Grip - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2022-08-19T11:43:22Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 11:43
Linje 73:		Linje 73:
	I 1886 gikk Brødrene Volckmar konkurs, og Grip ble overtatt av panthaverne Th. Fasting og O. Furu. Konkursboet leide i 1887 ut fiskeværet til [[Nicolay Volckmar]], sønnen til en av de to brødrene. Også i hans tid fortsatt værtvangen. Det ble faktisk verre, for mens det tidligere hadde vært samme pris i alle fiskevær, fikk fiskerne på Grip nå dårligere betaling enn andre. Volckmars begrunnelse var at Grip lå så nær Kristiansund at prisen måtte være lavere der. Fiskerne fortvilte over nok en endring i «spillereglene». Klagen de sendte inn gikk sin gang, og endte opp hos [[Væreierkommisjonen av 1884]], som var nedsatt for å granske forholdene i fiskeværene. Det kom ikke noe ut av klagen.		I 1886 gikk Brødrene Volckmar konkurs, og Grip ble overtatt av panthaverne Th. Fasting og O. Furu. Konkursboet leide i 1887 ut fiskeværet til [[Nicolay Volckmar]], sønnen til en av de to brødrene. Også i hans tid fortsatt værtvangen. Det ble faktisk verre, for mens det tidligere hadde vært samme pris i alle fiskevær, fikk fiskerne på Grip nå dårligere betaling enn andre. Volckmars begrunnelse var at Grip lå så nær Kristiansund at prisen måtte være lavere der. Fiskerne fortvilte over nok en endring i «spillereglene». Klagen de sendte inn gikk sin gang, og endte opp hos [[Væreierkommisjonen av 1884]], som var nedsatt for å granske forholdene i fiskeværene. Det kom ikke noe ut av klagen.

	I 1890 ble Grip solgt til det som skulle ble den siste væreieren, [[Ludvig Williamsen (1854–1924)\|Ludvig Williamsen]]. Bare to hus var i sjøleie, resten ble Williamsens eiendom. Samtidig jobba væreierkommisjonen med et forslag til ny lovgivning. Kommisjonen delte seg i et flertall og et mindretall, der mindretallet i stor grad sto på væreiernes side. Flertallet gikk inn for lovendringer, og det kom et ~~forlsag~~ om ny væreierlov. Det ble sanksjonert den 6. juli 1892. Med denne loven mista væreierne forkjøpsrett og salgsplikt, og leie skulle avtales mellom leietaker og væreier. Dersom husleia var urimelig høy kunne lensmann og fogd senke den etter skjønn. Det ble i de neste årene tatt opp langt mindre fisk enn i foregående tiår, men allikevel satt fiskerne igjen med betydelig mer penger. Dårlig fiske førte altså ikke lenger til fattigdom for dem – tidligere hadde væreieren tatt ut det han skulle ha, og fiskerne ble sittende med en slikk og ingenting når det var vanskelige tider. Det var tydelig at væreiernes forkjøpsrett hadde vært dypt urettferdig mot fiskerne.		I 1890 ble Grip solgt til det som skulle ble den siste væreieren, [[Ludvig Williamsen (1854–1924)\|Ludvig Williamsen]]. Bare to hus var i sjøleie, resten ble Williamsens eiendom. Samtidig jobba væreierkommisjonen med et forslag til ny lovgivning. Kommisjonen delte seg i et flertall og et mindretall, der mindretallet i stor grad sto på væreiernes side. Flertallet gikk inn for lovendringer, og det kom et forslag om ny væreierlov. Det ble sanksjonert den 6. juli 1892. Med denne loven mista væreierne forkjøpsrett og salgsplikt, og leie skulle avtales mellom leietaker og væreier. Dersom husleia var urimelig høy kunne lensmann og fogd senke den etter skjønn. Det ble i de neste årene tatt opp langt mindre fisk enn i foregående tiår, men allikevel satt fiskerne igjen med betydelig mer penger. Dårlig fiske førte altså ikke lenger til fattigdom for dem – tidligere hadde væreieren tatt ut det han skulle ha, og fiskerne ble sittende med en slikk og ingenting når det var vanskelige tider. Det var tydelig at væreiernes forkjøpsrett hadde vært dypt urettferdig mot fiskerne.

