælin og fra Anders Eriksens barn.

	'''Erik Andersen''' (1739-1797) fikk skjøte fra sin stefar for halvparten av gården i 1761. Erik giftet seg i 1762 med Kari Finnsdatter (1734-) fra [[Petlund (Stange gnr. 20/1)\|Petlund]]. De fikk barna:		'''Erik Andersen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000000203896\|Erik Andersen}}</ref> (1739-1797) fikk skjøte fra sin stefar for halvparten av gården i 1761. Erik giftet seg i 1762 med Kari Finnsdatter (1734-) fra [[Petlund (Stange gnr. 20/1)\|Petlund]]. De fikk barna:

	# Anders (1768-) gift 1794 med Anne Pedersdatter (1777-) fra [[Nøkleby (Stange gnr. 117/1)\|Nøkleby]].		# Anders (1768-) gift 1794 med Anne Pedersdatter (1777-) fra [[Nøkleby (Stange gnr. 117/1)\|Nøkleby]].
Linje 116:		Linje 116:
	Den 24. mars 1774 fikk Erik skjøte fra sin stefar for den annen halvdel. Da eide han hele Grimerud.		Den 24. mars 1774 fikk Erik skjøte fra sin stefar for den annen halvdel. Da eide han hele Grimerud.

	'''Anders Eriksen''' (~~1678~~-) ble gift med Anne Pedersdatter (~~177~~-) fra Nøkleby. Han fikk skjøte den 21. februar 1789 fra sin far for 1600 riksdaler. Anders er brukeren ved folketellingen 1801. Hans mor, Kari Finnsdatter, er i føderåd. Konas ugifte bror, Peder Pedersen (ca. 1781-) bor også hos dem. I 1801 hadde Anders og Anne tre tjenestepiker hos seg på gården. Det var også en husmannsplass på gården. Anders og Anne hadde barna:		'''Anders Eriksen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000001743308\|Anders Eriksen}}</ref> (1768-) ble gift med Anne Pedersdatter (1777-) fra Nøkleby. Han fikk skjøte den 21. februar 1789 fra sin far for 1600 riksdaler.

	# Erik Andersen (1795-)~~, til Dal i Ullensaker.~~		Ved skjøte 14/4 1795 solgte Anders Eriksen til '''Kristoffer Mikkelsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000001824291\|Kristoffer Mikkelsen}}</ref> (1766-) fra [[Arstad (Stange gnr. 17)\|Arstad]] for 2800 riksdaler og føderåd til bestemor Karen Evensdatter og foreldrene Erik Andersen og Kari Finnsdatter.

			Ved skjøte 11/7 1797 solgte Kristofer tilbake til '''Anders Eriksen''', som da bodde på Nøkleby, for 3060 riksdaler. Anders er brukeren ved folketellingen 1801. Hans mor, Kari Finnsdatter, er i føderåd. Konas ugifte bror, Peder Pedersen (ca. 1781-) bor også hos dem. I 1801 hadde Anders og Anne tre tjenestepiker hos seg på gården. Det var også en husmannsplass på gården. Anders og Anne Pedersdatter hadde barna:

			# Erik Andersen (1795-)
	# Kari Andersdatter (1796-)		# Kari Andersdatter (1796-)
	# Kirsti Andersdatter (1803-)		# Kirsti Andersdatter (1803-)

	Ved skjøte 14/4 1795 solgte Anders Eriksen til '''Kristofer Mikkelsen fra [[Arstad (Stange gnr. 17)\|Arstad]]''' for 2800 riksdaler og føderåd til bestemor Karen Evensdatter og foreldrene Erik Andersen og Kari Finnsdatter.		Kristofer Mikkelsen kjøpte i 1798 halvdelen i lille Lundgård.

	~~Ved skjøte 11/7 1797 solgte Kristofer til '''Anders Eriksen fra Nøkleby''' for 3060 riksdaler.~~ Kristofer Mikkelsen kjøpte i 1798 halvdelen i lille Lundgård~~. I 1801 hadde Anders Eriksen 1 husmann og 3 tjenestefolk~~.

