Gunde Lange - Sideversjonshistorikk

Bent på 16. mar. 2017 kl. 11:05

2017-03-16T11:05:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 11:05
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	~~[[Kategori:Danmark]]~~

Bent: /* Kilder */

2017-03-16T10:30:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:30
Linje 24:		Linje 24:

	==Kilder==		==Kilder==
			*Artikkel av [[Øystein Rian]] i [https://nbl.snl.no/Gunde_Lange Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange]
			*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker\|Fossesholm - herregården på Eiker]]
	*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]		*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]
	*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker\|Fossesholm - herregården på Eiker]]
	*Artikkel av [[Øystein Rian]] i [https://nbl.snl.no/Gunde_Lange Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange]
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent på 16. mar. 2017 kl. 10:29

2017-03-16T10:29:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:29
Linje 5:		Linje 5:
	Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].		Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].

	Etter foreldrene arvet Gunde Lange en av de største godssamlingene i Danmark-Norge, som blant annet besto av det store Søvdegodset i Skåne. Samtidig skaffet han seg betydelige eiendommer i Norge, blant annet [[Fritsø]], som han kjøpte av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]]. Gjennom ekteskapet med [[Anne Hansdatter Litle]] ble han også eier av det store [[Fossesholmgodset\|Fossgodset]] i nedre del av [[Drammensvassdraget]] etter at svogeren, [[Fredrik Hanssønn Litle]], døde i 1616. Dessuten hadde han gods i [[Aker]], [[Follo]], [[Romerike]] og [[Hedmark]], samt på Veslandet, i Nord-Norge og på [[Shetland]]. I 1625 omfattet det norske godset 1186 tønner hartkorn, mens Søvdegodset var ansatt til 1233 tønner. Fra slutten av 1620-tallet kom han imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette mye av godset til kronen, som han skyldte penger. I 1634 ble godset delt mellom sønnene, slik at den elødste, [[Hans Lange]], fikk [[Fossesholmgodset]], mens den yngre [[Nils Lange]] fikk det pantsatte [[Fritsø]]. I 1643 besto hele Gunde Langes gods bare av 100 tønner hartkort.		Etter foreldrene arvet Gunde Lange en av de største godssamlingene i Danmark-Norge, som blant annet besto av det store Søvdegodset i Skåne. Samtidig skaffet han seg betydelige eiendommer i Norge, blant annet [[Fritsø]], som han kjøpte av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]]. Gjennom ekteskapet med [[Anne Hansdatter Litle]] ble han også eier av det store [[Fossesholmgodset\|Fossgodset]] i nedre del av [[Drammensvassdraget]] etter at svogeren, [[Fredrik Hanssønn Litle]], døde i 1616. Dessuten hadde han gods i [[Aker herred\|Aker]], [[Follo]], [[Romerike]] og [[Hedmark]], samt på Veslandet, i Nord-Norge og på [[Shetland]]. I 1625 omfattet det norske godset 1186 tønner hartkorn, mens Søvdegodset var ansatt til 1233 tønner. Fra slutten av 1620-tallet kom han imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette mye av godset til kronen, som han skyldte penger. I 1634 ble godset delt mellom sønnene, slik at den elødste, [[Hans Lange]], fikk [[Fossesholmgodset]], mens den yngre [[Nils Lange]] fikk det pantsatte [[Fritsø]]. I 1643 besto hele Gunde Langes gods bare av 100 tønner hartkort.

	Gjelden til kronen var trolig årsak til at han i 1633 også mistet lenet. Han beholdt derimot stillingen som regimentssjef, og under [[Hannibalsfeiden]] 1643–45 hadde han kommandoen over en avdeling av den norske bondehæren. Da ble han imidlertid beskrevet som ''«av alder ganske tørr og kroket, bevende på hender og hode»'', og han var ute av stand til å lede soldatene personlig.		Gjelden til kronen var trolig årsak til at han i 1633 også mistet lenet. Han beholdt derimot stillingen som regimentssjef, og under [[Hannibalsfeiden]] 1643–45 hadde han kommandoen over en avdeling av den norske bondehæren. Da ble han imidlertid beskrevet som ''«av alder ganske tørr og kroket, bevende på hender og hode»'', og han var ute av stand til å lede soldatene personlig.