	Alt var allikevel ikke rosenrødt. Det var fortsatt konflikter mellom folket på Grip og Williamsen, som kunne nekte fiskere å ta opphold på Grip om de ikke inngikk avtaler med ham. Han krevde også leie som fiskerne mente var urimelig høy. Allerede i 1896 var arbeidet med en ny væreierlov som ytterligere skulle innskrenke væreieres makt i gang. Kommunene i området ble bedt om å uttale seg. I Kristiansund gikk et mindretall inn for departementets nye forslag, mens formannskapet mente at staten måtte ta over fiskeværene, om nødvendig ved ekspropriasjon. Amtmann [[Ludvig Arnoldus Leth]] mente at loven allerede ga fiskerne rett til å forhandle om leie. Dermed ville ikke en ny lov gjøre ting vanskeligere for væreiere, det ville bare presisere denne retten. Den nye væreierloven ble sanksjonert 20. mai 1899. Den sa ingenting om forkjøpsrett, og dermed kunne væreierne fortsatt kreve dette. Men fiskerne hadde nå krav på å få fastsatt leie ved skjønn, og herredsstyrene kunne gripe inn ved konflikter mellom væreier og befolkninga. I mellomtida hadde det skjedd ting på Grip.		Alt var allikevel ikke rosenrødt. Det var fortsatt konflikter mellom folket på Grip og Williamsen, som kunne nekte fiskere å ta opphold på Grip om de ikke inngikk avtaler med ham. Han krevde også leie som fiskerne mente var urimelig høy. Allerede i 1896 var arbeidet med en ny væreierlov som ytterligere skulle innskrenke væreieres makt i gang. Kommunene i området ble bedt om å uttale seg. I Kristiansund gikk et mindretall inn for departementets nye forslag, mens formannskapet mente at staten måtte ta over fiskeværene, om nødvendig ved ekspropriasjon. Amtmann [[Ludvig Arnoldus Leth]] mente at loven allerede ga fiskerne rett til å forhandle om leie. Dermed ville ikke en ny lov gjøre ting vanskeligere for væreiere, det ville bare presisere denne retten. Den nye væreierloven ble sanksjonert 20. mai 1899. Den sa ingenting om forkjøpsrett, og dermed kunne væreierne fortsatt kreve dette. Men fiskerne hadde nå krav på å få fastsatt leie ved skjønn, og herredsstyrene kunne gripe inn ved konflikter mellom væreier og befolkninga. I mellomtida hadde det skjedd ting på Grip.

Kallrustad: korr.

2022-08-03T08:14:10Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 08:14
Linje 80:		Linje 80:

