Gullnes - Sideversjonshistorikk

Rool på 29. okt. 2019 kl. 22:42

2019-10-29T22:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 22:42
Linje 20:		Linje 20:

	Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:		Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:
	<blockquote>«		<blockquote>
	~~Man~~ har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».		«Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».
	</blockquote>		</blockquote>

PaulVIF: /* Arbeidere fra Tyskland */

2017-03-30T18:54:00Z

Arbeidere fra Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 18:54
Linje 7:		Linje 7:
	== Arbeidere fra Tyskland ==		== Arbeidere fra Tyskland ==

	100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.		100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.

	Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:		Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:
Linje 17:		Linje 17:
	Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]].		Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]].

	Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble ~~avrettet~~ ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ~~"under~~ Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels ~~Ret~~."		Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret».

	Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:		Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 15:17

2017-03-30T15:17:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sundsbarmvatnet.jpeg\|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.\|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.		<onlyinclude>{{thumb\|Sundsbarmvatnet.jpeg\|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.\|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.

	[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[~~Kong Fredrik~~ I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme\|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.		[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong [[Frederik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme\|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.

	Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.</onlyinclude>		Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.</onlyinclude>

Siri Iversen: -

2017-03-15T09:55:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 09:55
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Opphør i 1888]]		[[Kategori:Opphør i 1888]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2017-03-15T09:54:48Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.		<onlyinclude>{{thumb\|Sundsbarmvatnet.jpeg\|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.\|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.

	[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[Kong Fredrik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme\|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.		[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[Kong Fredrik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme\|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.

Kallrustad: Foreløpig F-fjerning

2016-10-26T11:31:33Z

Foreløpig F-fjerning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 11:31
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Opphør i 1888]]		[[Kategori:Opphør i 1888]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	~~{{F1}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T21:53:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 21:53
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: spesifiserer ytterligere

2014-05-16T11:22:51Z

spesifiserer ytterligere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2014 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:
	== Arbeidere fra Tyskland ==		== Arbeidere fra Tyskland ==

	100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (~~Skien~~)\|Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.		100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.

	Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:		Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:

Aslak Kittelsen: retter lenke

2014-05-16T11:19:59Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2014 kl. 11:19
Linje 7:		Linje 7:
	== Arbeidere fra Tyskland ==		== Arbeidere fra Tyskland ==

	100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.		100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Skien)\|Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.

	Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:		Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-21T08:04:14Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2013 kl. 08:04
Linje 48:		Linje 48:

	[[Kategori:Kobbergruver]]		[[Kategori:Kobbergruver]]
	[[Kategori:Gruver ~~i Telemark~~]]		[[Kategori:Gruver]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	[[Kategori:Hjartdal kommune]]		[[Kategori:Hjartdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1524]]		[[Kategori:Etableringer i 1524]]
	[[Kategori:Opphør i 1888]]		[[Kategori:Opphør i 1888]]
	[[Kategori:Migrasjon ~~i Telemark~~]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{F1}}		{{F1}}