Grorud (Bærum gnr 115) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:47:02Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:47
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 115		\| gnr = 115
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 25. nov. 2019 kl. 08:27

2019-11-25T08:27:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 08:27
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]'''i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst [[Hans Ernst von Tritzschler]]. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.		'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]''' i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst [[Hans Ernst von Tritzschler]]. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.

	[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.		[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

PaulVIF på 23. nov. 2019 kl. 15:25

2019-11-23T15:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2019 kl. 15:25
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]'''i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst [[Hans Ernst von ~~Tritschler~~]]. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.		'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]'''i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst [[Hans Ernst von Tritzschler]]. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.

	[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.		[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

PaulVIF på 26. nov. 2018 kl. 08:40

2018-11-26T08:40:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 08:40
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]'''i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Tritschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.		'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]'''i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst [[Hans Ernst von Tritschler]]. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.

	[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.		[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

Kallrustad: /* Grorudhaugen Trevarefabrikk */

2017-09-26T08:42:33Z

Grorudhaugen Trevarefabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 08:42
Linje 42:		Linje 42:
	== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==		== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==

	[[Bakke Skaftefabrikk\|Grorudhaugen Trevarefabrikk (Bakke Skaftefabrikk), bnr 4]], ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra [[Burudelva]] var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.		[[Bakke Skaftefabrikk\|Grorudhaugen Trevarefabrikk (Bakke Skaftefabrikk), bnr 4]], ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av [[Grorudhaugen (gårdsbruk i Bærum)\|Grorudhaugen]]. Vannkraft fra [[Burudelva]] var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.

	{{artikkelkoord\|59.9499594\|N\|10.5092979\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9499594\|N\|10.5092979\|Ø}}

Kallrustad: formatert

2017-09-26T08:42:06Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
Linje 28:		Linje 27:

	== Vestre Grorud ==		== Vestre Grorud ==
	~~Bruksnr. 115/~~1, ble kjøpt på auksjon i 1749 av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1766 kjøpte sønnen til den forrige eieren gården tilbake. Neste eier, Jens Andersen, kjøpte i 1775. Han solgte deler av gården til Bærums Verk. Familien hans hadde gården til 1906, da han solgte Grorud til birøkter Gøtesen fra Østfold og flyttet til småbruket Fossbakken under Skollerud. Våningshuset på Vestre Grorud er bygd i 1810. I 1826 hadde gården 60 mål innmark. Bonden Kristen Gundersen hadde 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Han sådde 5 tønner korn og satte 2 tønner poteter. I 1939 var gården på 499 dekar, hvorav 101 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Tøger Gøtesen hadde 2 hester, 4 kalver, 3 kviger, 15 kyr, 2 gris, 20 høns og 10 bikuber. Gården dyrket 6,2 dekar hvete, 7,8 dekar bygg, 9 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 3 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 7 dekar fôrbete. I hagen var det 14 bærbusker.		Bnr 1, ble kjøpt på auksjon i 1749 av [[Johan Krefting]] på Bærums Verk. I 1766 kjøpte sønnen til den forrige eieren gården tilbake. Neste eier, Jens Andersen, kjøpte i 1775. Han solgte deler av gården til Bærums Verk. Familien hans hadde gården til 1906, da han solgte Grorud til birøkter Gøtesen fra [[Østfold]] og flyttet til småbruket [[Fossbakken (Bærum)\|Fossbakken]] under [[Skollerud (gård i Bærum)\|Skollerud]]. Våningshuset på Vestre Grorud er bygd i 1810. I 1826 hadde gården 60 mål innmark. Bonden Kristen Gundersen hadde 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Han sådde 5 tønner korn og satte 2 tønner poteter. I 1939 var gården på 499 dekar, hvorav 101 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Tøger Gøtesen hadde 2 hester, 4 kalver, 3 kviger, 15 kyr, 2 gris, 20 høns og 10 bikuber. Gården dyrket 6,2 dekar hvete, 7,8 dekar bygg, 9 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 3 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 7 dekar fôrbete. I hagen var det 14 bærbusker.

	== Arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud ==		== Arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud ==
Linje 35:		Linje 34:
	== Østre Grorud ==		== Østre Grorud ==

	~~Bruksnr.115/~~2 var i privateie fra delingen i 1743 til den ble kjøpt av Conrad Clausen på Bærums Verk i 1779. Etter den tid har gården tilhørt Bærums Verk. I 1826 hadde Østre Grorud 100 mål innmark. Besetningen var 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 5 tønner korn og 1 tønne poteter. Lars Kristoffersen var den siste brukeren på Østre Grorud. Husene på Østre Grorud, som lå på østsiden av Skollerudveien, ble revet rundt år 1900. Gården har senere vært drevet sammen med jordene på Helset.		Bnr 2, var i privateie fra delingen i 1743 til den ble kjøpt av Conrad Clausen på Bærums Verk i 1779. Etter den tid har gården tilhørt Bærums Verk. I 1826 hadde Østre Grorud 100 mål innmark. Besetningen var 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 5 tønner korn og 1 tønne poteter. Lars Kristoffersen var den siste brukeren på Østre Grorud. Husene på Østre Grorud, som lå på østsiden av [[Skollerudveien (Bærum)\|Skollerudveien]], ble revet rundt år 1900. Gården har senere vært drevet sammen med jordene på [[Helset (gård i Bærum)\|Helset]].