	{{thumb\|Grip kommunehus.JPG\|Kommunehuset på Grip. Dette var tidligere væreierens hus.\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|Grip kommunehus.JPG\|Kommunehuset på Grip. Dette var tidligere væreierens hus.\|Chris Nyborg\|2017}}
	I 1896, da departmentet hadde sitt nye lovforslag til høring i herredene, var ikke Grip en egen kommne. De hadde helt siden 1838 ønska å styre seg selv. I 1897 ble så [[Grip kommune]] oppretta. Dermed var det et herredsstyre på Grip som kunne stå samla mot væreieren. Det viste seg at det var behov for det, for heller ikke loven av 1899 fungerte etter hensikten. Williamsen respekterte den ikke, og fant flere smutthull. I 1901 sendte herredsstyret på Grip et skriv til Stortinget. Williamsen krevde fortsatt salgsplikt på Grip, og betalte ikke like mye som det man fikk i i andre fiskevær. Han tillot heller ikke at fiskerne sjøl salta fisken på Grip. De 39 oppsitterne som skrev under på brevet krevde at enten måtte loven endres en gang til, eller så måtte staten kjøpe ut Grip. Igjen kokte saken bort i byråkratiet. I de andre fiskeværene fungerte loven; bare på Grip var det fortsatt problemer. Stortingsrepresentant Hestnæs fra Nordmøre kom med kvass kritikk av Williamsen fra Stortingets talerstol, men de andre representantene lot seg ikke affisere av det.		I 1896, da departmentet hadde sitt nye lovforslag til høring i herredene, var ikke Grip en egen kommne. De hadde helt siden 1838 ønska å styre seg selv. I 1897 ble så [[Grip kommune]] oppretta. Dermed var det et herredsstyre på Grip som kunne stå samla mot væreieren. Det viste seg at det var behov for det, for heller ikke loven av 1899 fungerte etter hensikten. Williamsen respekterte den ikke, og fant flere smutthull. I 1901 sendte herredsstyret på Grip et skriv til Stortinget. Williamsen krevde fortsatt salgsplikt på Grip, og betalte ikke like mye som det man fikk i andre fiskevær. Han tillot heller ikke at fiskerne sjøl salta fisken på Grip. De 39 oppsitterne som skrev under på brevet krevde at enten måtte loven endres en gang til, eller så måtte staten kjøpe ut Grip. Igjen kokte saken bort i byråkratiet. I de andre fiskeværene fungerte loven; bare på Grip var det fortsatt problemer. Stortingsrepresentant Hestnæs fra Nordmøre kom med kvass kritikk av Williamsen fra Stortingets talerstol, men de andre representantene lot seg ikke affisere av det.

	Noen annet skjedde også i 1896: [[Grip poståpneri]] ble etablert den 10. januar dette året. Tidligere hadde posten bare blitt sendt med gripværinger som var inne i Kristiansund. Nå skulle det i stedet fraktes med rutebåten. Værbestyrer [[Karl Herje]] var poståpner fram til 1898, og så tok lærer [[Johan Gjøen]] over. Postkontoret holdt ut til 1. desember 1974, da det ble nedlagt i forbindelse med at de siste fastboende forlot Grip.		Noen annet skjedde også i 1896: [[Grip poståpneri]] ble etablert den 10. januar dette året. Tidligere hadde posten bare blitt sendt med gripværinger som var inne i Kristiansund. Nå skulle det i stedet fraktes med rutebåten. Værbestyrer [[Karl Herje]] var poståpner fram til 1898, og så tok lærer [[Johan Gjøen]] over. Postkontoret holdt ut til 1. desember 1974, da det ble nedlagt i forbindelse med at de siste fastboende forlot Grip.

Cnyborg: fjerner kat Tidligere kommuner, artikkelen Grip kommune ligger der

2021-03-16T11:14:18Z

fjerner kat Tidligere kommuner, artikkelen Grip kommune ligger der

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 11:14
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Grip]]''' (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].		'''[[Grip]]''' (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].

	Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.		Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.

	==Historie==		==Historie==
Linje 142:		Linje 142:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 151:		Linje 151:

	[[Kategori:Grip\| ]]		[[Kategori:Grip\| ]]
	~~[[Kategori:Tidligere kommuner]]~~
	[[Kategori:Fiskevær]]		[[Kategori:Fiskevær]]
	[[Kategori:Kristiansund kommune]]		[[Kategori:Kristiansund kommune]]

Olve Utne: Kategori:Tidligere kommuner Kategori:Fiskevær

2021-03-15T15:04:13Z

Kategori:Tidligere kommuner Kategori:Fiskevær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 15:04
Linje 150:		Linje 150:
	* {{Iversen 1998}}		* {{Iversen 1998}}

	[[~~kategori~~:Grip\| ]]		[[Kategori:Grip\| ]]
	[[~~kategori~~:Kristiansund kommune]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]
			[[Kategori:Fiskevær]]
			[[Kategori:Kristiansund kommune]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|63.219794\|N\|7.593681\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|63.219794\|N\|7.593681\|Ø}}

