Gudrun Kolderup (1871–1931) - Sideversjonshistorikk

Vidariv: orto

2019-04-10T09:42:39Z

orto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2019 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gudrun Kolderup 1871-1931.JPG\|Gudrun Kolderup.\|Ukjent}}		{{thumb\|Gudrun Kolderup 1871-1931.JPG\|Gudrun Kolderup.\|Ukjent}}
	'''[[Gudrun Kolderup (1871–1931)\|Gudrun Hermana Amunda Kolderup]]''' (født [[6. august]] [[1871]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. juni]] [[1931]]) var lege i [[Ytre Arna]] fra 1897 til sin død. Hun var blant de første kvinnelige ~~legen~~ i Norge, og regnes som den første som hadde privatpraksis på landsbygda.		'''[[Gudrun Kolderup (1871–1931)\|Gudrun Hermana Amunda Kolderup]]''' (født [[6. august]] [[1871]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. juni]] [[1931]]) var lege i [[Ytre Arna]] fra 1897 til sin død. Hun var blant de første kvinnelige legene i Norge, og regnes som den første som hadde privatpraksis på landsbygda.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 9. apr. 2019 kl. 09:02

2019-04-09T09:02:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 09:02
Linje 53:		Linje 53:
	[[kategori:Fødsler i 1871]]		[[kategori:Fødsler i 1871]]
	[[kategori:Dødsfall i 1931]]		[[kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{bm}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 9. apr. 2019 kl. 09:00

2019-04-09T09:00:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 09:00
Linje 18:		Linje 18:
	I 1897 tok hun medisinsk embetseksamen, i samme semester som [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]]. Samme år ble hun assistentlege i [[Haus kommune]] med arbeids- og bosted ved [[Arne fabrikker]] i Ytre Arna. Hun hadde fra 1895 til 1897 vært i kandidattjeneste ved kirurgisk avdeling på [[Bergen sykehus]]. Da doktor [[Henrik Krohn]], som hun arbeida for, døde i 1902 tok hun over praksisen hans. Hun hadde kontor i [[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]] 27 fra 1902 til 1904, og flytta så tilbake til en bolig på Arne fabrikker.		I 1897 tok hun medisinsk embetseksamen, i samme semester som [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]]. Samme år ble hun assistentlege i [[Haus kommune]] med arbeids- og bosted ved [[Arne fabrikker]] i Ytre Arna. Hun hadde fra 1895 til 1897 vært i kandidattjeneste ved kirurgisk avdeling på [[Bergen sykehus]]. Da doktor [[Henrik Krohn]], som hun arbeida for, døde i 1902 tok hun over praksisen hans. Hun hadde kontor i [[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]] 27 fra 1902 til 1904, og flytta så tilbake til en bolig på Arne fabrikker.

	Gudrun Kolderup ble ~~ved etableringa~~ i ~~1909 leder for [[Ytre Arna Sanitetsforening]]~~, ~~og dette vervet hadde~~ hun ~~til sin død~~. Hun ~~etterlot~~ seg et ~~legat til foreninga på 10 000 kroner~~, ~~der avkastninga blant annet ble brukt til~~ å ~~bygge opp tannhelsetjenesten~~ i ~~Ytre Arna~~. Fra 1923 satt hun i nemnda for [[Arna ~~vassverk~~]].		Som lege i Ytre Arna var det viktig å kunne forflytte seg raskt. Det fortelles om Gudrun Kolderup at hun en gang rodde til Bergen for å besøke sine foreldre; faren ble tollinspektør i Bergen omtrent på samme tid som hun flytta vestover. Det var en lang rotur, men uansett hvor sterk hun var måtte hun ha bedre framkomstmidler. Hun skaffa seg derfor tidlig både motorbåt og bil. Sammen med den vanlige legepraksisen hadde hun et stort engasjement for folkehelse, og ikke minst for å avhjelpe situasjonen for arbeiderfamiliene. I trangbodde forhold, med dårlig drikkevann og dårlig kosthold, florerte sykdommer som kunne begrenses gjennom hygienetiltak. Hun var sentral i etableringa av en skolehelsetjeneste i området, og for arbeidet med å få godt og sikkert drikkevann. Fra 1923 satt hun i nemnda for [[Arna vannverk]].

