Groruddalen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Begynnende industrivirksomhet */

2023-08-02T15:01:17Z

Begynnende industrivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 15:01
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.
	med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

Ida Tolgensbakk: lenkefiks

2023-08-02T14:35:16Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:35
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\| Akers avis Groruddalen 2012 faksimile.jpg \| Faksimile fra forsiden av Akers Avis Groruddalen 6. januar 2012. }}		{{thumb høyre\| Akers avis Groruddalen 2012 faksimile.jpg \| Faksimile fra forsiden av Akers Avis Groruddalen 6. januar 2012. }}
	{{thumb høyre\| Ammerudblokk.JPG \| En av de karakteristiske Ammerudblokkene sett fra gangstien langs [[Alna]].\|Ida Tolgensbakk (2013) }}		{{thumb høyre\| Ammerudblokk.JPG \| En av de karakteristiske Ammerudblokkene sett fra gangstien langs [[Alna]].\|Ida Tolgensbakk (2013) }}
	Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som [[Alna]] danner fra [[Alnsjøen]] til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av [[Hjalmar Kielland]] i 1960, da han la til undertittelen ''Groruddalen Budstikke'' på sin avis [[~~Lokalavisen~~ Akers Avis Groruddalen\|Akers ~~avis~~]]. Avisa omtaler valget av navn på denne måten:		Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som [[Alna]] danner fra [[Alnsjøen]] til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av [[Hjalmar Kielland]] i 1960, da han la til undertittelen ''Groruddalen Budstikke'' på sin avis [[Akers Avis Groruddalen\|Akers Avis]]. Avisa omtaler valget av navn på denne måten:

	:''Navnet Groruddalen fremkom som et naturlig valg i et dalføre hvor Grorud var et «bærende» navn, og dette fellesbegrepet ga de mange stasjons- og utbyggingsområder en følelse av et samlende fellesskap og en god identitetsfølelse<ref>[http://www.groruddalen.no/avisens-historie.19216.no.html\| Om navnets historie på Groruddalens lokalvis sitt nettsted.]</ref>.''		:''Navnet Groruddalen fremkom som et naturlig valg i et dalføre hvor Grorud var et «bærende» navn, og dette fellesbegrepet ga de mange stasjons- og utbyggingsområder en følelse av et samlende fellesskap og en god identitetsfølelse<ref>[http://www.groruddalen.no/avisens-historie.19216.no.html\| Om navnets historie på Groruddalens lokalvis sitt nettsted.]</ref>.''

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:08Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også ~~etterhvert~~ med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert
			med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2022-11-18T07:32:13Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 07:32
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

HistoriskeTurtips: /* Eksterne lenker */

2022-11-15T18:47:31Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 18:47
Linje 54:		Linje 54:
	* [http://www.grohi.no/ Groruddalen historielags nettsider]		* [http://www.grohi.no/ Groruddalen historielags nettsider]
	*[http://www.oppdaggroruddalen.no/ Oppdag Groruddalen - et nettsted for Groruddalens kulturminner]		*[http://www.oppdaggroruddalen.no/ Oppdag Groruddalen - et nettsted for Groruddalens kulturminner]
			*[https://historisketurtips.no/index.php/category/groruddalen/ Historiske turtips i Groruddalen]

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Begynnende industrivirksomhet */

2022-07-07T07:24:15Z

Begynnende industrivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2022 kl. 07:24
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[~~Hasle~~ teglverk\|~~Hasle~~]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etterhvert med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etterhvert med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

PaulVIF: /* Den eldste historien */

2020-12-29T16:27:48Z

Den eldste historien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:27
Linje 18:		Linje 18:
	Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra [[jernalderen]] <ref>Thuesen 1980:25</ref>: det finnes blant annet helleristninger på [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], tre skålgroper i [[Kristoffer Robins vei]] 23, gravrøyser under [[Røverkollen]] på [[Romsås (Oslo)\|Romsås]] og på [[Stovner]]. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer.		Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra [[jernalderen]] <ref>Thuesen 1980:25</ref>: det finnes blant annet helleristninger på [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], tre skålgroper i [[Kristoffer Robins vei]] 23, gravrøyser under [[Røverkollen]] på [[Romsås (Oslo)\|Romsås]] og på [[Stovner]]. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer.

	Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.		Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet (gård)\|Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.

	Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. På begynnelsen av 1600-tallet kom en ny type transport: småsagene på Romerike fraktet plank ned til [[Akerselva]]s os og [[Grønland]] gjennom Groruddalen, særlig over [[Strømsveien]]<ref>Thuesen 1980:33</ref>. Plankekjørerne dro gjerne fra [[Sagdalen]] på [[Strømmen]], gjennom [[Lørenskog]] og over [[Furuset]]. Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll gjorde slutt på denne frakten.		Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. På begynnelsen av 1600-tallet kom en ny type transport: småsagene på Romerike fraktet plank ned til [[Akerselva]]s os og [[Grønland]] gjennom Groruddalen, særlig over [[Strømsveien]]<ref>Thuesen 1980:33</ref>. Plankekjørerne dro gjerne fra [[Sagdalen]] på [[Strømmen]], gjennom [[Lørenskog]] og over [[Furuset]]. Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll gjorde slutt på denne frakten.

