Gumø Isbruk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 1. aug. 2021 kl. 17:08

2021-08-01T17:08:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2021 kl. 17:08
Linje 59:		Linje 59:

	Halvor Olsens yngste sønn, Ragnvald (født 1923, døde i juni 2009) forteller at han der var aktiv ‘’isarbeider’’ fra 15-års alderen (1938) og fram til isvirksomheten på Gumø ble nedlagt i 1952/53.		Halvor Olsens yngste sønn, Ragnvald (født 1923, døde i juni 2009) forteller at han der var aktiv ‘’isarbeider’’ fra 15-års alderen (1938) og fram til isvirksomheten på Gumø ble nedlagt i 1952/53.
	{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. Nicolay Wiborg til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene~~. Bjelkevik isbruk januar 1911~~.\|~~Telemark~~ Museum/Berg-~~Kragerø~~ Museum\|1911}}		{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. Nicolay Wiborg til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg-Telemark Museum]]\|1911}}

	INVENTARNR. BKM.F.012461		INVENTARNR. BKM.F.012461

PaulVIF på 1. aug. 2021 kl. 10:33

2021-08-01T10:33:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2021 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gumø Isbruk]]''' på Gumøy ved [[Kragerø]] var i drift fra 1903 til 1953.		'''[[Gumø Isbruk]]''' på [[Gumøy]] ved [[Kragerø]] var i drift fra 1903 til 1953.

	Det var på eiendommen «Gumø østre» (gnr. 25/1) at konsul [[Nicolay Wiborg]] tidlig på 1900-tallet så muligheter for etablering av et isbruk med kort avstand fra produksjonstjerna til utskipningshavn. Familien Wiborg var på denne tiden Kragerø-distriktets største iseksportør.		Det var på eiendommen «Gumø østre» (gnr. 25/1) at konsul [[Nicolay Wiborg]] tidlig på 1900-tallet så muligheter for etablering av et isbruk med kort avstand fra produksjonstjerna til utskipningshavn. Familien Wiborg var på denne tiden Kragerø-distriktets største iseksportør.

Kallrustad: innledningssetning, artikkelen trenger mer redigering

2019-03-14T07:54:14Z

innledningssetning, artikkelen trenger mer redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~Det var~~ på ~~eiendommen "Gumø østre" g.nr. 25, b.nr.1 at konsul~~ [[~~Nicolay Wiborg~~]]~~, tidlig på 1900-tallet, her så muligheter for etablering av et isbruk med kort avstand~~ fra ~~produksjonskjenna~~ til ~~utskipningshavn~~.		'''[[Gumø Isbruk]]''' på Gumøy ved [[Kragerø]] var i drift fra 1903 til 1953.

	Familien Wiborg var på denne tiden ~~Kragerødistriktets~~ største iseksportør.		Det var på eiendommen «Gumø østre» (gnr. 25/1) at konsul [[Nicolay Wiborg]] tidlig på 1900-tallet så muligheter for etablering av et isbruk med kort avstand fra produksjonstjerna til utskipningshavn. Familien Wiborg var på denne tiden Kragerø-distriktets største iseksportør.

	Med opplysninger fra tingbøkene og at den første iseksport fra "Gumø Isbruk" var i 1903, har trolig Wiborg påbegynt arbeidet med dambygging m.v. i vinterhalvåret 1901-02. Dambygging var på denne tiden et "vinterarbeid", da vannforholdene normalt var gunstige. Det vesentligste av bygg og anleggsmessige arbeider var trolig avsluttet i løpet av 1902. Is-uttak fra det nye isanlegget har foregått i vinterhalvåret 1902-1903 og det ble da som nevnt eksportert ca. 1400 reg.tonn fra Gumø i 1903. (Ett reg.tonn. rommål for skip, =100 kubikkfot =2,83 m3).		Med opplysninger fra tingbøkene og at den første iseksport fra "Gumø Isbruk" var i 1903, har trolig Wiborg påbegynt arbeidet med dambygging m.v. i vinterhalvåret 1901-02. Dambygging var på denne tiden et "vinterarbeid", da vannforholdene normalt var gunstige. Det vesentligste av bygg og anleggsmessige arbeider var trolig avsluttet i løpet av 1902. Is-uttak fra det nye isanlegget har foregått i vinterhalvåret 1902-1903 og det ble da som nevnt eksportert ca. 1400 reg.tonn fra Gumø i 1903. (Ett reg.tonn. rommål for skip, =100 kubikkfot =2,83 m3).