	~~Ved siden av hennes engasjement~~ for ~~folkehelsa~~, ~~var~~ hun ~~også opptatt av kvinnesak~~. I 1928 holdt hun et foredrag om «kvindene og den moderne kvindedragt».<ref>Angell 2004: 327.</ref>		Gudrun Kolderup ble ved etableringa i 1909 leder for [[Ytre Arna Sanitetsforening]], og dette vervet hadde hun til sin død. Hun etterlot seg et legat til foreninga på 10 000 kroner, der avkastninga blant annet ble brukt til å bygge opp tannhelsetjenesten i Ytre Arna. Hun holdt mange opplysningsforedrag gjennom foreninga. I 1928 holdt hun et foredrag om «kvindene og den moderne kvindedragt».<ref>Angell 2004: 327.</ref> Det var altså ikke bare helsesaken hun var opptatt av, men også kvinnespørsmål i et større perspektiv.

	I juni 1931 døde hun brått og uventa under et sykebesøk. Etter hennes eget ønske skulle begravelsen skje i stillhet, men da kista skulle føres fra hennes hjem til kirkegården sto det mellom 1100 og 1200 mennesker utafor for å ta et siste farvel.		I juni 1931 døde hun brått og uventa under et sykebesøk. Etter hennes eget ønske skulle begravelsen skje i stillhet, men da kista skulle føres fra hennes hjem til kirkegården sto det mellom 1100 og 1200 mennesker utafor for å ta et siste farvel.
Linje 33:		Linje 33:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01052721136799\|Gudrun Kolderup}}.
	* Angell, Svein Ivar: ''Bygd nær byen 1840-1972''. Utg. Vigmostad & Bjørke. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011092608191}}.		* Angell, Svein Ivar: ''Bygd nær byen 1840-1972''. Utg. Vigmostad & Bjørke. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011092608191}}.
	* «Dr. Gudrun Kolderup i Ytre Arne død» i ''Bergens Arbeiderblad'' 1931-06-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19310615_5_135_1}}.		* «Dr. Gudrun Kolderup i Ytre Arne død» i ''Bergens Arbeiderblad'' 1931-06-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19310615_5_135_1}}.
			* {{historieblogg\|4764\|Et annet blikk}}.
	* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421278 Gudrun Kolderups veg], Bergen byleksikon.		* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421278 Gudrun Kolderups veg], Bergen byleksikon.
	* Kobro, I.: ''Norges læger : 1800-1908. 1''. Kristiania. 1908. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006112900003}}.		* Kobro, I.: ''Norges læger : 1800-1908. 1''. Kristiania. 1908. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006112900003}}.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Gudrun Kolderup 1871-1931.JPG|Gudrun Kolderup.|Ukjent}} '''Gudrun Hermana Amunda Kolderup''' (født 6. august 1871 i Kristiania…

2019-04-09T08:54:06Z

Ny side: {{thumb|Gudrun Kolderup 1871-1931.JPG|Gudrun Kolderup.|Ukjent}} '''Gudrun Hermana Amunda Kolderup''' (født 6. august 1871 i Kristiania…

Ny side

{{thumb|Gudrun Kolderup 1871-1931.JPG|Gudrun Kolderup.|Ukjent}}
'''[[Gudrun Kolderup (1871–1931)|Gudrun Hermana Amunda Kolderup]]''' (født [[6. august]] [[1871]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[13. juni]] [[1931]]) var lege i [[Ytre Arna]] fra 1897 til sin død. Hun var blant de første kvinnelige legen i Norge, og regnes som den første som hadde privatpraksis på landsbygda.

==Slekt og familie==

Hun var datter av tollbetjent [[Julius August Hermansen Kolderup (1839–1902)|Julius August Hermansen Kolderup]] (1839–1902) og [[Anne Cathrine Kolderup (1839–1904)|Anne Cathrine Kolderup]] f. Steffensen (1839–1904).

Hennes søster [[Solveig Roll-Hansen (f. 1877)|Solveig Roll-Hansen]] (f. 1877) ble også lege, med praksis blant annet i [[Kristiansand]].

Gudrun Kolderup ble ikke gift.