PaulVIF på 26. jun. 2019 kl. 15:42

2019-06-26T15:42:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:42
Linje 88:		Linje 88:
	Selv om Grip nå var egen kommune slet befolkninga med at væreieren eide det aller meste der. Den private eiendomsretten førte til at man ikke kunne styre øya sjøl. Saken fra 1902 hadde gått sin gang, men først i 1906 begynte departementet virkelig å sette inn høygiret. Det ble bestemt at Grip kommune skulle få kjøpe ut fiskeværet for 110 000 kroner, og at dette skulle finansieres med offentlige midler. Herredsstyret vedtok dette mot én stemme. Den 19. november 1908 ble sakget formelt avgjort, og 1. januar 1909 skulle alt være på plass. På grunn av forskjellige formaliteter var ikke dette så enkelt, men etter hvert innså Williamsen at slaget var tapt og gikk med på å overfre eiendomsretten. Skjøtet ble undertegna den 28. august 1909. Av kjøpesummen ga Stortinget 20 000, mens resten var et lån fra [[Invalidefondet]] til 3,5 % rente. Med dette hadde Grip blitt en fullverdig kommune med råderett over eget areal.		Selv om Grip nå var egen kommune slet befolkninga med at væreieren eide det aller meste der. Den private eiendomsretten førte til at man ikke kunne styre øya sjøl. Saken fra 1902 hadde gått sin gang, men først i 1906 begynte departementet virkelig å sette inn høygiret. Det ble bestemt at Grip kommune skulle få kjøpe ut fiskeværet for 110 000 kroner, og at dette skulle finansieres med offentlige midler. Herredsstyret vedtok dette mot én stemme. Den 19. november 1908 ble sakget formelt avgjort, og 1. januar 1909 skulle alt være på plass. På grunn av forskjellige formaliteter var ikke dette så enkelt, men etter hvert innså Williamsen at slaget var tapt og gikk med på å overfre eiendomsretten. Skjøtet ble undertegna den 28. august 1909. Av kjøpesummen ga Stortinget 20 000, mens resten var et lån fra [[Invalidefondet]] til 3,5 % rente. Med dette hadde Grip blitt en fullverdig kommune med råderett over eget areal.

	I [[mellomkrigstida]] var det vanskelige tider for mange i Norge. Sviktende fiske førte til at mange ikke klarte å betale skatterestanser til Grip kommune, og i 1935 hadde de 21 000 kroner utestående. Dermed ble det vanskelig å betjene lånet fra Invalidefondet. Kommunen fikk også stadig større utgifter til fattigforsorgen. I 1930-åra ble betongveien som fortsatt får mellom husene på Grip anlagt som nødsarbeid, noe som ga både litt mer penger inn i kommunen og bedre forhold på øya.		I [[mellomkrigstida]] var det vanskelige tider for mange i Norge. Sviktende fiske førte til at mange ikke klarte å betale skatterestanser til Grip kommune, og i 1935 hadde de 21 000 kroner utestående. Dermed ble det vanskelig å betjene lånet fra Invalidefondet. Kommunen fikk også stadig større utgifter til fattigforsorgen. I 1930-åra ble betongveien som fortsatt får mellom husene på Grip anlagt som [[nødsarbeid]], noe som ga både litt mer penger inn i kommunen og bedre forhold på øya.