	== Grorudenga ==		== Grorudenga ==

	[[Grorudenga (gård i Bærum)\|~~Bruksnr~~ 12]], var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.		[[Grorudenga (gård i Bærum)\|Bnr 12]], var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.

	== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==		== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==

	~~Bruksnr. 115/~~4, ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra Burudelva var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.		[[Bakke Skaftefabrikk\|Grorudhaugen Trevarefabrikk (Bakke Skaftefabrikk), bnr 4]], ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra [[Burudelva]] var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.

	{{artikkelkoord\|59.9499594\|N\|10.5092979\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9499594\|N\|10.5092979\|Ø}}

Kallrustad: /* Grorudenga */ lenke

2017-09-26T08:20:46Z

Grorudenga: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 08:20
Linje 39:		Linje 39:
	== Grorudenga ==		== Grorudenga ==

	Bruksnr~~. 115/~~12, var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.		[[Grorudenga (gård i Bærum)\|Bruksnr 12]], var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.

	== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==		== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==

Kallrustad: formatering

2017-09-25T13:11:53Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2017 kl. 13:11
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Lommedalen		\| sted = [[Lommedalen]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	Grorud~~, gårdsnr.~~ 115 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i høymiddelalderen. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om Gabriel Marselis på Bærums Verk hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som krongods. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Tritschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet~~. Veverplassen var en gammel husmannsplass under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget~~.		'''[[Grorud (Bærum gnr 115)\|Grorud]]'''i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] (gnr 115) var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[høymiddelalderen]]. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som [[krongods]]. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Tritschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet.

	~~Vestre~~ Grorud		[[Veverplassen under Grorud\|Veverplassen]] var en gammel [[husmannsplass]] under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

			== Vestre Grorud ==
	Bruksnr. 115/1, ble kjøpt på auksjon i 1749 av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1766 kjøpte sønnen til den forrige eieren gården tilbake. Neste eier, Jens Andersen, kjøpte i 1775. Han solgte deler av gården til Bærums Verk. Familien hans hadde gården til 1906, da han solgte Grorud til birøkter Gøtesen fra Østfold og flyttet til småbruket Fossbakken under Skollerud. Våningshuset på Vestre Grorud er bygd i 1810. I 1826 hadde gården 60 mål innmark. Bonden Kristen Gundersen hadde 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Han sådde 5 tønner korn og satte 2 tønner poteter. I 1939 var gården på 499 dekar, hvorav 101 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Tøger Gøtesen hadde 2 hester, 4 kalver, 3 kviger, 15 kyr, 2 gris, 20 høns og 10 bikuber. Gården dyrket 6,2 dekar hvete, 7,8 dekar bygg, 9 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 3 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 7 dekar fôrbete. I hagen var det 14 bærbusker.		Bruksnr. 115/1, ble kjøpt på auksjon i 1749 av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1766 kjøpte sønnen til den forrige eieren gården tilbake. Neste eier, Jens Andersen, kjøpte i 1775. Han solgte deler av gården til Bærums Verk. Familien hans hadde gården til 1906, da han solgte Grorud til birøkter Gøtesen fra Østfold og flyttet til småbruket Fossbakken under Skollerud. Våningshuset på Vestre Grorud er bygd i 1810. I 1826 hadde gården 60 mål innmark. Bonden Kristen Gundersen hadde 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Han sådde 5 tønner korn og satte 2 tønner poteter. I 1939 var gården på 499 dekar, hvorav 101 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Tøger Gøtesen hadde 2 hester, 4 kalver, 3 kviger, 15 kyr, 2 gris, 20 høns og 10 bikuber. Gården dyrket 6,2 dekar hvete, 7,8 dekar bygg, 9 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 3 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 7 dekar fôrbete. I hagen var det 14 bærbusker.

	Arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud		== Arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud ==

	Grorudbråten, Sørbråten, Berghov og Bjørkvang var arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud.		Grorudbråten, Sørbråten, Berghov og Bjørkvang var arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud.

	Østre Grorud		== Østre Grorud ==

	Bruksnr.115/2 var i privateie fra delingen i 1743 til den ble kjøpt av Conrad Clausen på Bærums Verk i 1779. Etter den tid har gården tilhørt Bærums Verk. I 1826 hadde Østre Grorud 100 mål innmark. Besetningen var 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 5 tønner korn og 1 tønne poteter. Lars Kristoffersen var den siste brukeren på Østre Grorud. Husene på Østre Grorud, som lå på østsiden av Skollerudveien, ble revet rundt år 1900. Gården har senere vært drevet sammen med jordene på Helset.		Bruksnr.115/2 var i privateie fra delingen i 1743 til den ble kjøpt av Conrad Clausen på Bærums Verk i 1779. Etter den tid har gården tilhørt Bærums Verk. I 1826 hadde Østre Grorud 100 mål innmark. Besetningen var 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 5 tønner korn og 1 tønne poteter. Lars Kristoffersen var den siste brukeren på Østre Grorud. Husene på Østre Grorud, som lå på østsiden av Skollerudveien, ble revet rundt år 1900. Gården har senere vært drevet sammen med jordene på Helset.

