Grubernes Sprængstoffabriker A/S - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-02T12:47:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:47
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Sprengstoffindustri]]		[[Kategori:Sprengstoffindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Ski kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Ski (tidligere kommune)»

2020-01-02T12:08:05Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ski kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Ski (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:08
Linje 69:		Linje 69:
	* Østlandets Blad 3.november 1961, 21.mars 1962 og 22.september 1969.		* Østlandets Blad 3.november 1961, 21.mars 1962 og 22.september 1969.

	[[Kategori:Ski kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Sprengstoffindustri]]		[[Kategori:Sprengstoffindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]

Kallrustad: /* Kilder: */

2018-06-19T06:59:27Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 06:59
Linje 51:		Linje 51:
	Mot slutten av 1970-tallet endret det norske sprengstoffmarkedet seg drastisk. Det ble i stadig større grad tatt i bruk sprengstoff som kunne blandes på bruksstedet eller som kunne produseres med enkelt utstyr. Forbruket av de typer sprengstoff som fabrikken i Ski produserte, pulversprengstoff med nitroglyserin, ble halvert fra 24.000 tonn i 1977 til 12-13.000 tonn i 1984. Det blei dermed uforsvarlig å opprettholde driften ved to fabrikker, både i Ski og på Gullag. Det blei vurdert å flytte hele produksjonen over til Ski, men her var det ikke nok plass. Fabrikken i Ski ble derfor nedlagt sommeren 1984.		Mot slutten av 1970-tallet endret det norske sprengstoffmarkedet seg drastisk. Det ble i stadig større grad tatt i bruk sprengstoff som kunne blandes på bruksstedet eller som kunne produseres med enkelt utstyr. Forbruket av de typer sprengstoff som fabrikken i Ski produserte, pulversprengstoff med nitroglyserin, ble halvert fra 24.000 tonn i 1977 til 12-13.000 tonn i 1984. Det blei dermed uforsvarlig å opprettholde driften ved to fabrikker, både i Ski og på Gullag. Det blei vurdert å flytte hele produksjonen over til Ski, men her var det ikke nok plass. Fabrikken i Ski ble derfor nedlagt sommeren 1984.

	== Kilder: ==		== Kilder ==
	=== Bøker ===		=== Bøker ===
	* Halvorsen, Ragnar: Dyno Industrier, fra nasjonal til internasjonal bedrift, Dyno ASA, 2000.		* Halvorsen, Ragnar: Dyno Industrier, fra nasjonal til internasjonal bedrift, Dyno ASA, 2000.
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Sprengstoffindustri]]		[[Kategori:Sprengstoffindustri]]
	~~[[Kategori:Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]

Cnyborg på 9. jan. 2018 kl. 09:16

2018-01-09T09:16:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grubernes Sprængstoffabriker A/S''' startet opp på [[Drømtorp]] i [[Ski]] i [[1917]] under navnet [[A/S De norske Aerolit og Fænghætfabriker]]. {{thumb\|0213-005-0017.jpg\|Fabrikkområdet, ukjent år. Fabrikkområdet besto av en rekke produksjonshus av tre med beskyttende voller rundt. Dermed var det mulig å begrense skadeomfanget ved ulykker.\|ukjent/Ski bibliotek}}Produksjonen startet opp høsten 1917. Første produksjonsdag var 20.september. Da hadde oppbyggingen av fabrikken pågått siden januar.		'''Grubernes Sprængstoffabriker A/S''' startet opp på [[Drømtorp]] i [[Ski kommune\|Ski]] i [[1917]] under navnet [[A/S De norske Aerolit og Fænghætfabriker]]. {{thumb\|0213-005-0017.jpg\|Fabrikkområdet, ukjent år. Fabrikkområdet besto av en rekke produksjonshus av tre med beskyttende voller rundt. Dermed var det mulig å begrense skadeomfanget ved ulykker.\|ukjent/Ski bibliotek}}Produksjonen startet opp høsten 1917. Første produksjonsdag var 20.september. Da hadde oppbyggingen av fabrikken pågått siden januar.