==Liv og virke==

Gudrun Kolderup ble født i Kristiania, men flytta tidlig vekk fra hovedstaden. I [[folketellinga 1875]] finner vi familien i søndre forstad i [[Holmestrand]], der faren var tollbetjent. De hadde fire døtre i huset.<ref>{{folketelling|pf01052134002331|Gudrund Kolderup|1875|Holmestrand prestegjeld}}.</ref>

I 1885 finner vi familien tilbake i Kristiania, der faren hadde blitt overtollbetjent. De bodde i [[Holmboes gate (Oslo)|Holmboes gate]] 7 på [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]], med fire døtre og en sønn i husstanden.<ref>{{folketelling|pf01053257045237|Gudrun Kolderup|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I [[folketellinga 1891]] finner vi dem så i [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 28, fortsett med fire døtre og en sønn.<ref>{{folketelling|pf01052721136799|Gudrun Amunda Hermana Kolderup|1891|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Mellom disse to tellingene, i 1889, tok Gudrun Kolderup [[examen artium]].

I 1897 tok hun medisinsk embetseksamen, i samme semester som [[Louise Gram Qvam (1866–1944)|Louise Gram Qvam]]. Samme år ble hun assistentlege i [[Haus kommune]] med arbeids- og bosted ved [[Arne fabrikker]] i Ytre Arna. Hun hadde fra 1895 til 1897 vært i kandidattjeneste ved kirurgisk avdeling på [[Bergen sykehus]]. Da doktor [[Henrik Krohn]], som hun arbeida for, døde i 1902 tok hun over praksisen hans. Hun hadde kontor i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] 27 fra 1902 til 1904, og flytta så tilbake til en bolig på Arne fabrikker.

Gudrun Kolderup ble ved etableringa i 1909 leder for [[Ytre Arna Sanitetsforening]], og dette vervet hadde hun til sin død. Hun etterlot seg et legat til foreninga på 10 000 kroner, der avkastninga blant annet ble brukt til å bygge opp tannhelsetjenesten i Ytre Arna. Fra 1923 satt hun i nemnda for [[Arna vassverk]].

Ved siden av hennes engasjement for folkehelsa, var hun også opptatt av kvinnesak. I 1928 holdt hun et foredrag om «kvindene og den moderne kvindedragt».<ref>Angell 2004: 327.</ref>

I juni 1931 døde hun brått og uventa under et sykebesøk. Etter hennes eget ønske skulle begravelsen skje i stillhet, men da kista skulle føres fra hennes hjem til kirkegården sto det mellom 1100 og 1200 mennesker utafor for å ta et siste farvel.

[[Gudrun Kolderups veg (Bergen)|Gudrun Kolderups veg]] i [[Bergen]] fikk navn etter henne i 1971; den het tidligere Parkvegen. Et annet minne om henne finner man i [[Ytre Arna kirke]]. I 1916 ga hun kirka et nytt alterbilde, malt av [[Moritz Kaland (1869–1947)|Moritz Kaland]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* Angell, Svein Ivar: ''Bygd nær byen 1840-1972''. Utg. Vigmostad & Bjørke. 2004. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011092608191}}.
* «Dr. Gudrun Kolderup i Ytre Arne død» i ''Bergens Arbeiderblad'' 1931-06-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19310615_5_135_1}}.
* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421278 Gudrun Kolderups veg], Bergen byleksikon.
* Kobro, I.: ''Norges læger : 1800-1908. 1''. Kristiania. 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006112900003}}.
* Kolderup, Carl Fred.: ''Slekten Kolderup i Bergen''. 1939. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018041748622}}.
* Kolderup, Edvard Rosenvinge: ''Slekten Kolderup på Østlandet : Kgl. majestæts fogden i Salten Jyden Jesper Andersen Kolderup's etterkommere''. 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014051408273}}.
* ''Kvinnelige studenter 1882-1932''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1932. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018010929001}}.
* Revheim, M.L.: ''Fabrikkstaden Ytre Arna : 1846–1946''. 1946. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016092848125}}.
' Schei, Berit m.fl.: ''Kvinnemedisin''. Utg. Ad notam Gyldendal. Oslo. 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007121004003}}.

{{DEFAULTSORT:Kolderup, Gudrun}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Leger]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:Haus]]
[[kategori:Fødsler i 1871]]
[[kategori:Dødsfall i 1931]]
{{bm}}