Gumøy - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. mai 2023 kl. 08:16

2023-05-23T08:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kragerøskjærgården.JPG\|Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] og [[Skåtøy]]. Fergerutene markert med rødbrun strek.\|kart=Hallvard Straume}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kragerøskjærgården.JPG\|Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] og [[Skåtøy]]. Fergerutene markert med rødbrun strek.\|kart=Hallvard Straume}}
	'''[[Gumøy]]''' (lokal uttale: ''Gommøy'') er en øy som ligger mellom [[Skåtøy]] i sør og [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] i nord i [[Kragerø kommune]], fire km nordøst for [[Kragerø]]. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra [[Kragerø fjordbåtselskap]] som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.		'''[[Gumøy]]''' (lokal uttale: ''Gommøy'') er en øy som ligger mellom [[Skåtøy]] i sør og [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] i nord i [[Kragerø kommune]], fire km nordøst for [[Kragerø]]. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra [[Kragerø fjordbåtselskap]] som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.

	Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 [[moh.]] På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.		Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 [[moh.]] På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.

	Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999.		Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999.</onlyinclude>

	== Adkomst ==		== Adkomst ==

Marthe Glad: f1

2023-05-15T08:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 08:17
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	[[Kategori:Skåtøy]]		[[Kategori:Skåtøy]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2023-03-17T08:28:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 08:28
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	[[Kategori:Skåtøy]]		[[Kategori:Skåtøy]]
	[[Kategori:F.merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kan F-merkes

2023-03-17T08:28:49Z

kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 08:28
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	[[Kategori:Skåtøy]]		[[Kategori:Skåtøy]]
			[[Kategori:F.merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korr.

2022-06-21T13:06:36Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 13:06
Linje 25:		Linje 25:
	Etter Wiborg la ned all sin isvirksomhet i 1917, ble anlegget på Gumøy solgt og det var en rekke ulike brukere av isanlegget i de kommende tiårene, før dette ble lagt ned etter vinteren 1952/1953.		Etter Wiborg la ned all sin isvirksomhet i 1917, ble anlegget på Gumøy solgt og det var en rekke ulike brukere av isanlegget i de kommende tiårene, før dette ble lagt ned etter vinteren 1952/1953.

	Foruten dammene gikk det en [[isrenne]] på rundt 70 til 80 meter til et [[ishus]], og videre en isrenne fra ishuset til isplan for utskipning på rundt 20 til 30 meter. Anlegget hadde også et mindre bygg med spiserom og redskapbu m.v. Ishuset var bygd i to plan i det lille dalføre ned mot sjøen. Man kan fortsatt se murene etter disse i i terrenget.		Foruten dammene gikk det en [[isrenne]] på rundt 70 til 80 meter til et [[ishus]], og videre en isrenne fra ishuset til isplan for utskipning på rundt 20 til 30 meter. Anlegget hadde også et mindre bygg med spiserom og redskapbu m.v. Ishuset var bygd i to plan i det lille dalføre ned mot sjøen. Man kan fortsatt se murene etter disse i terrenget.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2021-10-19T11:33:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 11:33
Linje 31:		Linje 31:
	* ''Sannidal og Skåtøy'', om gruvene: side 573. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110148078\|Side=573}}.		* ''Sannidal og Skåtøy'', om gruvene: side 573. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110148078\|Side=573}}.
	* [http://www.gumoyvel.no/ Gumøy vel], nettsider		* [http://www.gumoyvel.no/ Gumøy vel], nettsider
	* Gardåsen, Tor Kjetil: ''Kystguiden'', ss.~~149~~-~~151~~. Utg. Thure forl.. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041048001\|side=~~149~~}}.		* Gardåsen, Tor Kjetil: ''Kystguiden'', ss.130-131. Utg. Thure forl.. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041048001\|side=131}}.

	{{Artikkelkoord\|58.85359\|N\|9.45518\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.85359\|N\|9.45518\|Ø}}

PaulVIF på 19. okt. 2021 kl. 11:32

2021-10-19T11:32:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kragerøskjærgården.JPG\|Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] og [[Skåtøy]]. Fergerutene markert med rødbrun strek.\|kart=Hallvard Straume}}		{{thumb\|Kragerøskjærgården.JPG\|Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] og [[Skåtøy]]. Fergerutene markert med rødbrun strek.\|kart=Hallvard Straume}}
	'''[[Gumøy]]''' er en øy som ligger mellom [[Skåtøy]] i sør og [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] i nord i [[Kragerø kommune]], fire km nordøst for [[Kragerø]]. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra [[Kragerø fjordbåtselskap]] som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.		'''[[Gumøy]]''' (lokal uttale: ''Gommøy'') er en øy som ligger mellom [[Skåtøy]] i sør og [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]] i nord i [[Kragerø kommune]], fire km nordøst for [[Kragerø]]. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra [[Kragerø fjordbåtselskap]] som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.

	Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 [[moh.]] På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.		Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 [[moh.]] På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.
Linje 31:		Linje 31:
	* ''Sannidal og Skåtøy'', om gruvene: side 573. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110148078\|Side=573}}.		* ''Sannidal og Skåtøy'', om gruvene: side 573. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110148078\|Side=573}}.
	* [http://www.gumoyvel.no/ Gumøy vel], nettsider		* [http://www.gumoyvel.no/ Gumøy vel], nettsider
			* Gardåsen, Tor Kjetil: ''Kystguiden'', ss.149-151. Utg. Thure forl.. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041048001\|side=149}}.

	{{Artikkelkoord\|58.85359\|N\|9.45518\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.85359\|N\|9.45518\|Ø}}

PaulVIF: /* Gumø Isbruk */

2021-08-02T08:51:04Z

Gumø Isbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 08:51
Linje 17:		Linje 17:

	== Gumø Isbruk ==		== Gumø Isbruk ==
	{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. Nicolay Wiborg til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg-Telemark Museum]]\|1911}}		{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. [[Nicolay Wiborg]] til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg-Telemark Museum]]\|1911}}
	{{Utdypende artikkel\|Gumø Isbruk}}		{{Utdypende artikkel\|Gumø Isbruk}}
	[[Nicolay Wiborg]] etablerte [[isdrift]] på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen.		[[Nicolay Wiborg]] etablerte [[isdrift]] på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen.

PaulVIF: /* Gumø Isbruk */

2021-08-01T17:10:26Z

Gumø Isbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2021 kl. 17:10
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. Nicolay Wiborg til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg-Telemark Museum]]\|1911}}		{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. Nicolay Wiborg til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg-Telemark Museum]]\|1911}}
	{{Utdypende artikkel\|Gumø Isbruk}}		{{Utdypende artikkel\|Gumø Isbruk}}
	[[Nicolay Wiborg]] etablerte [[isdrift]] på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen. Det ble bygd tre dammer, den øverste av dem er idag tilbake i sitt naturlige leie som et myrområde. Den mellomste dammen er i dag vannreservoar for golfbaneanlegget og den siste av dem, hovedmagasinet for isproduksjon, er fortsatt intakt. Alle dammene er murte steindammer som var vanlig på denne tid og oppført av to parallelle murvegger med steinfylling mellom disse.		[[Nicolay Wiborg]] etablerte [[isdrift]] på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen.

			Det ble bygd tre dammer, den øverste av dem er idag tilbake i sitt naturlige leie som et myrområde. Den mellomste dammen er i dag vannreservoar for golfbaneanlegget og den siste av dem, hovedmagasinet for isproduksjon, er fortsatt intakt. Alle dammene er murte steindammer som var vanlig på denne tid og oppført av to parallelle murvegger med steinfylling mellom disse.

	Etter Wiborg la ned all sin isvirksomhet i 1917, ble anlegget på Gumøy solgt og det var en rekke ulike brukere av isanlegget i de kommende tiårene, før dette ble lagt ned etter vinteren 1952/1953.		Etter Wiborg la ned all sin isvirksomhet i 1917, ble anlegget på Gumøy solgt og det var en rekke ulike brukere av isanlegget i de kommende tiårene, før dette ble lagt ned etter vinteren 1952/1953.

PaulVIF: /* Gumø Isbruk */

2021-08-01T17:09:23Z

Gumø Isbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2021 kl. 17:09
Linje 17:		Linje 17:

	== Gumø Isbruk ==		== Gumø Isbruk ==
			{{thumb\|Isdrift Gumø 1911.png\|Mann og hest skjærer isen med isplog. Nicolay Wiborg til venstre. Bak han står det en opplegger/ merkeplog elller risseplog som merker bredden av isblokkene.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg-Telemark Museum]]\|1911}}
	{{Utdypende artikkel\|Gumø Isbruk}}		{{Utdypende artikkel\|Gumø Isbruk}}
	[[Nicolay Wiborg]] etablerte [[isdrift]] på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen. Det ble bygd tre dammer, den øverste av dem er idag tilbake i sitt naturlige leie som et myrområde. Den mellomste dammen er i dag vannreservoar for golfbaneanlegget og den siste av dem, hovedmagasinet for isproduksjon, er fortsatt intakt. Alle dammene er murte steindammer som var vanlig på denne tid og oppført av to parallelle murvegger med steinfylling mellom disse.		[[Nicolay Wiborg]] etablerte [[isdrift]] på Østre Gumøy i 1903. Dette var etter datidens forhold et relativt lite, men rasjonelt isbruk med kort avstand til utskipningsplan. Det hadde et naturlig utgangpunkt i et mindre tjern og den nære beliggenheten ved sjøen. Det ble bygd tre dammer, den øverste av dem er idag tilbake i sitt naturlige leie som et myrområde. Den mellomste dammen er i dag vannreservoar for golfbaneanlegget og den siste av dem, hovedmagasinet for isproduksjon, er fortsatt intakt. Alle dammene er murte steindammer som var vanlig på denne tid og oppført av to parallelle murvegger med steinfylling mellom disse.