	== Begynnende industrivirksomhet ==		== Begynnende industrivirksomhet ==

PaulVIF: /* Navnet */

2020-12-29T16:24:49Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:24
Linje 13:		Linje 13:
	Kiellands navneoppfinnelse slo an, og er det naturlige navnet på hele området som omfatter både skog, kulturlandskap og industri - og en svært stor del av Oslos befolkning. [[Groruddalen Historielag]] ble stiftet [[27. oktober]] 1981, og navnet Groruddalen har også blitt tatt opp av blant andre [[Groruddalen Ballklubb]], som er en overbygningsklubb for flere av idrettslagene i området.		Kiellands navneoppfinnelse slo an, og er det naturlige navnet på hele området som omfatter både skog, kulturlandskap og industri - og en svært stor del av Oslos befolkning. [[Groruddalen Historielag]] ble stiftet [[27. oktober]] 1981, og navnet Groruddalen har også blitt tatt opp av blant andre [[Groruddalen Ballklubb]], som er en overbygningsklubb for flere av idrettslagene i området.

	Strøksnavnene i Groruddalen er ofte etter eldre gårder i området, men etter at T-banelinjene kom har strøkene gjerne fått navnene sine knyttet mer og mer til navngivingen av T-banestasjonene. Det har for eksempel ført til at navnet [[Rødtvet]] har «spredd» seg utover til i dagligtale også å gjelde områder som før ble regnet til gårdene [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (~~gård~~ i Oslo)\|~~Kalbakken~~]]s grunn.		Strøksnavnene i Groruddalen er ofte etter eldre gårder i området, men etter at T-banelinjene kom har strøkene gjerne fått navnene sine knyttet mer og mer til navngivingen av T-banestasjonene. Det har for eksempel ført til at navnet [[Rødtvet]] har «spredd» seg utover til i dagligtale også å gjelde områder som før ble regnet til gårdene [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (gårder i Oslo)\|Kalbakkgårdene]]s grunn.

	== Den eldste historien ==		== Den eldste historien ==

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 09:44

2017-12-04T09:44:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]
	'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]].		'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 innbygere.

	Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>		Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Begynnende industrivirksomhet */

2017-12-04T09:36:47Z

Begynnende industrivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 09:36
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hasle]], [[Ensjø]] og på [[Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etterhvert med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hasle teglverk\|Hasle]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etterhvert med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

	== De første tettstedene ==		== De første tettstedene ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:35
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\| Akers avis Groruddalen 2012 faksimile.jpg \| Faksimile fra forsiden av Akers Avis Groruddalen 6. januar 2012. }}		{{thumb høyre\| Akers avis Groruddalen 2012 faksimile.jpg \| Faksimile fra forsiden av Akers Avis Groruddalen 6. januar 2012. }}
	{{thumb høyre\| Ammerudblokk.JPG \| En av de karakteristiske Ammerudblokkene sett fra gangstien langs [[Alna]].\|Ida Tolgensbakk (2013) }}		{{thumb høyre\| Ammerudblokk.JPG \| En av de karakteristiske Ammerudblokkene sett fra gangstien langs [[Alna]].\|Ida Tolgensbakk (2013) }}
	Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som [[Alna]] danner fra [[Alnsjøen]] til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av [[Hjalmar Kielland]] i 1960, da han la til undertittelen ''Groruddalen Budstikke'' på sin avis [[~~Lokalavisen~~ Akers Avis Groruddalen\|Akers ~~avis~~]]. Avisa omtaler valget av navn på denne måten:		Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som [[Alna]] danner fra [[Alnsjøen]] til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av [[Hjalmar Kielland]] i 1960, da han la til undertittelen ''Groruddalen Budstikke'' på sin avis [[Akers Avis Groruddalen\|Akers Avis]]. Avisa omtaler valget av navn på denne måten:

	:''Navnet Groruddalen fremkom som et naturlig valg i et dalføre hvor Grorud var et «bærende» navn, og dette fellesbegrepet ga de mange stasjons- og utbyggingsområder en følelse av et samlende fellesskap og en god identitetsfølelse<ref>[http://www.groruddalen.no/avisens-historie.19216.no.html\| Om navnets historie på Groruddalens lokalvis sitt nettsted.]</ref>.''		:''Navnet Groruddalen fremkom som et naturlig valg i et dalføre hvor Grorud var et «bærende» navn, og dette fellesbegrepet ga de mange stasjons- og utbyggingsområder en følelse av et samlende fellesskap og en god identitetsfølelse<ref>[http://www.groruddalen.no/avisens-historie.19216.no.html\| Om navnets historie på Groruddalens lokalvis sitt nettsted.]</ref>.''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]
	'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]].		'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 innbygere.

	Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>		Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>