Grini fangeleir - Sideversjonshistorikk

Leharu: Rettet linken til Griniveien

2023-08-30T23:05:44Z

Rettet linken til Griniveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 23:05
Linje 168:		Linje 168:
	Begge de to brukene Øvre og Nedre Ilen, som begge lå innenfor leirens ytre gjerde, ble tatt ibruk som gårdsbruk og matforsyning for leiren, med store jorder og drivhus, både oppdyrkning og husdyrhold. Byggingen av drivhusene ble påbegynt sommeren 1942.		Begge de to brukene Øvre og Nedre Ilen, som begge lå innenfor leirens ytre gjerde, ble tatt ibruk som gårdsbruk og matforsyning for leiren, med store jorder og drivhus, både oppdyrkning og husdyrhold. Byggingen av drivhusene ble påbegynt sommeren 1942.

	Etter hvert som leiren vokste, ble også nabogården [[Nordli (Bærum gnr. 21/15)\|Nordli]] langs [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] rekvirert i juni 1942, og det ble bygget vei fra leiren til Nordli, med bru over [[Østernbekken]]. Også jorder fra de andre nabogårdene [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] ble også rekvirert, tilsammen utgjorde denne utvidelsen rundt 450 [[dekar]].		Etter hvert som leiren vokste, ble også nabogården [[Nordli (Bærum gnr. 21/15)\|Nordli]] langs [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] rekvirert i juni 1942, og det ble bygget vei fra leiren til Nordli, med bru over [[Østernbekken]]. Også jorder fra de andre nabogårdene [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] ble også rekvirert, tilsammen utgjorde denne utvidelsen rundt 450 [[dekar]].

	Nordli gård var i ganske dårlig forfatning, og det ble satt igang en omfattende oppussing av hovedhuset og noen av driftsbygningene. Da dette ble i orden, flyttet den tyske sjefen og seks fanger inn på gården. Fangene bodde på et eget rom på låven og hadde det svært fritt.		Nordli gård var i ganske dårlig forfatning, og det ble satt igang en omfattende oppussing av hovedhuset og noen av driftsbygningene. Da dette ble i orden, flyttet den tyske sjefen og seks fanger inn på gården. Fangene bodde på et eget rom på låven og hadde det svært fritt.

Stigrp: /* Fanger */ legger til fange Helge Imerslund

2023-08-27T08:09:29Z

Fanger: legger til fange Helge Imerslund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2023 kl. 08:09
Linje 299:		Linje 299:
	* [[Alf Haaland]]		* [[Alf Haaland]]
	* [[Johan Haanes]]		* [[Johan Haanes]]
			* [[Helge Imerslund]]
	* [[Gunnar Jahn]]		* [[Gunnar Jahn]]
	* [[Leif Juster]]		* [[Leif Juster]]

PaulVIF: /* Fanger */

2023-08-08T10:55:05Z

Fanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:55
Linje 257:		Linje 257:
	{{Kolonner start\|4}}		{{Kolonner start\|4}}
	* [[Johannes Andenæs]]		* [[Johannes Andenæs]]
			* [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)\|Johan H. Andresen]]
	* [[Signy Arctander]]		* [[Signy Arctander]]
	* [[Reidar Aulie]]		* [[Reidar Aulie]]

Cnyborg på 21. jun. 2023 kl. 11:03

2023-06-21T11:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{portal\|Andre verdenskrig}}		{{portal\|Andre verdenskrig}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg\|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)\|Brunkollen]].\|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]\|1945}}</onlyinclude>{{thumb\|Grini fangeleir kart.png\|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. \|fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg\|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)\|Brunkollen]].\|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]\|1945}}</onlyinclude>{{thumb\|Grini fangeleir kart.png\|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. \|fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}
	'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk\|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig\|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby gård]] i [[Bærum\|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst\|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø\|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Espeland fangeleir\|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]]		<onlyinclude>'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk\|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig\|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby gård]] i [[Bærum\|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst\|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø\|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Espeland fangeleir\|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]]</onlyinclude>

	~~</onlyinclude>~~== Forhistorie ==		== Forhistorie ==
	<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.		<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.

Linje 239:		Linje 239:
	Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og [[Grenselos\|grenseloser]] som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.		Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og [[Grenselos\|grenseloser]] som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.

