Gulskogen leir - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

PaulVIF: /* Gulskogen tvangsarbeidsleir */

2022-09-18T06:28:56Z

Gulskogen tvangsarbeidsleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2022 kl. 06:28
Linje 14:		Linje 14:

	==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==		==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==
	Turnhallen på Marienlyst ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot en broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte ~~«brakkebaroner»~~ og [[frontkjemper]]e.		Turnhallen på Marienlyst ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot en broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «[[brakkebaron]]er» og [[frontkjemper]]e.

	Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.		Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.

Egil Øygard: /* Kilder */

2021-03-25T13:55:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2021 kl. 13:55
Linje 28:		Linje 28:
	* [http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1728&Category.ID=1470 Drammen under 2.verdenskrig - Okkupasjonen], [[Berit Nøkleby]], historieboka.no		* [http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1728&Category.ID=1470 Drammen under 2.verdenskrig - Okkupasjonen], [[Berit Nøkleby]], historieboka.no
	* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-og-russisk-krigsliv-i-var-by-1.311653 Tysk og russisk krigsliv i vår by], ''[[Fremtiden (avis)\|Dagsavisen Fremtiden]]'', 19. januar 2015		* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-og-russisk-krigsliv-i-var-by-1.311653 Tysk og russisk krigsliv i vår by], ''[[Fremtiden (avis)\|Dagsavisen Fremtiden]]'', 19. januar 2015
	* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-matauk-pa-gulskogen-1.312772 Tysk matauk på Gulskogen], ''[[~~Dagsavisen~~ Fremtiden (avis)\|Fremtiden]]'', 26. januar 2015		* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-matauk-pa-gulskogen-1.312772 Tysk matauk på Gulskogen], ''[[Fremtiden (avis)\|Dagsavisen Fremtiden]]'', 26. januar 2015
	* [https://www.dt.no/drammen/drammen/brakkene-pa-gulskogen/s/2-2.1748-1.6020452 Brakkene på Gulskogen], ''[[Drammens Tidende (1832-)\|Drammens Tidende]]'', 10. februar 2011		* [https://www.dt.no/drammen/drammen/brakkene-pa-gulskogen/s/2-2.1748-1.6020452 Brakkene på Gulskogen], ''[[Drammens Tidende (1832-)\|Drammens Tidende]]'', 10. februar 2011
	* [http://byleksikon.drmk.no/vintergaten/ Vintergaten] på [[Drammen byleksikon]]		* [http://byleksikon.drmk.no/vintergaten/ Vintergaten] på [[Drammen byleksikon]]

Egil Øygard: Endret "Fremtiden" til "Dagsavisen Fremtiden", da det er to forskjellige aviser

2021-03-25T13:53:43Z

Endret "Fremtiden" til "Dagsavisen Fremtiden", da det er to forskjellige aviser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2021 kl. 13:53
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1728&Category.ID=1470 Drammen under 2.verdenskrig - Okkupasjonen], [[Berit Nøkleby]], historieboka.no		* [http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1728&Category.ID=1470 Drammen under 2.verdenskrig - Okkupasjonen], [[Berit Nøkleby]], historieboka.no
	* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-og-russisk-krigsliv-i-var-by-1.311653 Tysk og russisk krigsliv i vår by], ''[[Fremtiden (avis)\|Fremtiden]]'', 19. januar 2015		* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-og-russisk-krigsliv-i-var-by-1.311653 Tysk og russisk krigsliv i vår by], ''[[Fremtiden (avis)\|Dagsavisen Fremtiden]]'', 19. januar 2015
	* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-matauk-pa-gulskogen-1.312772 Tysk matauk på Gulskogen], ''[[Fremtiden (avis)\|Fremtiden]]'', 26. januar 2015		* [https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tysk-matauk-pa-gulskogen-1.312772 Tysk matauk på Gulskogen], ''[[Dagsavisen Fremtiden (avis)\|Fremtiden]]'', 26. januar 2015
	* [https://www.dt.no/drammen/drammen/brakkene-pa-gulskogen/s/2-2.1748-1.6020452 Brakkene på Gulskogen], ''[[Drammens Tidende (1832-)\|Drammens Tidende]]'', 10. februar 2011		* [https://www.dt.no/drammen/drammen/brakkene-pa-gulskogen/s/2-2.1748-1.6020452 Brakkene på Gulskogen], ''[[Drammens Tidende (1832-)\|Drammens Tidende]]'', 10. februar 2011
	* [http://byleksikon.drmk.no/vintergaten/ Vintergaten] på [[Drammen byleksikon]]		* [http://byleksikon.drmk.no/vintergaten/ Vintergaten] på [[Drammen byleksikon]]

Niillas4 på 31. jul. 2020 kl. 11:29

2020-07-31T11:29:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 11:29
Linje 14:		Linje 14:

	==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==		==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==
	Turnhallen ~~ved Drammen gymnas~~ ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot en broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.		Turnhallen på Marienlyst ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot en broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.

	Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.		Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.

PaulVIF: /* Tysk militærleir */

2019-01-15T08:05:37Z

Tysk militærleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 08:05
Linje 4:		Linje 4:
	Gulskogen leir var en stor, tysk militærforlegning, og lå øst for det nåværende Gulskogensentret, avgrenset av jernbanen, Vintergaten og Skogliveien. Gulskogen skole ligger nå i området.		Gulskogen leir var en stor, tysk militærforlegning, og lå øst for det nåværende Gulskogensentret, avgrenset av jernbanen, Vintergaten og Skogliveien. Gulskogen skole ligger nå i området.

	Leiren ble etablert forholdsvis tidlig under [[Andre verdenskrig\|okkupasjonen]], i 1941. Leiren kunne huse flere tusen, opp til titusen, men det var neppe mer enn halvparten så mange der på det meste. De første norske [[frontkjempere]] i Bataljon Viken som under ledelse av [[SS-Sturmbannführer\|Legion-Sturmbannführer]] [[Jørgen Bakke]] var den første enheten i [[Den norske legion]], fikk opplæring her fra slutten av juli før de ble sendt på ytterligere utdanning militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland i august 1941.		Leiren ble etablert forholdsvis tidlig under [[Andre verdenskrig\|okkupasjonen]], i 1941. Leiren kunne huse flere tusen, opp til titusen, men det var neppe mer enn halvparten så mange der på det meste. De første norske [[frontkjempere]] i ''Bataljon Viken'' som under ledelse av [[SS-Sturmbannführer\|Legion-Sturmbannführer]] [[Jørgen Bakke]] var tenkt å være den første enheten i [[Den norske legion]], fikk opplæring her fra slutten av juli før de ble sendt på ytterligere utdanning militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland i august 1941.

	Senere samme år er 60-70 nye rekreutter der til grunnopplæring under [[Olaf T. Lindvig]] og slutter seg utpå høsten til resten av styrken i Fallingsbostel som 1. kompani i Den norske legion.		Senere samme år er 60-70 nye rekreutter der til grunnopplæring under [[Olaf T. Lindvig]] og slutter seg utpå høsten til resten av styrken i Fallingsbostel som 1. kompani i Den norske legion.

PaulVIF: /* Gulskogen tvangsarbeidsleir */

2019-01-14T18:49:22Z

Gulskogen tvangsarbeidsleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:49
Linje 14:		Linje 14:

	==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==		==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==
	Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.		Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot en broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.

	Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.		Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.

PaulVIF: /* Gulskogen tvangsarbeidsleir */

2019-01-14T18:48:20Z

Gulskogen tvangsarbeidsleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:48
Linje 16:		Linje 16:
	Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.		Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.

	Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]].		Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]]. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.

	I desember 1949 ble det bestemt at denne virksomheten skulle legges ned, det var på dette tidspunktet bare 80 innsatte, men en personalstab på 45.		I desember 1949 ble det bestemt at denne virksomheten skulle legges ned, det var på dette tidspunktet bare 80 innsatte, men en personalstab på 45.

PaulVIF: /* Gulskogen tvangsarbeidsleir */

2019-01-14T18:35:12Z

Gulskogen tvangsarbeidsleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:35
Linje 14:		Linje 14:

	==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==		==Gulskogen tvangsarbeidsleir ==
	Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte ~~brakkebaroner~~ og [[frontkjemper]]e.		Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og [[frontkjemper]]e.

	Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]].		Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]].

PaulVIF: /* Gulskogen tvangsarbeidsleir */

2019-01-14T18:17:34Z

Gulskogen tvangsarbeidsleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:17
Linje 16:		Linje 16:
	Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte brakkebaroner og [[frontkjemper]]e.		Turnhallen ved Drammen gymnas ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot et broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlemmer, såkalte brakkebaroner og [[frontkjemper]]e.

	Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]].		Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne [[Bjørn Østring]], [[Andreas Østgård]], [[Felix Thoresen]], [[Thomas Hvistendahl]] og [[Othar Eyvind Lislegaard]].

	I desember 1949 ble det bestemt at denne virksomheten skulle legges ned, det var på dette tidspunktet bare 80 innsatte, men en personalstab på 45.		I desember 1949 ble det bestemt at denne virksomheten skulle legges ned, det var på dette tidspunktet bare 80 innsatte, men en personalstab på 45.