Grunnbok - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland på 26. jan. 2022 kl. 13:30

2022-01-26T13:30:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de ''grunnbokført'' og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok\|panteboka]]. 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa, men prinsipper var at slike dokument skulle lagres i «et særskilt aktomslag for hver eiendom». Pantebokføring ble nok likevel gjort ei tid, til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.		'''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de ''grunnbokført'' og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok\|panteboka]]. 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa, men prinsipper var at slike dokument skulle lagres i «et særskilt aktomslag for hver eiendom». Pantebokføring ble nok likevel gjort ei tid, til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.

	~~Grunnboka~~ etter 1935-loven ~~ble ført~~ for hand eller med skrivemaskin til slutten av 1980-åra. Den blir nå kalt «gammel grunnbok». Fra ~~ca. 1990~~ ble grunnboka digital, og føringa overtatt av ~~[[Statens kartverk]]~~.		[[Statens kartverk]] overtok tinglysinger etter 1950, mens sorenskriverne fortsatte føring av grunnboka som register etter 1935-loven for hand eller med skrivemaskin til slutten av 1980-åra. Den blir nå kalt «gammel grunnbok». Fra 1989 ble grunnboka (registra) digital, og føringa overtatt av Kartverket. Dagens ''grunnboksutskrift'', kan lastes ned fra Kartverkets ''Se eiendom'', men dersom en vil ha bekrefta utskrift fra grunnboka eller kopi av tinglyst dokument, må det bestilles gjennom Kartverkets E-handelsløsning.

	Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.		Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Sevatdal, Hans 2017: ''Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida''. Universitetsforlaget.		* Sevatdal, Hans 2017: ''Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida''. Universitetsforlaget, side 418f.
	* Solem, Erik \| Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32.		* Solem, Erik \| Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32.
	* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.		* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.
Linje 12:		Linje 12:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet.
			* [https://seeiendom.kartverket.no/ Kartverkets tjeneste ''Se eiendom'' der en kan laste ned dagens grunnboksutskrift.]
			* [https://ehandel.statkart.no/EHWeb/hand1/main.zul Kartverkets løsning for å få bekrefta utskrift / kopi av tinglyst dokument.]

	[[kategori:Kjeldetyper]]		[[kategori:Kjeldetyper]]
	{{bm}}		{{bm}}

Arnfinn Kjelland på 25. jan. 2022 kl. 17:55

2022-01-25T17:55:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 17:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de ''grunnbokført'' og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok\|panteboka]]. 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa, men prinsipper var at slike dokument skulle lagres i «et særskilt aktomslag for hver eiendom». Pantebokføring ble nok likevel gjort ei tid, til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.
	'''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de grunnbokført og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok\|panteboka]]~~, men~~ 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa.

	~~innførte ikke regler~~ for ~~ble pantebøker avskaffa og grunnbøkene ble brukt~~ til ~~all registrering~~ av ~~grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter~~.		Grunnboka etter 1935-loven ble ført for hand eller med skrivemaskin til slutten av 1980-åra. Den blir nå kalt «gammel grunnbok». Fra ca. 1990 ble grunnboka digital, og føringa overtatt av [[Statens kartverk]].

	~~En skiller i dag mellom~~ «gammel grunnbok» ~~som~~ ble ~~ført på papir~~, og ~~den digitale grunnboka som er felles for hele landet og som føres~~ av [[Statens kartverk]]~~. Opprinnelig var det et blad for hver eiendom, og betegnelsen grunnboksblad brukes derfor fortsatt om utskrifter fra grunnboka~~.

	Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.		Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			* Sevatdal, Hans 2017: ''Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida''. Universitetsforlaget.
	* Solem, Erik \| Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32.		* Solem, Erik \| Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32.
	* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.		* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet.

	[[kategori:Kjeldetyper]]		[[kategori:Kjeldetyper]]
	{{bm}}		{{bm}}

Arnfinn Kjelland på 25. jan. 2022 kl. 11:47

2022-01-25T11:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Grunnbok]]''' er et realregister ~~over tinglyste~~ dokumenter vedrørende ~~fast eiendom. Opprinnelig~~ ble de ~~først~~ i ~~tillegg til~~ [[pantebok]], men i 1935 ble pantebøker avskaffa og grunnbøkene ble brukt til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.		{{under arbeid}}
			'''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de grunnbokført og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok\|panteboka]], men 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa.

			innførte ikke regler for ble pantebøker avskaffa og grunnbøkene ble brukt til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.

	En skiller i dag mellom «gammel grunnbok» som ble ført på papir, og den digitale grunnboka som er felles for hele landet og som føres av [[Statens kartverk]]. Opprinnelig var det et blad for hver eiendom, og betegnelsen grunnboksblad brukes derfor fortsatt om utskrifter fra grunnboka.		En skiller i dag mellom «gammel grunnbok» som ble ført på papir, og den digitale grunnboka som er felles for hele landet og som føres av [[Statens kartverk]]. Opprinnelig var det et blad for hver eiendom, og betegnelsen grunnboksblad brukes derfor fortsatt om utskrifter fra grunnboka.
Linje 6:		Linje 9:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			* Solem, Erik \| Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32.
	* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.		* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.

Cnyborg: Ny side: '''Grunnbok''' er et realregister over tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Opprinnelig ble de først i tillegg til pantebok, men i 1935 ble pantebøker avskaffa og gru…

2020-01-30T11:46:41Z

Ny side: '''Grunnbok''' er et realregister over tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Opprinnelig ble de først i tillegg til pantebok, men i 1935 ble pantebøker avskaffa og gru…

Ny side

'''[[Grunnbok]]''' er et realregister over tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Opprinnelig ble de først i tillegg til [[pantebok]], men i 1935 ble pantebøker avskaffa og grunnbøkene ble brukt til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.

En skiller i dag mellom «gammel grunnbok» som ble ført på papir, og den digitale grunnboka som er felles for hele landet og som føres av [[Statens kartverk]]. Opprinnelig var det et blad for hver eiendom, og betegnelsen grunnboksblad brukes derfor fortsatt om utskrifter fra grunnboka.

Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.

==Litteratur og kilder==

* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk.

==Eksterne lenker==

* [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet.

[[kategori:Kjeldetyper]]
{{bm}}