Gudmund Bjørkenes - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 08:06

2023-09-01T08:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 08:06
Linje 31:		Linje 31:
	* Manus skrevet av Liv Randi Bjørkenes.		* Manus skrevet av Liv Randi Bjørkenes.
	* {{Hbr1-1\|pc00000003553759\|Gudmund Bjørkenes}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003553759\|Gudmund Bjørkenes}}.

			{{DEFAULTSORT:Bjørkenes, Gudmund}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Murere]]		[[Kategori:Murere]]

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 08:06

2023-09-01T08:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 08:06
Linje 27:		Linje 27:
	Gudmund skaffet seg mange venner over hele verden som radioamatør og filatelist, og han fikk mange besøk fra inn- og utland, noen så langt borte fra som USA og Australia.		Gudmund skaffet seg mange venner over hele verden som radioamatør og filatelist, og han fikk mange besøk fra inn- og utland, noen så langt borte fra som USA og Australia.

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
	Manus skrevet av Liv Randi Bjørkenes.
			* Manus skrevet av Liv Randi Bjørkenes.
			* {{Hbr1-1\|pc00000003553759\|Gudmund Bjørkenes}}.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Murere]]		[[Kategori:Murere]]

Cnyborg: korr

2023-09-01T08:04:32Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gudmund J. Bjørkenes 1969.jpg\|miniatyr\|Gudmund Bjørkenes i 1969. Foto: Ukjent.]]		[[Fil:Gudmund J. Bjørkenes 1969.jpg\|miniatyr\|Gudmund Bjørkenes i 1969. Foto: Ukjent.]]
	'''[[Gudmund Bjørkenes\|Gudmund Jørgen (Eliseussen) Bjørkenes]]''' (født 27. oktober 1916 i [[Ålesund]] - død 4. august 1988 i [[Harstad]]), var sønn av ~~mumester~~ [[Jacob Eliseussen]] fra [[Tromsø]] og [[Ragna (Hoel) Eliseussen\|Ragna Eliseussen]] fra Harstad. Han vokste opp i [[Tønsberg]] sammen med fire brødre, Paul, Roald, Svein og Ingard, og to søstre, Ingebjørg og Hildegunn. Han ble gift i Harstad i [[1944]] med [[Bergljot Holte]], og fikk fire døtre. Familien endret navn fra Eliseussen til Bjørkenes etter ti år.		'''[[Gudmund Bjørkenes\|Gudmund Jørgen (Eliseussen) Bjørkenes]]''' (født 27. oktober 1916 i [[Ålesund]] - død 4. august 1988 i [[Harstad]]), var sønn av murmester [[Jacob Eliseussen]] fra [[Tromsø]] og [[Ragna (Hoel) Eliseussen\|Ragna Eliseussen]] fra Harstad. Han vokste opp i [[Tønsberg]] sammen med fire brødre, Paul, Roald, Svein og Ingard, og to søstre, Ingebjørg og Hildegunn. Han ble gift i Harstad i [[1944]] med [[Bergljot Holte]], og fikk fire døtre. Familien endret navn fra Eliseussen til Bjørkenes etter ti år.

