Grimstadbanen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:23

2023-04-21T07:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:23
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:~~jernbane]]~~		[[Kategori:Jernbane]]
	~~[[Kategori:samferdsel og kommunikasjon~~]]
	[[Kategori:Etableringer i 1907]]		[[Kategori:Etableringer i 1907]]
	[[Kategori:Opphør i 1961]]		[[Kategori:Opphør i 1961]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-30T10:58:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 10:58
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Etableringer i 1907]]		[[Kategori:Etableringer i 1907]]
	[[Kategori:Opphør i 1961]]		[[Kategori:Opphør i 1961]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* Omtale i 1911 */

2021-04-25T18:47:35Z

Omtale i 1911

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 18:47
Linje 42:		Linje 42:
	I en lokal turisthåndbok<ref>Utgitt av Grimstad og omegns turistkomite i 1911, her fra Olaf Ingebretsens "Mellom Lunde og Sira : festskrift for Jernbanepersonalets interessekontor Kristiansand, 75 års jubileum : 1925-2000", utg 2000</ref> beskrives traseen slik:		I en lokal turisthåndbok<ref>Utgitt av Grimstad og omegns turistkomite i 1911, her fra Olaf Ingebretsens "Mellom Lunde og Sira : festskrift for Jernbanepersonalets interessekontor Kristiansand, 75 års jubileum : 1925-2000", utg 2000</ref> beskrives traseen slik:
	<blockquote>		<blockquote>
	""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved Deidalen til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen"		""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved [[Deidalen]] til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen"
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Omtale i 1911 */

2021-04-25T18:47:17Z

Omtale i 1911

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 18:47
Linje 40:		Linje 40:

	== Omtale i 1911 ==		== Omtale i 1911 ==
	I en lokal turisthåndbok<ref>Utgitt av Grimstad og omegns turistkomite i 1911, her fra Olaf Ingebretsens "Mellom Lunde og Sira : festskrift for Jernbanepersonalets interessekontor Kristiansand, 75 års jubileum : 1925-2000", utg 2000</ref>:		I en lokal turisthåndbok<ref>Utgitt av Grimstad og omegns turistkomite i 1911, her fra Olaf Ingebretsens "Mellom Lunde og Sira : festskrift for Jernbanepersonalets interessekontor Kristiansand, 75 års jubileum : 1925-2000", utg 2000</ref> beskrives traseen slik:
	<blockquote>		<blockquote>
	""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved Deidalen til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen"		""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved Deidalen til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen"

Jarl V. Erichsen: /* Forarbeid og minner */

2021-04-25T18:46:45Z

Forarbeid og minner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 18:46
Linje 38:		Linje 38:

	Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 19/12/1889</ref>		Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 19/12/1889</ref>

			== Omtale i 1911 ==
			I en lokal turisthåndbok<ref>Utgitt av Grimstad og omegns turistkomite i 1911, her fra Olaf Ingebretsens "Mellom Lunde og Sira : festskrift for Jernbanepersonalets interessekontor Kristiansand, 75 års jubileum : 1925-2000", utg 2000</ref>:
			<blockquote>
			""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved Deidalen til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen"
			</blockquote>

	{{grimstad-samferdsel_knapperad}}		{{grimstad-samferdsel_knapperad}}

Steinar Bunæs: Ordnet lenker.

2017-05-22T19:25:19Z

Ordnet lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2017 kl. 19:25
Linje 19:		Linje 19:
	</blockquote>		</blockquote>

	"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av [[Stortinget]] som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som [[Setesdalsbanen]]. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og [[Rise stasjon\|Rise]] som var banens endestasjon, skulle senere bli [[~~Statsbanens~~]] stasjon på Arendal-Åmlibanen.		"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av [[Stortinget]] som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som [[Setesdalsbanen]]. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og [[Rise stasjon\|Rise]] som var banens endestasjon, skulle senere bli [[NSB]]s stasjon på Arendal-Åmlibanen.

	Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til [[normalspor]], for å kunne korrespondere skikkelig med [[Arendalsbanen]] og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. [[Paul Due]]s fine stasjonsbygning i [[Grimstad]] ble revet ca. 1980 for å gi plass til en bussterminal."		Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]], for å kunne korrespondere skikkelig med [[Arendalsbanen]] og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. [[Paul Due]]s fine stasjonsbygning i [[Grimstad]] ble revet ca. 1980 for å gi plass til en bussterminal."

	Grimstadbanen:		Grimstadbanen:

Steinar Bunæs: Redigering og supplering.

2017-05-22T08:07:30Z

Redigering og supplering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2017 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Treungenbanen Grimstadbanen.jpg\|Treungenbanens nedre del med Grimstadbanen.\|Fra Stortingsproposisjon 1898}}
	{{thumb\|19120215 tiden Jernbaneannonse Arendal.JPG\|Annonse for togtrafikken ved Arendal stasjon\|Avisen Tiden 15/2/1912}}		{{thumb\|19120215 tiden Jernbaneannonse Arendal.JPG\|Annonse for togtrafikken ved Arendal stasjon\|Avisen Tiden 15/2/1912}}

	'''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i 1907. ~~Banen~~ var ~~opprinnelig privat~~, ~~men~~ i ~~1912~~ ble ~~den overtatt~~ av ~~staten~~. ~~Grimstadbanen~~ ble ~~nedlagt~~ i 1961.		'''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i [[1907]] som [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] privatbane mellom [[Grimstad stasjon]] og [[Rise stasjon]] på [[Arendalsbanen]], eller [[Treungenbanen]], en strekning på vel 22 km. [[NSB]] overtok i [[1912]], og i [[1936]] ble banen lagt om til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]], like etter Arendalsbanen. Mellomstasjoner (stoppesteder) var Rykene, Fjære og Roresanden.