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Gumø Isbruk 1903 - 1953 til Gumø Isbruk

2019-03-14T07:49:49Z

Kallrustad flyttet siden Gumø Isbruk 1903 - 1953 til Gumø Isbruk

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 07:49
(Ingen forskjell)

Kar71: Fjernet bilde

2019-03-13T17:13:56Z

Fjernet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 17:13
Linje 87:		Linje 87:

	Ved inntak av is var det normalt 8-10 mann på denne jobben, inkl. En hest og mann. Gikk arbeidet greit var isen på hovedkjenna i hus i løpet av to til tre uker.Enkelte år ble det også tatt inn is fra mellomkjenna. De fleste av ismannskapet i Halvor Olsens eierperiode, i tillegg til hans to sønner Finn og Ragnvald, var fra nærområdene på Gumøy og Langøy. Det var Finbo Ellegård som hadde hesten, videre var flg. Med: Einar Abrahamsen og hans bror Knut, Tallak Kristiansen og hans brødre Anders og Bjarne, Arnold Haukeberg og Jens Ellefsen (var også sagfiler), alle fra Gumøy. Fra Langøy: Karl Wik, Ragnar Finnstrøm, Knut Henriksen og hans bror Einar. Enkelte år var også Trygve og Tore Brubakken med.		Ved inntak av is var det normalt 8-10 mann på denne jobben, inkl. En hest og mann. Gikk arbeidet greit var isen på hovedkjenna i hus i løpet av to til tre uker.Enkelte år ble det også tatt inn is fra mellomkjenna. De fleste av ismannskapet i Halvor Olsens eierperiode, i tillegg til hans to sønner Finn og Ragnvald, var fra nærområdene på Gumøy og Langøy. Det var Finbo Ellegård som hadde hesten, videre var flg. Med: Einar Abrahamsen og hans bror Knut, Tallak Kristiansen og hans brødre Anders og Bjarne, Arnold Haukeberg og Jens Ellefsen (var også sagfiler), alle fra Gumøy. Fra Langøy: Karl Wik, Ragnar Finnstrøm, Knut Henriksen og hans bror Einar. Enkelte år var også Trygve og Tore Brubakken med.
	~~[[Fil:Kar20190212 171405.jpg\|miniatyr\|Gøteborg's skjærgård.]]~~
	Iflg. Oppgaver fra Wiborgs lille bok vedr. Familiens mange isbruk i Kragerødistriktet er oppgitt at man på Gumøy hadde en produksjon på 1.500 reg.tonn. Tolletaten i Kragerø vil trolig kunne gi oss opplysninger om hvor store kvantum is det år om annet ble eksportert fra Gumøy/Kragerø.		Iflg. Oppgaver fra Wiborgs lille bok vedr. Familiens mange isbruk i Kragerødistriktet er oppgitt at man på Gumøy hadde en produksjon på 1.500 reg.tonn. Tolletaten i Kragerø vil trolig kunne gi oss opplysninger om hvor store kvantum is det år om annet ble eksportert fra Gumøy/Kragerø.

Siri Iversen: -

2019-02-18T09:40:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 09:40
Linje 119:		Linje 119:
	Isvirksomheten på Gumøy ble som nevnt nedlagt i 1952-53.		Isvirksomheten på Gumøy ble som nevnt nedlagt i 1952-53.