	== Krigsinnsats ==		== Krigsinnsats ==

Kallrustad: /* Krigsinnsats */

2023-05-08T09:35:14Z

Krigsinnsats

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:35
Linje 5:		Linje 5:
	Høsten [[1939]] ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på [[Rauer (Onsøy)\|Rauer]] ei øy i det som nå er Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. [[9. april 1940]] befant han seg i Kajani i [[Finland]]. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via [[Stockholm]] til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i [[Härjedalen]] kommune i [[Jämtland]]s län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda [[Brekken]] i [[Røros kommune]]. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.		Høsten [[1939]] ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på [[Rauer (Onsøy)\|Rauer]] ei øy i det som nå er Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. [[9. april 1940]] befant han seg i Kajani i [[Finland]]. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via [[Stockholm]] til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i [[Härjedalen]] kommune i [[Jämtland]]s län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda [[Brekken]] i [[Røros kommune]]. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.
	[[Fil:Gudmund J. Eliseussen 1940.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.]]		[[Fil:Gudmund J. Eliseussen 1940.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.]]
	Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til [[Storuman]] i [[Västerbotten]]. Der tok de kontakt med legasjonssekretær [[Helge Ingstad]] og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til [[Mo i Rana]] 11. mai. Der ble han [[korporal]], fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av [[Sør-Hålogaland Regiment\|IR 14]]. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til [[Finneid]] med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på [[Hemnesberget]]. De lyktes, slik at [[IR 15]] på vei fra [[Mosjøen]] kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved [[Dalselv bru]] sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til [[Rognan]] var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter etter hvert		Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til [[Storuman]] i [[Västerbotten]]. Der tok de kontakt med legasjonssekretær [[Helge Ingstad]] og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til [[Mo i Rana]] 11. mai. Der ble han [[korporal]], fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av [[Sør-Hålogaland Regiment\|IR 14]]. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til [[Finneid]] med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på [[Hemnesberget]]. De lyktes, slik at [[IR 15]] på vei fra [[Mosjøen]] kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved [[Dalselv bru]] sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til [[Rognan]] var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter etter hvert som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i [[Saltdalen]], der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved [[Drageid]] der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til [[Saltdal]]. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og [[Vensmoensanatorium]] natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de [[Kvænflåget]], (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i [[Fauske kommune]]. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til [[Narvik]].
	som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i [[Saltdalen]], der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved [[Drageid]] der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til [[Saltdal]]. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og [[Vensmoensanatorium]] natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de [[Kvænflåget]], (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i [[Fauske kommune]]. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til [[Narvik]].
	Så ble de sendt mot [[Bodø]] og var vitne til at tyske bombefly var i ferd med å legge byen i grus. Den 28. mai ble det kjent at engelske og franske styrker i stillhet hadde forlatt Bodø. Kompaniet forlot [[Røsvik]] med fiskeskøyter, og ankom [[Soløy]] i [[Lavangen]] den 31. mai. Gudmund ble da overført til generalstab og ble sersjant under oberstløytnant [[Ole Berg]]. Deretter deltok han i kamper i fjellområdene rundt Narvik, også her betjente han en Colt mitraljøse. Da meldingen om kapitulasjonen kom 8. juni var han på [[Bjørnfjell]], hvor hans avdeling nettopp hadde tatt 400 tyskere til fange. Våpen og uniform ble innlevert i [[Bogen i Ofoten]] den 10. juni 1940.		Så ble de sendt mot [[Bodø]] og var vitne til at tyske bombefly var i ferd med å legge byen i grus. Den 28. mai ble det kjent at engelske og franske styrker i stillhet hadde forlatt Bodø. Kompaniet forlot [[Røsvik]] med fiskeskøyter, og ankom [[Soløy]] i [[Lavangen]] den 31. mai. Gudmund ble da overført til generalstab og ble sersjant under oberstløytnant [[Ole Berg]]. Deretter deltok han i kamper i fjellområdene rundt Narvik, også her betjente han en Colt mitraljøse. Da meldingen om kapitulasjonen kom 8. juni var han på [[Bjørnfjell]], hvor hans avdeling nettopp hadde tatt 400 tyskere til fange. Våpen og uniform ble innlevert i [[Bogen i Ofoten]] den 10. juni 1940.