	== Aerolitt ==		== Aerolitt ==

Dagfinn W. Jakobsen på 31. mar. 2017 kl. 07:51

2017-03-31T07:51:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 07:51
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Sprengstoffindustri]]		[[Kategori:Sprengstoffindustri]]
			[[Kategori:Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]

Dagfinn W. Jakobsen på 1. feb. 2017 kl. 12:25

2017-02-01T12:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2017 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Grubernes Sprængstoffabriker A/S''' startet opp på [[Drømtorp]] i [[Ski]] i 1917 under navnet [[A/S De norske Aerolit og Fænghætfabriker]]. {{thumb\|0213-005-0017.jpg\|Fabrikkområdet, ukjent år. Fabrikkområdet besto av en rekke produksjonshus av tre med beskyttende voller rundt. Dermed var det mulig å begrense skadeomfanget ved ulykker.\|ukjent/Ski bibliotek}}Produksjonen startet opp høsten 1917. Første produksjonsdag var 20.september. Da hadde oppbyggingen av fabrikken pågått siden januar.		'''Grubernes Sprængstoffabriker A/S''' startet opp på [[Drømtorp]] i [[Ski]] i [[1917]] under navnet [[A/S De norske Aerolit og Fænghætfabriker]]. {{thumb\|0213-005-0017.jpg\|Fabrikkområdet, ukjent år. Fabrikkområdet besto av en rekke produksjonshus av tre med beskyttende voller rundt. Dermed var det mulig å begrense skadeomfanget ved ulykker.\|ukjent/Ski bibliotek}}Produksjonen startet opp høsten 1917. Første produksjonsdag var 20.september. Da hadde oppbyggingen av fabrikken pågått siden januar.

	== Aerolitt ==		== Aerolitt ==
Linje 9:		Linje 9:
	Det var planlagt at fabrikken skulle kunne produsere 2 tonn sprengstoff og 30.000 fenghetter pr. dag, men dette viste seg å være vanskelig. I løpet av høsten og vinteren 1917 ble det totalt bare produsert 4,5 tonn sprengstoff og 15.350 fenghetter. Årsakene til den lave produksjonen var flere. Det var mangel på brensel til oppvarming og smelting av sprengstoffmassen. Det var også vanskelig å skaffe tilstrekkelig med råvarer til produksjonen. Dessuten manglet bedriften kvalifisert arbeidskraft. Dette ble imidlertid løst ved at åtte arbeidere fra [[De Danske Sprængstoffabriker]] kom og jobbet ved fabrikken et års tid.		Det var planlagt at fabrikken skulle kunne produsere 2 tonn sprengstoff og 30.000 fenghetter pr. dag, men dette viste seg å være vanskelig. I løpet av høsten og vinteren 1917 ble det totalt bare produsert 4,5 tonn sprengstoff og 15.350 fenghetter. Årsakene til den lave produksjonen var flere. Det var mangel på brensel til oppvarming og smelting av sprengstoffmassen. Det var også vanskelig å skaffe tilstrekkelig med råvarer til produksjonen. Dessuten manglet bedriften kvalifisert arbeidskraft. Dette ble imidlertid løst ved at åtte arbeidere fra [[De Danske Sprængstoffabriker]] kom og jobbet ved fabrikken et års tid.

	Det var heller ikke uproblematisk å få introdusert en ny type sprengstoff uten nitroglyserin på det norske markedet. Selskapet ansatte derfor en erfaren bergmann som reiste rundt og demonstrerte aerolitten. I tillegg reklamerte sprengstoffabrikken for produktene sine i flere av landets aviser. Dette viste seg å bære frukter og salget tok seg opp, men det varte ikke lenge før nye vansker meldte seg. Denne gangen var det selve produktet, aerolitten, som viste seg å ikke holde mål. Årsaken til dette var trolig en kombinasjon av dårlige råvarer og feil i selve produksjonen. Startvanskene medførte sviktende inntekter og pengemangel. For å avhjelpe situasjonen ble aksjekapitalen utvidet våren 1918.		Det var heller ikke uproblematisk å få introdusert en ny type sprengstoff uten nitroglyserin på det norske markedet. Selskapet ansatte derfor en erfaren bergmann som reiste rundt og demonstrerte aerolitten. I tillegg reklamerte sprengstoffabrikken for produktene sine i flere av landets aviser. Dette viste seg å bære frukter og salget tok seg opp, men det varte ikke lenge før nye vansker meldte seg. Denne gangen var det selve produktet, aerolitten, som viste seg å ikke holde mål. Årsaken til dette var trolig en kombinasjon av dårlige råvarer og feil i selve produksjonen. Startvanskene medførte sviktende inntekter og pengemangel. For å avhjelpe situasjonen ble aksjekapitalen utvidet våren [[1918]].