	I 1803 solgte Anders Eriksen til '''Anders Gulbrandsen (1766-) fra Bakstad i Vallset~~'''~~. Anders Eriksen flyttet så til Dal i Ullensaker. Anders var gift med Oliv Syversdatter. De hadde barna:		I 1803 solgte Anders Eriksen til '''Anders Gulbrandsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000008371131\|Anders Gulbrandsen}}</ref> (1766-) fra Bakstad i Vallset. Anders Eriksen flyttet så til Dal i Ullensaker. Anders G. var gift med Oliv Syversdatter. De hadde barna:

	# Ingeborg, f. 1790,		# Ingeborg, f. 1790,

Randihagen på 13. jan. 2023 kl. 07:26

2023-01-13T07:26:44Z

Vis endringer

Randihagen på 13. jan. 2023 kl. 06:14

2023-01-13T06:14:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 06:14
Linje 24:		Linje 24:

	"En Kniv af Flint, tveegget, med firkantet, regelmæssigt tilhugget Haandfang; hele Længden har været omtr. 7 Tr., men Odden er afbrudt, saa at det nu tilbageværende udgjør en Længde af kun henved 5 Tr., deraf Haandfanget noget over 3 Tr.; Bladets største Brede henved 11/2 T.; vel arbeidet; funden lige under Jordoverfladen, ved Opdyrkelsen af et Stykke Skovland, paa Gaarden Grimerud, Stange Prgd., Hedemarkens Amt."		"En Kniv af Flint, tveegget, med firkantet, regelmæssigt tilhugget Haandfang; hele Længden har været omtr. 7 Tr., men Odden er afbrudt, saa at det nu tilbageværende udgjør en Længde af kun henved 5 Tr., deraf Haandfanget noget over 3 Tr.; Bladets største Brede henved 11/2 T.; vel arbeidet; funden lige under Jordoverfladen, ved Opdyrkelsen af et Stykke Skovland, paa Gaarden Grimerud, Stange Prgd., Hedemarkens Amt."

			I 1869 ble det også funnet tre eneggede sverd fra eldre jernalder (500 f.Kr-1100 e.Kr).

			* "Enegget Sværd af Jern, af den i yngre Jernalder almindelige Form, meget bredt og svært, uden Hjalt. Klingens Længde 28", dens største Bredde 2½"; Tangens længde 5½". Ret vel bevaret."
			* "Enegget Sværd af Jern af ganske usædvanlig Form, med ret Eg og Ryggen stærkt krummet henimod Odden, uden Hjalt. Klingens Længde 27" og største Bredde 2⅓"; det bredeste Sted er ikke langt fra Odden, der hvor Ryggens Krumning begynder. Tangens Længde er nu kun vel 4", men synes oprindelig at have været større."
			* "Enegget Sværd af Jern, af samme Form som foregaaende No., men lidt mindre. Klingens Længde 25", største Bredde 2". Af Tangen er kun et Stykke paa 2¾" tilbage."

	== Eiere og oppsittere frem til 1709 ==		== Eiere og oppsittere frem til 1709 ==

Randihagen på 12. jan. 2023 kl. 21:46

2023-01-12T21:46:25Z

Vis endringer

Randihagen på 12. jan. 2023 kl. 17:35

2023-01-12T17:35:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 17:35
Linje 83:		Linje 83:

	== Eiere og brukere fra 1709 ==		== Eiere og brukere fra 1709 ==
	~~<blockquote>Under arbeid</blockquote>~~'''Jon Iversen Tangen''' (1773-1837) kjøpte gården 1.6.1812. Han bygde opp alle husene på Grimerud. Han var gift 1811 med Berte Kristensdatter (-1859) fra Ringnes. Etter mannens død i 1837, satt hun i uskiftet bo i 20 år til hun døde. De hadde barna:		'''Jon Iversen Tangen''' (1773-1837) kjøpte gården 1.6.1812. Han bygde opp alle husene på Grimerud. Han var gift 1811 med Berte Kristensdatter (-1859) fra Ringnes. Etter mannens død i 1837, satt hun i uskiftet bo i 20 år til hun døde. De hadde barna:

	# Iver Jonsen (1813-1859), se neste bruker.		# Iver Jonsen (1813-1859), se neste bruker.

Randihagen på 11. jan. 2023 kl. 21:22

2023-01-11T21:22:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 21:22
Linje 9:		Linje 9:
	\| bilde = Grimerud i Sbb.JPG		\| bilde = Grimerud i Sbb.JPG
	\| type = Gård		\| type = Gård
			\| altnavn = Grimmerødt (1528)
	}}		}}

Linje 15:		Linje 16:
	== Navnet ==		== Navnet ==
	Språkforskeren Jöran Sahlgren har undersøkt danske og svenske stedsnavn og mener at stedsnavn som starter på Grim- kommer av det gammelnorske ordet «gríma», som betyr blant annet ''grime'' eller ''maske''<ref>''Det er vår egen by''. Utg. Oslo kommune. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030920001}}.</ref>''.'' Dette hadde betydningen ''stripe'' eller ''merke'' og som på svensk og dansk ble brukt om grensemerker innhogd i trær. Det er derfor rimelig å anta at Grimerud opprinnelig var en rydning der det var en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.		Språkforskeren Jöran Sahlgren har undersøkt danske og svenske stedsnavn og mener at stedsnavn som starter på Grim- kommer av det gammelnorske ordet «gríma», som betyr blant annet ''grime'' eller ''maske''<ref>''Det er vår egen by''. Utg. Oslo kommune. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030920001}}.</ref>''.'' Dette hadde betydningen ''stripe'' eller ''merke'' og som på svensk og dansk ble brukt om grensemerker innhogd i trær. Det er derfor rimelig å anta at Grimerud opprinnelig var en rydning der det var en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.

			I Stange bygdebok hevdes det at Grimerud kommer av kvinnenavnet Grima, som fantes i Island på 1000-tallet.

	== Arkeologiske funn ==		== Arkeologiske funn ==
	[[Fil:C2589.jpg\|venstre\|miniatyr\|~~157x157pk~~\|Dolk av flint.]]		[[Fil:C2589.jpg\|venstre\|miniatyr\|131x131px\|Dolk av flint.]]
	Under oppdyrking av et stykke skogland på Grimerud, ble det funnet en flintdolk fra senneolitikum (ca. 2400-1800 f.Kr)<ref>[https://digitaltmuseum.no/0210211934487/dolk Dolk funnet på Grimerud i Stange] hos {{Digitalt museum}}</ref>. Det er vanlig å finne flintdolker fra denne tiden.		Under oppdyrking av et stykke skogland på Grimerud, ble det funnet en flintdolk fra senneolitikum (ca. 2400-1800 f.Kr)<ref>[https://digitaltmuseum.no/0210211934487/dolk Dolk funnet på Grimerud i Stange] hos {{Digitalt museum}}</ref>. Det er vanlig å finne flintdolker fra denne tiden.

Linje 24:		Linje 27:
	== Eiere og oppsittere frem til 1709 ==		== Eiere og oppsittere frem til 1709 ==
	I Stange bygdebok antydes det at gårdene Grimerud, Hosmestad, Lille Hverven og Åsterud kan ha vært én gård under Hverven.		I Stange bygdebok antydes det at gårdene Grimerud, Hosmestad, Lille Hverven og Åsterud kan ha vært én gård under Hverven.