			Som kartet viser gikk Grimstadbanens trasé ut av Grimstad i en stor bue rundt byen. Det gjorde at avstanden til Rykene og Rise ble forholdsvis stor, dessuten var ikke standarden spesielt god, og togbytter måtte til. Banen ble derfor aldri et attraktivt tilbud selv mellom to byer av en viss størrelse. Nedleggelse ble vurdert allerede på [[1930-tallet]], og i [[1961]] var nedleggelsen et faktum. Skinnene ble fjernet, og en del av strekningen er i dag bilvei.

	I "Nedenes Amt" (Amund Helland 1904) omtales denne banen:		I "Nedenes Amt" (Amund Helland 1904) omtales denne banen:
Linje 27:		Linje 30:

	[[Brikt Jensen]] forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var [[Kristofer Uppdal]]. Uppdal er nok mer kjent som dikter.		[[Brikt Jensen]] forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var [[Kristofer Uppdal]]. Uppdal er nok mer kjent som dikter.
			Les mer i [[Grimstadbanen 1915]].

	==Forarbeid og minner==		==Forarbeid og minner==

Jarl V. Erichsen på 11. jul. 2016 kl. 08:02

2016-07-11T08:02:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|19120215 tiden Jernbaneannonse Arendal.JPG\|Annonse for togtrafikken ved Arendal stasjon\|Avisen Tiden 15/2/1912}}

	'''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i 1907. Banen var opprinnelig privat, men i 1912 ble den overtatt av staten. Grimstadbanen ble nedlagt i 1961.		'''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i 1907. Banen var opprinnelig privat, men i 1912 ble den overtatt av staten. Grimstadbanen ble nedlagt i 1961.

Kallrustad: Kategorier

2016-07-11T06:23:32Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 06:23
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:jernbane]]		[[Kategori:jernbane]]
	[[Kategori:samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori:samferdsel og kommunikasjon]]
			[[Kategori:Etableringer i 1907]]
			[[Kategori:Opphør i 1961]]

Jarl V. Erichsen på 10. jul. 2016 kl. 18:24

2016-07-10T18:24:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2016 kl. 18:24
Linje 7:		Linje 7:
	Grimstad—Mæselbanen kommer til at gaa fra en station nær Grimstad havn og svinger derfra om Sølekilen, en grund bugt vest for byen, ind i en bækkedal, der om Tønnevold og Berge fører op til sletterne ved Gjerbrøndene. Her sænker banen sig ned et kort fald til Rorevatn, hvis strand følges nordover til gaarden Deidalen. Den fjerner sig saa atter fra vandet og gaar østlig hen mod Fjære kirke. Banen gaar over Nidelven ned Krokmoen og nordover paa østsiden af Nidelven til Mæsel.		Grimstad—Mæselbanen kommer til at gaa fra en station nær Grimstad havn og svinger derfra om Sølekilen, en grund bugt vest for byen, ind i en bækkedal, der om Tønnevold og Berge fører op til sletterne ved Gjerbrøndene. Her sænker banen sig ned et kort fald til Rorevatn, hvis strand følges nordover til gaarden Deidalen. Den fjerner sig saa atter fra vandet og gaar østlig hen mod Fjære kirke. Banen gaar over Nidelven ned Krokmoen og nordover paa østsiden af Nidelven til Mæsel.
	:		:
	Som stationer er nævnt: Fjæremoen (nær Fjære kirke), Spedalen, Bjørnetraadalen, Kroken (nær Nidelven), Lindtveid (paa Øiestadsiden), Stene, Lodesøl og Rise, hvor station deles med ~~Aren~~		Som stationer er nævnt: Fjæremoen (nær Fjære kirke), Spedalen, Bjørnetraadalen, Kroken (nær Nidelven), Lindtveid (paa Øiestadsiden), Stene, Lodesøl og Rise, hvor station deles med Arendal—Aamlibanen, og hvorfra fællesspor benyttes til det 1 km. ovenfor beliggende Mæsel, Grimstadbanens endepunkt, hvor et sidespor paa 250 m. fører ned til Nidelvens bred.
	~~dal—Aamlibanen~~, og hvorfra fællesspor benyttes til det 1 km. ~~oven-~~		:
	~~for~~ beliggende Mæsel, Grimstadbanens endepunkt, hvor et sidespor		Banen er hovedsagelig beregnet paa tømmertransport og trænger to landsætningsapparater for trælast, et ved Rorevatn (sidespor Gjerbrøndene—Rorevatn) og et ved Mæsel. Den faar to tunneler, en ved bygrændsen og en ved overgangen over Nidelven.
	paa 250 m. fører ned til Nidelvens bred.		:
	Banen er hovedsagelig beregnet paa tømmertransport og		Ved storthingsbeslutning af 20de mai 1899 er bevilget som tilskud af statskassen 368 000 kr. til en tertierjernbane Grimstad—Mæsel i Froland. Banen antages at ville koste 736 000 kr., saa at halvdelen er statsbidrag.
	trænger to landsætningsapparater for trælast, et ved Rorevatn
	(sidespor Gjerbrøndene—Rorevatn) og et ved Mæsel. Den faar to
	tunneler, en ved bygrændsen og en ved overgangen over Nidelven.
	Ved storthingsbeslutning af 20de mai 1899 er bevilget som
	tilskud af statskassen 368 000 kr. til en tertierjernbane ~~Grimstad~~
	~~—Mæsel~~ i Froland. Banen antages at ville koste 736 000 kr.,
	saa at halvdelen er statsbidrag.
	</blockquote>		</blockquote>