	== De første ulykkene ==		== De første ulykkene ==
Linje 18:		Linje 18:

	== Grubernes Sprængstoffabriker A/S ==		== Grubernes Sprængstoffabriker A/S ==
	Vanskene med driften de første årene førte til behov for en ny finansiering av virksomheten. Etter lange forhandlinger utover våren i 1919, lyktes bedriftens ledelse i arbeidet. På generalforsamlingen 30.juni 1919 ble det vedtatt å arbeide for et nytt opplegg med friske midler og forbrukskontrakter med entreprenører og gruveselskaper. Konstituerende generalforsamling i den nye virksomheten fant sted 1.desember 1919. Omleggingene innbar blant annet at den danske ingeniøren Knud W. Nielsen som sto bak opprettelsen av selskapet, nå forlot driften.		Vanskene med driften de første årene førte til behov for en ny finansiering av virksomheten. Etter lange forhandlinger utover våren i [[1919]], lyktes bedriftens ledelse i arbeidet. På generalforsamlingen 30.juni 1919 ble det vedtatt å arbeide for et nytt opplegg med friske midler og forbrukskontrakter med entreprenører og gruveselskaper. Konstituerende generalforsamling i den nye virksomheten fant sted 1.desember 1919. Omleggingene innbar blant annet at den danske ingeniøren Knud W. Nielsen som sto bak opprettelsen av selskapet, nå forlot driften.

	Den nye fabrikken fortsatte å produsere aerolitt en stund etter omleggingen, men snart ble både denne produksjonen og produksjon av fenghetter nedlagt. I og med at krigen var slutt, var det lettere å skaffe råvarer til produksjon av nitroglyserin. Dermed kunne fabrikken begynne å produsere dynamitt. De utviklet et eget sprengstoff kalt Lynit som inneholdt 10% nitroglyserin.		Den nye fabrikken fortsatte å produsere aerolitt en stund etter omleggingen, men snart ble både denne produksjonen og produksjon av fenghetter nedlagt. I og med at krigen var slutt, var det lettere å skaffe råvarer til produksjon av nitroglyserin. Dermed kunne fabrikken begynne å produsere dynamitt. De utviklet et eget sprengstoff kalt Lynit som inneholdt 10% nitroglyserin.

Dagfinn W. Jakobsen på 1. feb. 2017 kl. 12:12

2017-02-01T12:12:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2017 kl. 12:12
Linje 68:		Linje 68:
	* Norske Intelligenssedler 5.desember 1917, 16.mai og 23.oktober 1918.		* Norske Intelligenssedler 5.desember 1917, 16.mai og 23.oktober 1918.
	* Østlandets Blad 3.november 1961, 21.mars 1962 og 22.september 1969.		* Østlandets Blad 3.november 1961, 21.mars 1962 og 22.september 1969.

			[[Kategori:Ski kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Sprengstoffindustri]]
			[[Kategori:Etableringer i 1917]]
			[[Kategori:Opphør i 1984]]