	=== Kilder ===		== Kilder ==
	*Per Lia.		*Per Lia.
	*Berg-Kragerø Museum.		*Berg-Kragerø Museum.

	=== Referanser ===		== Referanser ==
	*Artikkelen er et utdrag av Per Lia`s Hefte om Gumø Isbruk 1903-1953. Heftet om Gumø Isbruk 1903-1953, (utarbeidet i 2009) finnes på Berg-Kragerø Museum og var en gave fra Per Lia. Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum.		*Artikkelen er et utdrag av Per Lia`s Hefte om Gumø Isbruk 1903-1953. Heftet om Gumø Isbruk 1903-1953, (utarbeidet i 2009) finnes på Berg-Kragerø Museum og var en gave fra Per Lia. Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum.

	===Litteratur===		==Litteratur==
	*Lia, Per: ''Gumø isbruk 1903-1953''. I: [[Historieglimt]] 2010, s. 129-135. Utg. [[Kragerø og Skåtøy historielag]]. 2010. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015101481509_001}}		*Lia, Per: ''Gumø isbruk 1903-1953''. I: [[Historieglimt]] 2010, s. 129-135. Utg. [[Kragerø og Skåtøy historielag]]. 2010. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015101481509_001}}

Siri Iversen: litteratur

2019-02-18T09:39:41Z

litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 120:		Linje 120:

	=== Kilder ===		=== Kilder ===
	Per Lia.		*Per Lia.
			*Berg-Kragerø Museum.

	Berg-Kragerø Museum.		=== Referanser ===
			*Artikkelen er et utdrag av Per Lia`s Hefte om Gumø Isbruk 1903-1953. Heftet om Gumø Isbruk 1903-1953, (utarbeidet i 2009) finnes på Berg-Kragerø Museum og var en gave fra Per Lia. Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum.

	=== ~~Referanser~~ ===		===Litteratur===
	~~Artikkelen er et utdrag av~~ Per ~~Lia`s Hefte om~~ Gumø ~~Isbruk~~ 1903-1953.		*Lia, Per: ''Gumø isbruk 1903-1953''. I: [[Historieglimt]] 2010, s. 129-135. Utg. [[Kragerø og Skåtøy historielag]]. 2010. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015101481509_001}}
	~~Heftet om Gumø Isbruk 1903-1953~~, ~~(utarbeidet i 2009) finnes på Berg~~-Kragerø ~~Museum~~ og ~~var en gave fra Per Lia~~.
	~~Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg~~-~~Kragerø Museum~~

	{{Artikkelkoord\|58.8932\|N\|9.5311\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.8932\|N\|9.5311\|Ø}}

Kar71 på 14. feb. 2019 kl. 09:19

2019-02-14T09:19:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 09:19
Linje 108:		Linje 108:
	I ettertid og i livets ‘’hverdag’’ finner man fortsatt den store forskjellen. Det er ingen problemer for den rike å gå omkring i gamle klær når man om ønskelig kan kjøpe nytt hver dag, Det blir langt vanskeligere når man lite penger har.		I ettertid og i livets ‘’hverdag’’ finner man fortsatt den store forskjellen. Det er ingen problemer for den rike å gå omkring i gamle klær når man om ønskelig kan kjøpe nytt hver dag, Det blir langt vanskeligere når man lite penger har.

	Vedlikeholdsarbeider på dammer, isrenner m/skipningsplan og ishuset ble utført nærmest året rundt når det var ‘’ledig’’ tid. Det store sponlagte ishustaket krevde ofte utskiftning over større og mindre partier av taket. Takspon produserte de selv på en gammel sponhøvel, som da sto lagret i den gamle redskap/lagerbu nede i Svartkjennbukta. Det var på den tid iseksportør Simon Langetangen som var eier av denne og tilhørte Svartkjenn Isbruk.		Vedlikeholdsarbeider på dammer, isrenner m/skipningsplan og ishuset ble utført nærmest året rundt når det var ‘’ledig’’ tid. Det store sponlagte ishustaket krevde ofte utskiftning over større og mindre partier av taket. "Takspon" produserte de selv på en gammel sponhøvel, som da sto lagret i den gamle redskap/lagerbu nede i Svartkjennbukta. Det var på den tid iseksportør Simon Langetangen som var eier av denne og tilhørte Svartkjenn Isbruk.