	Under okkupasjonen jobbet han som kinomaskinist i Harstad, og hadde da fått innebygd en radiomottaker i filmfremviseren der han fikk nyheter fra London på øreklokkene. Hjemme hadde han en radio innebygget i et armlene på en lenestol, og en annen radio under en løs gulvplanke på soverommet. Nyhetene han snappet opp ble formidlet videre til Harstads befolkning. For sin innsats under krigen ble han tildelt deltagermedaljen med diplom.		Under okkupasjonen jobbet han som kinomaskinist i Harstad, og hadde da fått innebygd en radiomottaker i filmfremviseren der han fikk nyheter fra London på øreklokkene. Hjemme hadde han en radio innebygget i et armlene på en lenestol, og en annen radio under en løs gulvplanke på soverommet. Nyhetene han snappet opp ble formidlet videre til Harstads befolkning. For sin innsats under krigen ble han tildelt deltagermedaljen med diplom.
	[[Fil:Krigsdeltakerdiplom Gudmund Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Deltakermedalen med diplom tildelt sersjant Gudmund Jørgen Eliseussen for deltakelse fra 9. april til 9. juni 1940]]		[[Fil:Krigsdeltakerdiplom Gudmund Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Deltakermedalen med diplom tildelt sersjant Gudmund Jørgen Eliseussen for deltakelse fra 9. april til 9. juni 1940]]

	== Militærtjeneste ==		== Militærtjeneste ==
	[[Fil:Gudmund Jørgen Eliseussen 1946.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen sitt id-kort fra tiden som vervet sersjant .]]		[[Fil:Gudmund Jørgen Eliseussen 1946.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen sitt id-kort fra tiden som vervet sersjant .]]

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:39:14Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:39
Linje 5:		Linje 5:
	Høsten [[1939]] ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på [[Rauer (Onsøy)\|Rauer]] ei øy i det som nå er Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. [[9. april 1940]] befant han seg i Kajani i [[Finland]]. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via [[Stockholm]] til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i [[Härjedalen]] kommune i [[Jämtland]]s län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda [[Brekken]] i [[Røros kommune]]. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.		Høsten [[1939]] ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på [[Rauer (Onsøy)\|Rauer]] ei øy i det som nå er Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. [[9. april 1940]] befant han seg i Kajani i [[Finland]]. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via [[Stockholm]] til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i [[Härjedalen]] kommune i [[Jämtland]]s län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda [[Brekken]] i [[Røros kommune]]. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.
	[[Fil:Gudmund J. Eliseussen 1940.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.]]		[[Fil:Gudmund J. Eliseussen 1940.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.]]
	Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til [[Storuman]] i [[Västerbotten]]. Der tok de kontakt med legasjonssekretær [[Helge Ingstad]] og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til [[Mo i Rana]] 11. mai. Der ble han [[korporal]], fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av [[Sør-Hålogaland Regiment\|IR 14]]. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til [[Finneid]] med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på [[Hemnesberget]]. De lyktes, slik at [[IR 15]] på vei fra [[Mosjøen]] kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved [[Dalselv bru]] sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til [[Rognan]] var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter ~~etterhvert~~ som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i [[Saltdalen]], der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved [[Drageid]] der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til [[Saltdal]]. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og [[Vensmoensanatorium]] natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de [[Kvænflåget]], (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i [[Fauske kommune]]. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til [[Narvik]].		Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til [[Storuman]] i [[Västerbotten]]. Der tok de kontakt med legasjonssekretær [[Helge Ingstad]] og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til [[Mo i Rana]] 11. mai. Der ble han [[korporal]], fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av [[Sør-Hålogaland Regiment\|IR 14]]. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til [[Finneid]] med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på [[Hemnesberget]]. De lyktes, slik at [[IR 15]] på vei fra [[Mosjøen]] kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved [[Dalselv bru]] sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til [[Rognan]] var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter etter hvert
			som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i [[Saltdalen]], der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved [[Drageid]] der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til [[Saltdal]]. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og [[Vensmoensanatorium]] natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de [[Kvænflåget]], (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i [[Fauske kommune]]. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til [[Narvik]].
	Så ble de sendt mot [[Bodø]] og var vitne til at tyske bombefly var i ferd med å legge byen i grus. Den 28. mai ble det kjent at engelske og franske styrker i stillhet hadde forlatt Bodø. Kompaniet forlot [[Røsvik]] med fiskeskøyter, og ankom [[Soløy]] i [[Lavangen]] den 31. mai. Gudmund ble da overført til generalstab og ble sersjant under oberstløytnant [[Ole Berg]]. Deretter deltok han i kamper i fjellområdene rundt Narvik, også her betjente han en Colt mitraljøse. Da meldingen om kapitulasjonen kom 8. juni var han på [[Bjørnfjell]], hvor hans avdeling nettopp hadde tatt 400 tyskere til fange. Våpen og uniform ble innlevert i [[Bogen i Ofoten]] den 10. juni 1940.		Så ble de sendt mot [[Bodø]] og var vitne til at tyske bombefly var i ferd med å legge byen i grus. Den 28. mai ble det kjent at engelske og franske styrker i stillhet hadde forlatt Bodø. Kompaniet forlot [[Røsvik]] med fiskeskøyter, og ankom [[Soløy]] i [[Lavangen]] den 31. mai. Gudmund ble da overført til generalstab og ble sersjant under oberstløytnant [[Ole Berg]]. Deretter deltok han i kamper i fjellområdene rundt Narvik, også her betjente han en Colt mitraljøse. Da meldingen om kapitulasjonen kom 8. juni var han på [[Bjørnfjell]], hvor hans avdeling nettopp hadde tatt 400 tyskere til fange. Våpen og uniform ble innlevert i [[Bogen i Ofoten]] den 10. juni 1940.

