Grini (gård i Vestre Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. sep. 2022 kl. 12:32

2022-09-21T12:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 12:32
Linje 25:		Linje 25:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Grini kalkovn Bærum.jpg\|''Grini Kalkbrug'' ble startet i 1874, og anlegget solgt til nedriving i 1920-åra.\|[[Finn Lønnå]]/[[Bærum bibliotek]]}}
	Dette var en [[fullgård]] som på 1400-tallet delvis lå under [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. På 1600-tallet lå den under [[Nesøygodset]] og frem til 1758 under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Grinibekken fra [[Tanumåsen (Bærum)\|Tanumåsen]] til [[Sandvikselva]] dannet gårdens sørgrense mot [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård.		Dette var en [[fullgård]] som på 1400-tallet delvis lå under [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. På 1600-tallet lå den under [[Nesøygodset]] og frem til 1758 under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Grinibekken fra [[Tanumåsen (Bærum)\|Tanumåsen]] til [[Sandvikselva]] dannet gårdens sørgrense mot [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård.

Linje 31:		Linje 32:
	I 1826 hadde Grinigårdene 252 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.		I 1826 hadde Grinigårdene 252 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.

	På Grini var det en gammel [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|bondekalkovn]] som er avvmerket på kart fra 1825, og den lå omtrent samme sted hvor ''Grini Kalkbrug'' ble oppført i 1874. Den lå ved krysset [[Skuiveien]]/[[Åses vei (Bærum)\|Åses vei]], og ble solgt til nedrivning i 1920-åra. Ovenfor plassen Høibak lå en smie, kalt Smedstua.		På Grini var det en gammel [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|bondekalkovn]] som er avvmerket på kart fra 1825, og den lå omtrent samme sted hvor ''Grini Kalkbrug'' ble oppført i 1874. Den lå ved krysset [[Skuiveien]]/[[Åses vei (Bærum)\|Åses vei]], og ble solgt til nedrivning i 1920-åra.

			Ovenfor plassen Høibak lå en smie, kalt Smedstua.

	== Nordre og Søndre Grini ==		== Nordre og Søndre Grini ==

PaulVIF: /* Historie */

2022-09-21T11:30:58Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 11:30
Linje 31:		Linje 31:
	I 1826 hadde Grinigårdene 252 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.		I 1826 hadde Grinigårdene 252 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.

	På Grini var det en gammel [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|bondekalkovn]], og ~~i 1874 ble~~ ''Grini ~~Kalkbruk~~'' ~~satt~~ i ~~gang~~. Den lå ved krysset Skuiveien/Åses vei, og ble solgt til nedrivning ~~ca.~~ 1920. Ovenfor plassen Høibak lå en smie, kalt Smedstua.		På Grini var det en gammel [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|bondekalkovn]] som er avvmerket på kart fra 1825, og den lå omtrent samme sted hvor ''Grini Kalkbrug'' ble oppført i 1874. Den lå ved krysset [[Skuiveien]]/[[Åses vei (Bærum)\|Åses vei]], og ble solgt til nedrivning i 1920-åra. Ovenfor plassen Høibak lå en smie, kalt Smedstua.

	== Nordre og Søndre Grini ==		== Nordre og Søndre Grini ==

PaulVIF på 19. aug. 2020 kl. 08:22

2020-08-19T08:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Grini		\| navn = Grini
	\| bilde =		\| bilde = Grini Vestre Bærum.png
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Gården med kvinnehjemmet.{{byline\|[[Akershus fylkesmuseum]]\|1930}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:55Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 47		\| gnr = 47
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Nordre og Søndre Grini */

2017-10-19T15:17:26Z

Nordre og Søndre Grini

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 15:17
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre og Søndre Grini ==		== Nordre og Søndre Grini ==

	I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)\|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». ~~Navnetendringen~~ fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.		I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)\|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navneendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.

	I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.		I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.

PaulVIF: /* Nordre og Søndre Grini */

2017-10-19T15:16:08Z

Nordre og Søndre Grini

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 15:16
Linje 39:		Linje 39:
	I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.		I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.

	Da [[andre verdenskrig]] var over, ble det pålagt å stenge [[Lebensborn]]-hjemmet på [[Godthaab (Bærum)\|Godthaab]]. De fleste barna ble adoptert bort, men 20 barn som ble erklært for å ha psykisk utviklingshemming ble plassert på det tidligere kvinnehjemmet på Grini, da [[Emma Hjorths Hjem]] var fullt, men lå like i nærheten. Da hadde kvinnehjemmet ni ~~beborere~~, hvorav seks var egnet til overføring til Emma Hjorts hjem.		Da [[andre verdenskrig]] var over, ble det pålagt å stenge [[Lebensborn]]-hjemmet på [[Godthaab (Bærum)\|Godthaab]]. De fleste barna ble adoptert bort, men 20 barn som ble erklært for å ha psykisk utviklingshemming ble plassert på det tidligere kvinnehjemmet på Grini, da [[Emma Hjorths Hjem]] var fullt, men lå like i nærheten. Da hadde kvinnehjemmet ni beboere, hvorav seks var egnet til overføring til Emma Hjorts hjem.

	Grini er utparsellert til boliger.		Grini er utparsellert til boliger.

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:09

2017-10-19T14:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:09
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Nordre og Søndre Grini */

2017-10-18T16:46:58Z

Nordre og Søndre Grini

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 16:46
Linje 37:		Linje 37:
	I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)\|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navnetendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.		I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)\|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navnetendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.

	~~som senere ble omdannet til [[Emma Hjorths Hjem]].~~ I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker. Grini er utparsellert til boliger.		I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.

			Da [[andre verdenskrig]] var over, ble det pålagt å stenge [[Lebensborn]]-hjemmet på [[Godthaab (Bærum)\|Godthaab]]. De fleste barna ble adoptert bort, men 20 barn som ble erklært for å ha psykisk utviklingshemming ble plassert på det tidligere kvinnehjemmet på Grini, da [[Emma Hjorths Hjem]] var fullt, men lå like i nærheten. Da hadde kvinnehjemmet ni beborere, hvorav seks var egnet til overføring til Emma Hjorts hjem.

			Grini er utparsellert til boliger.

	== Småbruk utskilt fra Grini ==		== Småbruk utskilt fra Grini ==

PaulVIF: /* Nordre og Søndre Grini */

2017-10-18T15:48:36Z

Nordre og Søndre Grini

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 15:48
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre og Søndre Grini ==		== Nordre og Søndre Grini ==

	I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til ~~''Kvindehjemmet''~~ i [[Kristiania]], som senere ble omdannet til [[Emma Hjorths Hjem]]. I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker. Grini er utparsellert til boliger.		I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)\|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navnetendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.

			som senere ble omdannet til [[Emma Hjorths Hjem]]. I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker. Grini er utparsellert til boliger.

	== Småbruk utskilt fra Grini ==		== Småbruk utskilt fra Grini ==

PaulVIF: /* Kilder */

2017-10-18T15:25:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 15:25
Linje 72:		Linje 72:
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
	*[https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/mai-2010-kvindehjemmet-pa-grini.pdf Kvindehjemmet på Grini], Bærum kommune		*[https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/mai-2010-kvindehjemmet-pa-grini.pdf Kvindehjemmet på Grini], Bærum kommune
			*[https://snl.no/Magdalenahjem Magdalenahjem] på [[Store norske leksikon]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.89731388367956\|N\|10.485855004199225\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.89731388367956\|N\|10.485855004199225\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]