	Under [[okkupasjonen 1940–1945]] ble ikke Grip ramma direkte av krigshandlinger. Da [[bombinga av Kristiansund 1940\|Kristiansund ble bomba]] i 1940 oppsto det rykter om at tyskerne også planla å bombe Grip, og dette førte til at mange evakuerte til fastlandet [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetene]] innsatte ny ordfører, men hadde ingen medlemmer som de kunne bruke. Herredstinget, NS' erstatning for herredsstyrene, fikk fem medlemmer. Det var ingen tyskere på Grip, bortsett fra at tyske soldater bemanna fyret, og at de til tider kom for å gjennomføre razziaer. Fisket ble i liten grad berørt av krigen. Tre sjøfolk fra Grip falt under krigen: styrmann [[Ole K. Pedersen Grip (1909–1940)\|Ole K. Pedersen Grip]], maskinist [[Peder K. Pedersen Grip (1907–1944)\|Peder K. Pedersen Grip]] (1907–1944) og matros [[Edvard Gerhard Edvardsen (1919–1940)\|Edvard Gerhard Edvardsen]] (1919–1940). Det ble i 1946 satt opp ei minnestøtte over de tre.		Under [[okkupasjonen 1940–1945]] ble ikke Grip ramma direkte av krigshandlinger. Da [[bombinga av Kristiansund 1940\|Kristiansund ble bomba]] i 1940 oppsto det rykter om at tyskerne også planla å bombe Grip, og dette førte til at mange evakuerte til fastlandet [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetene]] innsatte ny ordfører, men hadde ingen medlemmer som de kunne bruke. Herredstinget, NS' erstatning for herredsstyrene, fikk fem medlemmer. Det var ingen tyskere på Grip, bortsett fra at tyske soldater bemanna fyret, og at de til tider kom for å gjennomføre razziaer. Fisket ble i liten grad berørt av krigen. Tre sjøfolk fra Grip falt under krigen: styrmann [[Ole K. Pedersen Grip (1909–1940)\|Ole K. Pedersen Grip]], maskinist [[Peder K. Pedersen Grip (1907–1944)\|Peder K. Pedersen Grip]] (1907–1944) og matros [[Edvard Gerhard Edvardsen (1919–1940)\|Edvard Gerhard Edvardsen]] (1919–1940). Det ble i 1946 satt opp ei minnestøtte over de tre.

Andreas Mar-Nor på 18. jun. 2018 kl. 11:29

2018-06-18T11:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2018 kl. 11:29
Linje 135:		Linje 135:
	{{thumb\|RS 78 Hagbart Waage 02.jpg\|Grip-ruta kjøres i dag med den tidligere redningsskøyta RS 78 «Hagbart Waage».\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|RS 78 Hagbart Waage 02.jpg\|Grip-ruta kjøres i dag med den tidligere redningsskøyta RS 78 «Hagbart Waage».\|Chris Nyborg\|2017}}
	Det er flere hurtigbåtavganger fra Kristiansund hver dag i sesongen med [[Grip-ruta]]. For turister er det rundturer på omkring tre og en halv time, med en times båttur hver vei og rundt halvannen time på øya med guiding deler av tida. Den samme båten brukes også av de som har feriebolig på Grip.		Det er flere hurtigbåtavganger fra Kristiansund hver dag i sesongen med [[Grip-ruta]]. For turister er det rundturer på omkring tre og en halv time, med en times båttur hver vei og rundt halvannen time på øya med guiding deler av tida. Den samme båten brukes også av de som har feriebolig på Grip.

			==Se også==
			* [[Røst kommune]]
			* [[Træna kommune]]

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne på 28. des. 2017 kl. 15:43

2017-12-28T15:43:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|[[Arnfinn Kjelland]]\|2005}}		{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|[[Arnfinn Kjelland]]\|2005}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland\|2005}}
	'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].		'''[[Grip]]''' (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].

	Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.		Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.

Kallrustad på 18. des. 2017 kl. 09:29

2017-12-18T09:29:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}		{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|[[Arnfinn Kjelland]]\|2005}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland\|2005}}
	'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].		'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].

Kallrustad: Utdrag, F2

2017-12-18T08:34:55Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}		{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}
	{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}
	'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].		'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].

	Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964 var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren. I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.		Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.

	==Historie==		==Historie==
Linje 149:		Linje 149:
	[[kategori:Kristiansund kommune]]		[[kategori:Kristiansund kommune]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
			{{F2}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|63.219794\|N\|7.593681\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|63.219794\|N\|7.593681\|Ø}}