Cnyborg på 22. feb. 2023 kl. 12:16

2023-02-22T12:16:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 12:16
Linje 28:		Linje 28:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	Manus skrevet av Liv Randi Bjørkenes.		Manus skrevet av Liv Randi Bjørkenes.
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Murere]]
			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Filatelister]]
			[[Kategori:Kinomaskinister]]
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Murere]]~~
	~~[[Kategori:Kinomaskinister]]~~
	~~[[Kategori:Lærere]]~~
	~~[[Kategori:Filatelister]]~~
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1988]]		[[Kategori:Dødsfall i 1988]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T17:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 17:15
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1988]]		[[Kategori:Dødsfall i 1988]]
			{{bm}}

Siri J: lenkefiks +

2021-06-30T14:05:14Z

lenkefiks +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 14:05
Linje 3:		Linje 3:

	== Krigsinnsats ==		== Krigsinnsats ==
	Høsten [[1939]] ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på [[Rauer]] i det som nå er ~~ei øy i~~ Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. [[9. april 1940]] befant han seg i Kajani i [[Finland]]. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via [[Stockholm]] til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i [[Härjedalen]] kommune i [[Jämtland]]s län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda [[Brekken]] i [[Røros kommune]]. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.		Høsten [[1939]] ble Gudmund J. Eliseussen innkalt til nøytralitetsvakt, som han avtjente på [[Rauer (Onsøy)\|Rauer]] ei øy i det som nå er Fredrikstad kommune i Oslofjorden. I januar 1940 ble han permittert for å reise til Finland hvor han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. [[9. april 1940]] befant han seg i Kajani i [[Finland]]. Han reiste sammen med et hundretalls andre Finlandsfrivillige via [[Stockholm]] til Funäsdalen (sørsamisk Bienjedaelie) i [[Härjedalen]] kommune i [[Jämtland]]s län. I perioden 22 - 30. april kjempet han sammen med denne gruppen i forsvarslinjen ved fjellbygda [[Brekken]] i [[Røros kommune]]. De klarte også å fordrive tyskerne fra Røros. 1. mai 1940 ble Funäsdalen erklært å være militær sone, og de måtte de gi opp stillingene idet Sverige da jaget dem ut av området.
	[[Fil:Gudmund J. Eliseussen 1940.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.]]		[[Fil:Gudmund J. Eliseussen 1940.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen fotografert i Finland 1940.]]
	Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til [[Storuman]] i [[Västerbotten]]. Der tok de kontakt med legasjonssekretær [[Helge Ingstad]] og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til [[Mo i Rana]] 11. mai. Der ble han [[korporal]], fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av [[Sør-Hålogaland Regiment\|IR 14]]. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til [[Finneid]] med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på [[Hemnesberget]]. De lyktes, slik at [[IR 15]] på vei fra [[Mosjøen]] kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved [[Dalselv bru]] sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til [[Rognan]] var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter etterhvert som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i [[Saltdalen]], der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved [[Drageid]] der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til [[Saltdal]]. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og [[Vensmoensanatorium]] natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de [[Kvænflåget]], (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i [[Fauske kommune]]. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til [[Narvik]].		Gudmund ville kjempe videre, og dro sammen med to andre til [[Storuman]] i [[Västerbotten]]. Der tok de kontakt med legasjonssekretær [[Helge Ingstad]] og fikk anvist rute for å komme seg over til Norge. De måtte gå på ski mesteparten av veien, og kom fram til [[Mo i Rana]] 11. mai. Der ble han [[korporal]], fikk utdelt en Colt mitraljøse og ble førsteskytter under kaptein Ellinger i 2. linjekompani av [[Sør-Hålogaland Regiment\|IR 14]]. Samme kveld han ble innrullert, ble han sendt til [[Finneid]] med Ellingers kompani for å stoppe tyskerne som hadde satt i land store styrker på [[Hemnesberget]]. De lyktes, slik at [[IR 15]] på vei fra [[Mosjøen]] kunne komme seg forbi det kritiske punktet ved Finneid og videre til Mo i Rana. Fra 11. mai var Gudmund i konstant kamp i linjen, og de holdt stillingen ved [[Dalselv bru]] sør for Mo i en uke. På strekningen fra Mo til [[Rognan]] var han i baktroppen som ga dekning til ingeniørkompaniet som sprengte ca 30 bruer og akvedukter etterhvert som de allierte styrkene trakk seg tilbake. 20. mai deltok han i et slag ved Storjord i [[Saltdalen]], der tre fra kompaniet ble drept og flere såret. Samme dag ble de bombet ved [[Drageid]] der seks ble drept og fire såret. Den 22. mai dro de fra Rognan med ferge under konstant maskingeværsalver og bomber fra tyske fly. Etter to dagers hvile ble de sendt tilbake til [[Saltdal]]. og Gudmund deltok i harde kamper ved Pothus bru og [[Vensmoensanatorium]] natt til 26. mai. Dagen etter sprengte de [[Kvænflåget]], (lulesamisk: Goarnnabákte); en fjellvegg i [[Fauske kommune]]. Derved stoppet det tyskernes framrykking over land mot Fauske, hvorfra de ville komme seg til [[Narvik]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-02-15T16:31:48Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 16:31
Linje 9:		Linje 9:

	Under okkupasjonen jobbet han som kinomaskinist i Harstad, og hadde da fått innebygd en radiomottaker i filmfremviseren der han fikk nyheter fra London på øreklokkene. Hjemme hadde han en radio innebygget i et armlene på en lenestol, og en annen radio under en løs gulvplanke på soverommet. Nyhetene han snappet opp ble formidlet videre til Harstads befolkning. For sin innsats under krigen ble han tildelt deltagermedaljen med diplom.		Under okkupasjonen jobbet han som kinomaskinist i Harstad, og hadde da fått innebygd en radiomottaker i filmfremviseren der han fikk nyheter fra London på øreklokkene. Hjemme hadde han en radio innebygget i et armlene på en lenestol, og en annen radio under en løs gulvplanke på soverommet. Nyhetene han snappet opp ble formidlet videre til Harstads befolkning. For sin innsats under krigen ble han tildelt deltagermedaljen med diplom.
			[[Fil:Krigsdeltakerdiplom Gudmund Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Deltakermedalen med diplom tildelt sersjant Gudmund Jørgen Eliseussen for deltakelse fra 9. april til 9. juni 1940]]
	== Militærtjeneste ==		== Militærtjeneste ==
	[[Fil:Gudmund Jørgen Eliseussen 1946.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen sitt id-kort fra tiden som vervet sersjant .]]		[[Fil:Gudmund Jørgen Eliseussen 1946.jpg\|miniatyr\|Gudmund Jørgen Eliseussen sitt id-kort fra tiden som vervet sersjant .]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilde */

2021-02-15T14:41:53Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 14:41
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	Fredrikstad kommune		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Murere]]		[[Kategori:Murere]]