	~~<onlyinclude>~~Fra 1941 og fram til freden i [[1945]] ble totalt benyttet 19 788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,		Fra 1941 og fram til freden i [[1945]] ble totalt benyttet 19 788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,

	Tilsammen 786 grinifanger døde under krigen, enten mens de satt på Grini eller i forlengelsen av Grinioppholdet. Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland og tyskokkuperte områder.		Tilsammen 786 grinifanger døde under krigen, enten mens de satt på Grini eller i forlengelsen av Grinioppholdet. Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland og tyskokkuperte områder.
Linje 249:		Linje 249:
	Samtidig som at antallet fanger økte utover mot slutten av 1943, ble samholdet mellom dem stadig svekket. Den enkelte søkte sammen med andre fanger med bakgrunn tilsvarende sin egen, det være seg alder, bosted og yrke. Det utviklet seg et visst fangearistokrati, med lang ansiennitet og kjennskap til systemene og særlig til å skaffe seg mer mat. I mars 1944 var det lite igjen av samholdet, og nye fanger ble overlatt til seg selv, blant annet uten ekstra mattilførsel.		Samtidig som at antallet fanger økte utover mot slutten av 1943, ble samholdet mellom dem stadig svekket. Den enkelte søkte sammen med andre fanger med bakgrunn tilsvarende sin egen, det være seg alder, bosted og yrke. Det utviklet seg et visst fangearistokrati, med lang ansiennitet og kjennskap til systemene og særlig til å skaffe seg mer mat. I mars 1944 var det lite igjen av samholdet, og nye fanger ble overlatt til seg selv, blant annet uten ekstra mattilførsel.

	~~</onlyinclude>~~I 1946 kom boka ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.		I 1946 kom boka ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.

	Noen av fangene var:		Noen av fangene var:

Stigrp: /* Fanger */ Kolbjørn Fjeld

2023-06-17T21:29:49Z

Fanger: Kolbjørn Fjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:29
Linje 275:		Linje 275:
	* [[Sigurd Evensmo]]		* [[Sigurd Evensmo]]
	* [[Herman Fischer]]		* [[Herman Fischer]]
			* [[Kolbjørn Fjeld]]
	* [[Willy Fredlund]]		* [[Willy Fredlund]]
	* [[Knut Gard]]		* [[Knut Gard]]

Stigrp: /* Fanger */ Olav Johan Brænden

2023-06-17T19:33:24Z

Fanger: Olav Johan Brænden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 19:33
Linje 266:		Linje 266:
	* [[Jonas Brunvoll]]		* [[Jonas Brunvoll]]
	* [[Anton Wilhelm Brøgger]]		* [[Anton Wilhelm Brøgger]]
			* [[Olav Johan Brænden]]
	* [[Brynjulf Bull]]		* [[Brynjulf Bull]]
	* [[Francis Bull]]		* [[Francis Bull]]

Stigrp: /* Fanger */ legger til Sylvia Salvesen

2023-05-18T20:01:56Z

Fanger: legger til Sylvia Salvesen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 20:01
Linje 322:		Linje 322:
	* [[Hans Ryggen]]		* [[Hans Ryggen]]
	* [[Rudolf Falck Ræder]]		* [[Rudolf Falck Ræder]]
			* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]
	* [[Lauritz Sand]]		* [[Lauritz Sand]]
	* [[Per Dahm Seeberg (1887–1944)\|Per Dahm Seeberg]]		* [[Per Dahm Seeberg (1887–1944)\|Per Dahm Seeberg]]

PaulVIF: /* Fanger */

2023-05-17T20:42:05Z

Fanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2023 kl. 20:42
Linje 343:		Linje 343:
	* [[Kristian Welhaven]]		* [[Kristian Welhaven]]
	* [[Viggo Widerøe]]		* [[Viggo Widerøe]]
			* [[Fredrik Christian Wildhagen (1888–1971)\|Fredrik Christian Wildhagen]]
	* [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)\|Thomas Christian Wyller]]		* [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)\|Thomas Christian Wyller]]
	* [[Trygve Christian Wyller (1888–1960)\|Trygve Christian Wyller]]		* [[Trygve Christian Wyller (1888–1960)\|Trygve Christian Wyller]]

Kallrustad: /* Ungdomsavdelingen */

2023-05-08T10:42:42Z

Ungdomsavdelingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:42
Linje 198:		Linje 198:
	I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.		I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.

	I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS-mennene, men dette snudde etter hvert		I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS-mennene, men dette snudde etter hvert. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en '''J''' på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.
	. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en '''J''' på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.

	==Utekommandoer==		==Utekommandoer==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:28Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 198:		Linje 198:
	I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.		I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.

	I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS-mennene, men dette snudde ~~etterhvert~~. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en '''J''' på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.		I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS-mennene, men dette snudde etter hvert
			. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en '''J''' på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.

	==Utekommandoer==		==Utekommandoer==