Dagfinn W. Jakobsen: /* De første ulykkene */

2017-01-20T11:44:10Z

De første ulykkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2017 kl. 11:44
Linje 13:		Linje 13:
	== De første ulykkene ==		== De første ulykkene ==
	{{thumb\|0213-005-0011.jpg\|Produksjon av nitroglyserin, 1925. Her ser vi ingeniør Helge Underland i arbeid.\|ukjent/Ski bibliotek}}		{{thumb\|0213-005-0011.jpg\|Produksjon av nitroglyserin, 1925. Her ser vi ingeniør Helge Underland i arbeid.\|ukjent/Ski bibliotek}}
	Produksjon av sprengstoff og fenghetter utgjør alltid en risiko for ulykker. Ved 2-tiden om ettermiddagen 15.mai 1918 inntraff den første ulykken ved sprengstoffabrikken. Tre unge kvinner som jobbet med å fylle [[knallkvikksølv]] i fenghettene, omkom. Trolig har en av arbeiderne mistet ei skål med det eksplosive stoffet i gulvet, noe som medførte en kraftig eksplosjon. To av kvinnene døde umiddelbart mens en tredje ble fraktet til Ullevål sykehus i kraftig forkommen tilstand. Hun døde der kort tid etter ankomst.		Produksjon av sprengstoff og fenghetter utgjør alltid en risiko for ulykker. Ved 2-tiden om ettermiddagen 15.mai 1918 inntraff den første ulykken ved sprengstoffabrikken. Tre unge kvinner som jobbet med å fylle [[knallkvikksølv]] i fenghettene, omkom. Trolig har en av arbeiderne mistet ei skål med det eksplosive stoffet i gulvet, noe som medførte en kraftig eksplosjon. To av kvinnene døde umiddelbart mens en tredje ble fraktet til [[Ullevål sykehus]] i kraftig forkommen tilstand. Hun døde der kort tid etter ankomst.

	Seinere samme år, 23.oktober, var uhellet ute igjen. Også denne gangen døde tre arbeidere, to menn og ei kvinne, under arbeid med å fylle knallkvikksølv i fenghettene.		Seinere samme år, 23.oktober, var uhellet ute igjen. Også denne gangen døde tre arbeidere, to menn og ei kvinne, under arbeid med å fylle knallkvikksølv i fenghettene.

Dagfinn W. Jakobsen på 20. jan. 2017 kl. 07:57

2017-01-20T07:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2017 kl. 07:57
Linje 2:		Linje 2:

	== Aerolitt ==		== Aerolitt ==
	{{thumb\|0213-005 0005.jpg\|"Tullepikene", ca. 1925. Bildet viser produksjon av dynamittpatroner, også kalt "gubber." Disse damene pakket inn dynamitten for hånd (tullet den inn i papir - derav ~~nanet~~ "tullepiker."\|ukjent/Ski bibliotek}}		{{thumb\|0213-005 0005.jpg\|"Tullepikene", ca. 1925. Bildet viser produksjon av dynamittpatroner, også kalt "gubber." Disse damene pakket inn dynamitten for hånd (tullet den inn i papir - derav navnet "tullepiker."\|ukjent/Ski bibliotek}}
	Den første tiden ble det produsert [[fenghetter]] og et sprengstoff som ble kalt [[aerolitt]]. Dette sprengstoffet var utviklet og patentert av den danske ingeniøren [[Knud W. Nielsen]]. I 1917 pågikk fremdeles [[1.verdenskrig]] og [[nitroglyserin]] var ei mangelvare. Fordelen med aerolitt var at den ble framstilt uten bruk av nitroglyserin. Dermed var det lettere å skaffe råvarer til produksjonen.		Den første tiden ble det produsert [[fenghetter]] og et sprengstoff som ble kalt [[aerolitt]]. Dette sprengstoffet var utviklet og patentert av den danske ingeniøren [[Knud W. Nielsen]]. I 1917 pågikk fremdeles [[1.verdenskrig]] og [[nitroglyserin]] var ei mangelvare. Fordelen med aerolitt var at den ble framstilt uten bruk av nitroglyserin. Dermed var det lettere å skaffe råvarer til produksjonen.
	Det var for øvrig samme Knud W. Nielsen, sammen med flere norske interessenter, som sto bak opprettelsen av sprengstoffabrikken på Drømtorp. Han hadde allerede startet en tilsvarende fabrikk i Danmark. Høsten 1916 kjøpte han gården Drømtorp som da var lyst ut for salg.		Det var for øvrig samme Knud W. Nielsen, sammen med flere norske interessenter, som sto bak opprettelsen av sprengstoffabrikken på Drømtorp. Han hadde allerede startet en tilsvarende fabrikk i Danmark. Høsten 1916 kjøpte han gården Drømtorp som da var lyst ut for salg.