Cnyborg: /* Den første bosetninga */

2017-12-15T13:40:02Z

Den første bosetninga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2017 kl. 13:40
Linje 11:		Linje 11:
	[[Grip stavkirke]] er den eldste bygningen på Grip, og er datert til omkring 1470. Det er usikkert hvor lenge det da hadde vært folk på øyene. Vi vet at øyene kom over havflata mellom 3500 og 2500 f.Kr., altså i [[yngre steinalder]]. Det var altså ikke folk her mens [[Fosnakulturen]] hadde sin periode på [[Nordmøre]] mellom omkring 8300 og 6000 f.Kr. På [[Smøla]] er det funnet spor som peker mot [[Nøstvedtkulturen]], rundt 3500 f.Kr., og gjennom yngre steinalder er det mange spor etter folk både på Smøla og på [[Averøya]]. På Grip er det ikke funnet noen slike spor, og det er tvilsomt om det var noen bosetning der ute så tidlig. Det finnes ikke byggematerialer, og ikke huler eller hellere på de flate øyene; i hvert fall ingen som var egna for å bosette seg i. Men de modigste fiskerne kan vel nokså tidlig ha kommet seg ut dit, eller de kan ha søkt nødhavn der også i tidlige tider.		[[Grip stavkirke]] er den eldste bygningen på Grip, og er datert til omkring 1470. Det er usikkert hvor lenge det da hadde vært folk på øyene. Vi vet at øyene kom over havflata mellom 3500 og 2500 f.Kr., altså i [[yngre steinalder]]. Det var altså ikke folk her mens [[Fosnakulturen]] hadde sin periode på [[Nordmøre]] mellom omkring 8300 og 6000 f.Kr. På [[Smøla]] er det funnet spor som peker mot [[Nøstvedtkulturen]], rundt 3500 f.Kr., og gjennom yngre steinalder er det mange spor etter folk både på Smøla og på [[Averøya]]. På Grip er det ikke funnet noen slike spor, og det er tvilsomt om det var noen bosetning der ute så tidlig. Det finnes ikke byggematerialer, og ikke huler eller hellere på de flate øyene; i hvert fall ingen som var egna for å bosette seg i. Men de modigste fiskerne kan vel nokså tidlig ha kommet seg ut dit, eller de kan ha søkt nødhavn der også i tidlige tider.

	Det finnes ingen skriftlige kilder som kan fortelle når Grip først ble befolka. Det skrinne jordsmonnet og det at ~~huset~~ flere ganger har blitt skylt på havet betyr også at det er lite arkeologisk materiale der. Trolig var det ikke før på 1100-tallet, og kanskje ut på 1200-tallet, at de første menneskene bosatte seg der. Det er rimelig å anta at det skjedde i forbindelse med fiskeeksporten fra [[Lofoten]] via [[Trondheim]]. Med økte handelsmuligheter var det mulig å utnytte det gode fisket ved Grip, og dermed var det grunnlag for permanent bosetning. En grunn til at det skjedde så sent er nok mangelen på dyrkbar jord. [[Fiskerbonde]]n har lange tradisjoner i denne delen av landet, hvor man for å klare å fø familien helst skulle ha en jordlapp som kunne dyrkes av kone og unger mens mannen var ute på fiske.		Det finnes ingen skriftlige kilder som kan fortelle når Grip først ble befolka. Det skrinne jordsmonnet og det at husene flere ganger har blitt skylt på havet betyr også at det er lite arkeologisk materiale der. Trolig var det ikke før på 1100-tallet, og kanskje ut på 1200-tallet, at de første menneskene bosatte seg der. Det er rimelig å anta at det skjedde i forbindelse med fiskeeksporten fra [[Lofoten]] via [[Trondheim]]. Med økte handelsmuligheter var det mulig å utnytte det gode fisket ved Grip, og dermed var det grunnlag for permanent bosetning. En grunn til at det skjedde så sent er nok mangelen på dyrkbar jord. [[Fiskerbonde]]n har lange tradisjoner i denne delen av landet, hvor man for å klare å fø familien helst skulle ha en jordlapp som kunne dyrkes av kone og unger mens mannen var ute på fiske.

	===Kirkegods===		===Kirkegods===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}		{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|[[Arnfinn Kjelland]]\|2005}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland (2005)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland\|2005}}
	'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].		'''[[Grip]]''' er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] [[Grip kommune\|egen kommune]]. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].