	Grorudenga		== Grorudenga ==

	Bruksnr. 115/12, var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.		Bruksnr. 115/12, var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.

	Grorudhaugen Trevarefabrikk		== Grorudhaugen Trevarefabrikk ==

	Bruksnr. 115/4, ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra Burudelva var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.		Bruksnr. 115/4, ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra Burudelva var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.

	{{artikkelkoord\|59.9499594\|N\|10.5092979\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9499594\|N\|10.5092979\|Ø}}

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 25. sep. 2017 kl. 13:08

2017-09-25T13:08:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2017 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Grorud
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Lommedalen
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 115
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	Grorud, gårdsnr. 115 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i høymiddelalderen. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om Gabriel Marselis på Bærums Verk hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som krongods. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Tritschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet. Veverplassen var en gammel husmannsplass under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.		Grorud, gårdsnr. 115 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i høymiddelalderen. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om Gabriel Marselis på Bærums Verk hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som krongods. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Tritschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet. Veverplassen var en gammel husmannsplass under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-09-25T13:06:42Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

{{under arbeid}}
Grorud, gårdsnr. 115 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i høymiddelalderen. Navnet kommer fra kvinnenavnet Gro, altså «gården som Gro ryddet». Rundt år 1600 tilhørte gården Maria prosti, selv om Gabriel Marselis på Bærums Verk hadde fått tillatelse til å bruke den. Grorud ble solgt som krongods. Brukeren Jan Gulbrandsen fikk i 1694 kjøpt den av oberst Tritschler. I 1793 ble gården delt mellom brødrene Hans og Kristen. I 1959 ble det under pløying like ved husene på Vestre Grorud funnet et støpt bronsekors fra 1000–1100-tallet. Veverplassen var en gammel husmannsplass under Grorud. Badstua på Grorud, som også fungerte som korntørkehus, lå på Badstuberget.

Vestre Grorud

Bruksnr. 115/1, ble kjøpt på auksjon i 1749 av Johan Krefting på Bærums Verk. I 1766 kjøpte sønnen til den forrige eieren gården tilbake. Neste eier, Jens Andersen, kjøpte i 1775. Han solgte deler av gården til Bærums Verk. Familien hans hadde gården til 1906, da han solgte Grorud til birøkter Gøtesen fra Østfold og flyttet til småbruket Fossbakken under Skollerud. Våningshuset på Vestre Grorud er bygd i 1810. I 1826 hadde gården 60 mål innmark. Bonden Kristen Gundersen hadde 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Han sådde 5 tønner korn og satte 2 tønner poteter. I 1939 var gården på 499 dekar, hvorav 101 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Tøger Gøtesen hadde 2 hester, 4 kalver, 3 kviger, 15 kyr, 2 gris, 20 høns og 10 bikuber. Gården dyrket 6,2 dekar hvete, 7,8 dekar bygg, 9 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 3 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 7 dekar fôrbete. I hagen var det 14 bærbusker.

Arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud

Grorudbråten, Sørbråten, Berghov og Bjørkvang var arbeiderbruk skilt ut fra Vestre Grorud.

Østre Grorud

Bruksnr.115/2 var i privateie fra delingen i 1743 til den ble kjøpt av Conrad Clausen på Bærums Verk i 1779. Etter den tid har gården tilhørt Bærums Verk. I 1826 hadde Østre Grorud 100 mål innmark. Besetningen var 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Utsæden var 5 tønner korn og 1 tønne poteter. Lars Kristoffersen var den siste brukeren på Østre Grorud. Husene på Østre Grorud, som lå på østsiden av Skollerudveien, ble revet rundt år 1900. Gården har senere vært drevet sammen med jordene på Helset.

Grorudenga

Bruksnr. 115/12, var opprinnelig en husmannsplass under Østre Grorud. I 1936 ble Grorudenga med ca. 25 mål dyrket jord kjøpt av Egill Bø på Muserud (Bø) gård fra Bærums Verk. I 1939 var gården på 88 dekar, hvorav 48 dekar var barskog. Besetningen var på 2 kyr, 2 kalver, 3 svin, ca 900 høns og ca 2500 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar havre, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 0,6 dekar kål og 0,1 dekar gulrot. Gården hadde lastebil. Egill Bø og hans etterkommere har bygd moderne hønseri til eggproduksjon. Med tilkjøpte arealer er Grorudenga i dag ca 70 dekar jordbruksareal. Gården driver også med sauehold. Deler av gården er utparsellert med boliger.

Grorudhaugen Trevarefabrikk

Bruksnr. 115/4, ble anlagt i 1918 av Hans Bakke på en parsell av Grorudhaugen. Vannkraft fra Burudelva var drivkraft for skaftefabrikken, som er verneverdig.

{{artikkelkoord|59.9499594|N|10.5092979|Ø}}