	Ragnvald, tilhørende den siste isgenrasjon, er også en av dem som har produsert takspon og da på en sponhøvel tilhørende hans bror Finn. Råmaterialet for spon var kvistfri malmen furu, som ble godt barket og rengjort og kuttet opp i taksponlengder, ca. 40 cm. Deretter ble kubbe for kubbe lagt på sponhøvelens benk og kuttet med en skarp buet kniv i 4-5 mm tynne skiver, ‘’takspon’’, som følgelig fikk varierende bredder. De hadde bare manuell drift, en håndsveiv og det var ungguttene Finn og Ragnvald som vekselvis betjente sveiva.		Ragnvald, tilhørende den siste isgenrasjon, er også en av dem som har produsert takspon og da på en sponhøvel tilhørende hans bror Finn. Råmaterialet for spon var kvistfri malmen furu, som ble godt barket og rengjort og kuttet opp i taksponlengder, ca. 40 cm. Deretter ble kubbe for kubbe lagt på sponhøvelens benk og kuttet med en skarp buet kniv i 4-5 mm tynne skiver, ‘’takspon’’, som følgelig fikk varierende bredder. De hadde bare manuell drift, en håndsveiv og det var ungguttene Finn og Ragnvald som vekselvis betjente sveiva.
Linje 115:		Linje 115:

	Brødrene Finn og Ragnvald var siste generasjon i familien som i mange år hadde isproduksjon som sitt hoved yrke.		Brødrene Finn og Ragnvald var siste generasjon i familien som i mange år hadde isproduksjon som sitt hoved yrke.
	Deres farfar, Ole Pedersen (1847 -1930) var mangeårig formann på Wiborgs isbruk, Svartkjenn på Skarbo. Iflg, historiebøkene var deres far Halvor Olsen ~~allersde~~ som 11- åring med sin far på Svartkjenn Isbruk. Finn og Ragnvald begynte som 15- åringer sammen med sin far. Finn Olsen var trolig den siste i Kragerødistriktet, og kanskje hele Sørlandet, som drev med istrafikk som han etablerte umiddelbart etter krigen (1945/46) og som ble avsluttet i 1965, da han leverte den siste isblokken fra sin isbinge ved Skjørkjenn. Det var fiskehandlere i Kragerø, Risør og Langesund som var hans kunder.		Deres farfar, Ole Pedersen (1847 -1930) var mangeårig formann på Wiborgs isbruk, Svartkjenn på Skarbo. Iflg, historiebøkene var deres far Halvor Olsen allerede som 11- åring med sin far på Svartkjenn Isbruk. Finn og Ragnvald begynte som 15- åringer sammen med sin far. Finn Olsen var trolig den siste i Kragerødistriktet, og kanskje hele Sørlandet, som drev med istrafikk som han etablerte umiddelbart etter krigen (1945/46) og som ble avsluttet i 1965, da han leverte den siste isblokken fra sin isbinge ved Skjørkjenn. Det var fiskehandlere i Kragerø, Risør og Langesund som var hans kunder.