Dagfinn W. Jakobsen: /* Fjernstyring og fusjon */

2017-01-19T14:44:14Z

Fjernstyring og fusjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 14:44
Linje 42:		Linje 42:
	Disse ulykkene som til sammen kostet ti mennesker livet, førte til økt fokus på sikkerhet. Det ble iverksatt et større arbeid for å gjøre de mest risikofylte arbeidsoperasjonene fjernstyrte. Arbeidet med dette var allerede i gang da den siste ulykken i 1971 inntraff. Utover på 1970-tallet ble dette arbeidet fullført og bedriften framsto da som en av de mest avanserte og komplette fabrikker for sivilt sprengstoff i verden.		Disse ulykkene som til sammen kostet ti mennesker livet, førte til økt fokus på sikkerhet. Det ble iverksatt et større arbeid for å gjøre de mest risikofylte arbeidsoperasjonene fjernstyrte. Arbeidet med dette var allerede i gang da den siste ulykken i 1971 inntraff. Utover på 1970-tallet ble dette arbeidet fullført og bedriften framsto da som en av de mest avanserte og komplette fabrikker for sivilt sprengstoff i verden.

	En medvirkende årsak til dette var sammenslåingen med Norsk Sprængstofindustri i 1971. De hadde utviklet en spesiell bygningskonstruksjon ved fabrikken på Gullaug ved Drammen, et såkalt stålhus. Stålhusene kunne erstatte de plasskrevende jordvollene. Sammenslåingen førte også til at produksjonen kunne spesialiseres og effektiviseres.		En medvirkende årsak til dette var sammenslåingen med [[Norsk Sprængstofindustri]] i 1971. De hadde utviklet en spesiell bygningskonstruksjon ved fabrikken på [[Gullaug]] ved [[Drammen]], et såkalt [[stålhus]]. Stålhusene kunne erstatte de plasskrevende jordvollene. Sammenslåingen førte også til at produksjonen kunne spesialiseres og effektiviseres.

	Norsk Sprængstofindustri var markedsleder i det norske sprengstoffmarkedet. I 1959 hadde de 77 prosent av markedsandelene mens Grubernes Sprængstoffabriker hadde de resterende 23 prosentene. {{thumb\|0213-005-0006.jpg\|En moderne fabrikk, ca. 1980\|ukjent/Ski bibliotek}}Produksjonen tok seg imidlertid opp på Drømtorp og selskapet økte sine markedsandeler. I 1965 hadde styrkeforholdet endret seg til 62% mot 38%, fremdeles med Norsk Sprængstofindustri som storebror, men det var tydelig at bedriften i Ski var i ferd med å ta kraftig innpå.		Norsk Sprængstofindustri var markedsleder i det norske sprengstoffmarkedet. I 1959 hadde de 77 prosent av markedsandelene mens Grubernes Sprængstoffabriker hadde de resterende 23 prosentene. {{thumb\|0213-005-0006.jpg\|En moderne fabrikk, ca. 1980\|ukjent/Ski bibliotek}}Produksjonen tok seg imidlertid opp på Drømtorp og selskapet økte sine markedsandeler. I 1965 hadde styrkeforholdet endret seg til 62% mot 38%, fremdeles med Norsk Sprængstofindustri som storebror, men det var tydelig at bedriften i Ski var i ferd med å ta kraftig innpå.

	På slutten av 1960-tallet begynte Norsk Sprængstofindustri med sonderinger med tanke på en fusjon mellom de to bedriftene. Det pågikk harde forhandlingene ei god stund før de to selskapene besluttet å slå seg sammen høsten 1971. Det er ikke utenkelig at de to ulykkene i 1969 og 1971 medvirket til at flertallet av aksjonærene i Grubernes Sprængstoffabriker til slutt godtok tilbudet fra Norsk Sprængstofindustri. Det nye selskapet fikk navnet Dyno Industrier A/S.		På slutten av 1960-tallet begynte Norsk Sprængstofindustri med sonderinger med tanke på en fusjon mellom de to bedriftene. Det pågikk harde forhandlingene ei god stund før de to selskapene besluttet å slå seg sammen høsten 1971. Det er ikke utenkelig at de to ulykkene i 1969 og 1971 medvirket til at flertallet av aksjonærene i Grubernes Sprængstoffabriker til slutt godtok tilbudet fra Norsk Sprængstofindustri. Det nye selskapet fikk navnet [[Dyno Industrier A/S]].

	== Fabrikken i Ski legges ned ==		== Fabrikken i Ski legges ned ==