Grorud (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 07:08

2021-05-09T07:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:08
Linje 34:		Linje 34:
	Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]).		Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]).

	Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[~~Leksikon:Magistrat\|magistraten~~]] ~~i Christiania~~, [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.		Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Christiania magistrat]], [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.

	Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>		Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>

PaulVIF på 5. mai 2021 kl. 19:00

2021-05-05T19:00:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 19:00
Linje 20:		Linje 20:
	Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.		Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.

	Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>		Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei (Oslo)\|Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>

	Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending\|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.		Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending\|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.

PaulVIF: /* Eiere, brukere og drift fram til 1828 */

2021-03-06T17:17:02Z

Eiere, brukere og drift fram til 1828

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 17:17
Linje 40:		Linje 40:
	I [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>		I [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>

	Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), Haagen Mathiesen (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>		Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), [[Haagen Mathiesen]] (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>

	Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble en av Grorud-gårdene (visstnok Øvre Grorud) drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>.		Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble en av Grorud-gårdene (visstnok Øvre Grorud) drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>.

Ida Tolgensbakk: layoutpirk

2021-01-04T10:05:30Z

layoutpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2021 kl. 10:05
Linje 28:		Linje 28:

	Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i [[tidlig middelalder]] og [[høymiddelalder]] (fra ca. år 1000 fram til [[Svartedauden]] i 1350). En stor del av gårdene i Groruddalen stammer fra denne tidbolken. Grorud er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1595]].<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var i drift i seinmiddelalderen, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.		Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i [[tidlig middelalder]] og [[høymiddelalder]] (fra ca. år 1000 fram til [[Svartedauden]] i 1350). En stor del av gårdene i Groruddalen stammer fra denne tidbolken. Grorud er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1595]].<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var i drift i seinmiddelalderen, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.


	== Eiere, brukere og drift fram til 1828 ==		== Eiere, brukere og drift fram til 1828 ==

	I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.		I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.

Linje 49:		Linje 47:

	== Familien Grorud ==		== Familien Grorud ==

	Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].		Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].

Linje 55:		Linje 52:

	== Oppstykking fra slutten av 1800-tallet ==		== Oppstykking fra slutten av 1800-tallet ==

	Ved matrikuleringen i 1886 er det registrert 23 bruksnummer under matrikkelgården Grorud.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=94 Matrikkelen 1886]</ref> Disse omfatter åpenbart både jordbruksenheter og annen næringseiendom ([[Grorud Klædesfabrik]]), og trolig også villa- og/eller landsteder.		Ved matrikuleringen i 1886 er det registrert 23 bruksnummer under matrikkelgården Grorud.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=94 Matrikkelen 1886]</ref> Disse omfatter åpenbart både jordbruksenheter og annen næringseiendom ([[Grorud Klædesfabrik]]), og trolig også villa- og/eller landsteder.

Kallrustad på 25. nov. 2019 kl. 08:32

2019-11-25T08:32:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 08:32
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg\|Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudveien 13.\|Stig Rune Pedersen}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg\|Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudveien 13.\|Stig Rune Pedersen}}</includeonly>
	'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som ~~gardsbruk~~, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom.		'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gårdsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom.

	Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.		Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.
Linje 40:		Linje 40:
	Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>		Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>

	I [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>		I [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>

	Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), Haagen Mathiesen (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>		Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), Haagen Mathiesen (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>
Linje 67:		Linje 67:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references/>		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: Forkorter utdraget, oppgraderer til F2

2019-11-25T08:32:27Z

Forkorter utdraget, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 08:32
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg\|Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudveien 13.\|Stig Rune Pedersen}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg\|Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudveien 13.\|Stig Rune Pedersen}}</includeonly>
	'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom. ~~</onlyinclude>~~		'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom.

	~~<onlyinclude>~~Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. ~~</onlyinclude>~~		Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.

	~~<onlyinclude>~~Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. </onlyinclude>		Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>

	~~<onlyinclude>~~Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending\|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania. ~~</onlyinclude>~~		Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending\|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.

	== Navn og alder ==		== Navn og alder ==
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grorud\| ]]		[[Kategori:Bydel Grorud\| ]]
	{{bm}}{{f1}}		{{bm}}{{f2}}

Kallrustad på 25. nov. 2019 kl. 08:29

2019-11-25T08:29:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 08:29
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg		\| bilde = Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Våningshuset på Øvre Grorud, nå ~~Grorudv.~~ 13.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		\| bildetekst = Våningshuset på Øvre Grorud, nå Grorudveien 13.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1595		\| førstnevnt = 1595

Kallrustad på 25. nov. 2019 kl. 08:29

2019-11-25T08:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 08:29
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg		\| bilde = Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Våningshuset på Øvre Grorud, nå Grorudv. 13. ~~Foto:~~ [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]], 2011.		\| bildetekst = Våningshuset på Øvre Grorud, nå Grorudv. 13.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1595		\| førstnevnt = 1595
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg\|Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå ~~Grorudv.~~ 13.\|Stig Rune Pedersen}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Grorudveien 13 Oslo 2011.jpg\|Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudveien 13.\|Stig Rune Pedersen}}</includeonly>
	'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom. </onlyinclude>		'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom. </onlyinclude>

PaulVIF: koordinater

2019-11-19T09:33:59Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:33
Linje 74:		Linje 74:
	* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo		* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo
	* {{Oslo byleksikon 2000}}		* {{Oslo byleksikon 2000}}
	* ~~Sollied, Henning: ''~~Akersgårder~~. Hovedbølenes eierrekker''. Utg av [[Akers sogneselskap]], Oslo~~ 1947.		* {{Akersgårder 1947}}

			{{Artikkelkoord\|59.95727\|N\|10.88234\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grorud\| ]]		[[Kategori:Bydel Grorud\| ]]
	{{f1}}		{{bm}}{{f1}}

PaulVIF: /* Eiere, brukere og drift fram til 1828 */

2019-03-07T11:04:05Z

Eiere, brukere og drift fram til 1828

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 11:04
Linje 34:		Linje 34:
	I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.		I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.

	Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[~~Leksikon:Katedralskole~~\|katedralskolen]]).		Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]).

	Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] i Christiania, [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.		Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] i Christiania, [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 11:04
Linje 34:		Linje 34:
	I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.		I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.

	Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[~~Leksikon:Katedralskole~~\|katedralskolen]]).		Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]).

	Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] i Christiania, [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.		Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] i Christiania, [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.