	Isvirksomheten på Gumøy ble som nevnt nedlagt i 1952-53.		Isvirksomheten på Gumøy ble som nevnt nedlagt i 1952-53.
Linje 125:		Linje 125:

	=== Referanser ===		=== Referanser ===
			Artikkelen er et utdrag av Per Lia`s Hefte om Gumø Isbruk 1903-1953.
			Heftet om Gumø Isbruk 1903-1953, (utarbeidet i 2009) finnes på Berg-Kragerø Museum og var en gave fra Per Lia.
	Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum		Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum

PaulVIF på 13. feb. 2019 kl. 20:13

2019-02-13T20:13:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 20:13
Linje 97:		Linje 97:
	[[Fil:Lønningsliste.jpg\|sentrer\|miniatyr\|519x519px\|Dette var en dags jobb og arbeidet med lastingen ble betalt av svenskene. Foto. Per Lia.]]		[[Fil:Lønningsliste.jpg\|sentrer\|miniatyr\|519x519px\|Dette var en dags jobb og arbeidet med lastingen ble betalt av svenskene. Foto. Per Lia.]]

	Sommeren 1947 var som kjent den tørreste i manns minne og endte tragisk for Halvor og hans isvirksomhet, i det ~~ishuset~~ brant ned. Brannårsaken var trolig et glassbråt/brennglass i sola som antente den tørre sagflisen nær ishuset. Samme dag var det forøvrig lastet en skute for eksport til Sverige. Dette var tross alt ishusets nest siste skutefrakt og etter omfattende opprydding ble også dette isparti eksportert. Det reelle ta lå således i det nedbrente ishus som ikke ble gjenoppbygget.		Sommeren 1947 var som kjent den tørreste i manns minne og endte tragisk for Halvor og hans isvirksomhet, i det [[ishus]]et brant ned. Brannårsaken var trolig et glassbråt/brennglass i sola som antente den tørre sagflisen nær ishuset. Samme dag var det forøvrig lastet en skute for eksport til Sverige. Dette var tross alt ishusets nest siste skutefrakt og etter omfattende opprydding ble også dette isparti eksportert. Det reelle ta lå således i det nedbrente ishus som ikke ble gjenoppbygget.

	Samme år, høsten 1947, var det gjenoppbygd vegger for en større isbinge, med volum tilsvarende det nedbrente ishus. Inntak av is foregikk som normalt allerede vinteren 1947/48. Foruten Svenskeeksporten, som følgelig var det vesentligste, ble det også ukentlig levert is til fiskehandlere i Kragerø.		Samme år, høsten 1947, var det gjenoppbygd vegger for en større [[isbinge]], med volum tilsvarende det nedbrente ishus. Inntak av is foregikk som normalt allerede vinteren 1947/48. Foruten Svenskeeksporten, som følgelig var det vesentligste, ble det også ukentlig levert is til fiskehandlere i Kragerø.

	Det var allerede tidlig i 30-årene endel såkalte ‘’sommergjester’’ i Kragerøskjærgården. På et lite avertissement hadde Halvor fått forespørsel fra mange av disse om levering av is til sitt isskap. Ukentlig kjørte han rundt til dem og leverte i deres isskap/boks en liten isblokk. Dette var trolig ikke hans største ‘’butikk’’, men så pass inntektsgivende at han holdt det gående i flere år.		Det var allerede tidlig i 30-årene endel såkalte ‘’sommergjester’’ i Kragerøskjærgården. På et lite avertissement hadde Halvor fått forespørsel fra mange av disse om levering av is til sitt isskap. Ukentlig kjørte han rundt til dem og leverte i deres isskap/boks en liten isblokk. Dette var trolig ikke hans største ‘’butikk’’, men så pass inntektsgivende at han holdt det gående i flere år.

PaulVIF på 13. feb. 2019 kl. 19:31

2019-02-13T19:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 19:31
Linje 127:		Linje 127:
	Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum		Mer om Isbruk og Istrafikk i Kragerø kan fåes ved henvendelse Berg-Kragerø Museum

	{{~~Atikkelkoord~~\|58.8932\|N\|9.5311\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.8932\|N\|9.5311\|Ø}}
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Isforretninger]]		[[Kategori:Isforretninger]]