			Selv om de fleste rud-gårdene ble ryddet i nyrydningsperioden etter ca. år 1100, kan både Grimerud og den tidligere gården Muserud ha blitt ryddet på 1000-tallet.<ref>Ødegaard, Svein-Erik: ''Under konge og kirke''. Utg. Stange historielag. no. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061448503}}.</ref>

	Grimerud var en [[fullgård]] etter de gamle [[Leksikon:Gårdklasser\|gårdsklassene]]. Bonden på Grimerud var blant de best holdne bøndene i Stange. Han drev med ekstra arbeidshjelp og hadde jordegods i tillegg.		Grimerud var en [[fullgård]] etter de gamle [[Leksikon:Gårdklasser\|gårdsklassene]]. Bonden på Grimerud var blant de best holdne bøndene i Stange. Han drev med ekstra arbeidshjelp og hadde jordegods i tillegg.
Linje 49:		Linje 54:
	\|-		\|-
	\|1647-54		\|1647-54
	\|Peder Mogensen på Nordvi		\|Peder Mogensen Handingmann på Nordvi
	\|		\|I 1647 oppgis at Grimerud var skattefri fordi den "besittes og brukes av velbårne Peder Mogensen". Grimerud var altså et direkte underbruk til Nordvi på dette tidspunktet.
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 65:		Linje 70:
	\|1664		\|1664
	\|Christen Pedersen (-1671)		\|Christen Pedersen (-1671)
	\|Gården var skrivergård. Skyld 3 ~~skpd~~.		\|Gården var skrivergård. Skyld 3 skippund.
	\|		\|
	\|-		\|-

Randihagen på 11. jan. 2023 kl. 18:57

2023-01-11T18:57:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 18:57
Linje 69:		Linje 69:
	\|-		\|-
	\|1669-1697		\|1669-1697
	\|Enevold Skaktavl (1627-1702)		\|Enevold Skaktavl<ref>''Å minnes de døde''. Utg. Cappelen Damm akademisk. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110448628}}.</ref> (1627-1702)
	\|Ved matrikuleringen 1669. "Engene i jordene såvel som utengene er meget skrene, kan ved rødning noget forbedres. En ringe hage til, sameierskog med [[Hosmestad (Stange gnr. 52/1)\|Hosmestad]], lille Hverven og [[Åsterud (Stange gnr. 49/1)\|Åsterud]] hvori intet tjenlig uten til gjerdefang."		\|Ved matrikuleringen 1669. "Engene i jordene såvel som utengene er meget skrene, kan ved rødning noget forbedres. En ringe hage til, sameierskog med [[Hosmestad (Stange gnr. 52/1)\|Hosmestad]], lille Hverven og [[Åsterud (Stange gnr. 49/1)\|Åsterud]] hvori intet tjenlig uten til gjerdefang."

Randihagen på 11. jan. 2023 kl. 17:59

2023-01-11T17:59:23Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}{{Infoboks gard
+{{Infoboks gard
 | navn = Grimerud
 | sted = Stange
@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 == Navnet ==
-Ifølge Stange bygdebok<ref>{{Stange bygdebok I}}</ref> kommer Grimurud av kvinnenavnet Grima. Navnet forekommer allerede i det 10. århundre på Island.
+Språkforskeren Jöran Sahlgren har undersøkt danske og svenske stedsnavn og mener at stedsnavn som starter på Grim- kommer av det gammelnorske ordet «gríma», som betyr blant annet ''grime'' eller ''maske''<ref>''Det er vår egen by''. Utg. Oslo kommune. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030920001}}.</ref>''.'' Dette hadde betydningen ''stripe'' eller ''merke'' og som på svensk og dansk ble brukt om grensemerker innhogd i trær. Det er derfor rimelig å anta at Grimerud opprinnelig var en rydning der det var en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.
-== Eiere og brukere ==
+== Arkeologiske funn ==
-'''Jon Iversen Tangen''' (1773-1837) kjøpte gården 1.6.1812. Han bygde opp alle husene på Grimerud. Han var gift 1811 med Berte Kristensdatter (-1859) fra Ringnes. Etter mannens død i 1837, satt hun i uskiftet bo i 20 år til hun døde. De hadde barna:
+[[Fil:C2589.jpg|venstre|miniatyr|157x157pk|Dolk av flint.]]
 # Iver Jonsen (1813-1859), se neste bruker.