Bent: +illustrasjon

2017-03-16T10:27:36Z

+illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Hans~~ Lange]]''' var en adelig norsk embetsmann som ble født etter 1598 og døde i 1648. Han tilhørte adelsslekten Lange (tre roser) og var sønn av Frederik Lange til Tornumgaard (ca.1541-ca.1612) og Dorte Christoffersdatter Lindenov.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41585&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk]</ref> Trolig var han født i Danmark, men vokste opp i Norge, der faren gjorde karriere som embetsmann. I 1586 ble han immatrikuleret ved Universitetet i Rostock.		<onlyinclude>{{thumb\|Lange-Munk-våpenskjold.jpeg\|Slekten Langes våpenskjold\|Danmarks Adels Aarbog}}'''[[Gunde Lange]]''' var en adelig norsk embetsmann som ble født etter 1598 og døde i 1648. Han tilhørte den jyske adelsslekten Lange (tre roser), men bodde det meste av livet i Norge og var en av landet største godseiere og mektigste embetsmenn på første halvdel av 1600-tallet. Han hadde blant annet [[Fritsø\|Fritsøgodset]] i [[Vestfold]] og [[Fossesholmgodset]] i [[Buskerud]]. Han var lensherre i [[Tønsberg len]] og hadde offisersgraden [[oberstløytnant]].</onlyinclude>

			Gunde Lange var sønn av Frederik Lange til Tornumgaard (ca.1541-ca.1612) og Dorte Christoffersdatter Lindenov.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41585&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk]</ref> Trolig var han født i Danmark, men vokste opp i Norge, der faren gjorde karriere som embetsmann. I 1586 ble han immatrikuleret ved Universitetet i Rostock.

	Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].		Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].

Bent: /* Kilder */

2017-03-16T10:11:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:11
Linje 24:		Linje 24:
	*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]		*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]
	*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker\|Fossesholm - herregården på Eiker]]		*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker\|Fossesholm - herregården på Eiker]]
	*[https://nbl.snl.no/Gunde_Lange ~~Artikkel av [[Øystein Rian]] i~~ Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange]		*Artikkel av [[Øystein Rian]] i [https://nbl.snl.no/Gunde_Lange Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange]
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Kilder */

2017-03-16T10:10:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:10
Linje 24:		Linje 24:
	*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]		*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]
	*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker\|Fossesholm - herregården på Eiker]]		*[[Einar Sørensen\|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker\|Fossesholm - herregården på Eiker]]
	*[https://nbl.snl.no/Gunde_Lange ~~Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange.~~ Artikkel av [[Øystein Rian]]]		*[https://nbl.snl.no/Gunde_Lange Artikkel av [[Øystein Rian]] i Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange]
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent på 16. mar. 2017 kl. 10:09

2017-03-16T10:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Lange]]''' var en adelig norsk embetsmann som ble født etter 1598 og døde i 1648. Han tilhørte adelsslekten Lange (tre roser) og var sønn av Frederik Lange til Tornumgaard (ca.1541-ca.1612) og Dorte Christoffersdatter Lindenov.[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41585&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk]</ref> Trolig var han født i Danmark, men vokste opp i Norge, der faren gjorde karriere som embetsmann. I 1586 ble han immatrikuleret ved Universitetet i Rostock.		'''[[Hans Lange]]''' var en adelig norsk embetsmann som ble født etter 1598 og døde i 1648. Han tilhørte adelsslekten Lange (tre roser) og var sønn av Frederik Lange til Tornumgaard (ca.1541-ca.1612) og Dorte Christoffersdatter Lindenov.<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41585&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk]</ref> Trolig var han født i Danmark, men vokste opp i Norge, der faren gjorde karriere som embetsmann. I 1586 ble han immatrikuleret ved Universitetet i Rostock.

	Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].		Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].

Bent på 16. mar. 2017 kl. 10:07

2017-03-16T10:07:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:07
Linje 3:		Linje 3:
	Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].		Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].

	Etter foreldrene arvet Gunde Lange en av de største godssamlingene i Danmark-Norge, som blant annet besto av det store Søvdegodset i Skåne. Samtidig skaffet han seg betydelige eiendommer i Norge, blant annet [[Fritsø]], som han kjøpte av [[Claus Brockenhuus]]. Gjennom ekteskapet med [[Anne Hansdatter Litle]] ble han også eier av det store [[Fossesholmgodset\|Fossgodset]] i nedre del av [[Drammensvassdraget]] etter at svogeren, [[Fredrik Hanssønn Litle]], døde i 1616. Dessuten hadde han gods i [[Aker]], [[Follo]], [[Romerike]] og [[Hedmark]], samt på Veslandet, i Nord-Norge og på [[Shetland]]. I 1625 omfattet det norske godset 1186 tønner hartkorn, mens Søvdegodset var ansatt til 1233 tønner. Fra slutten av 1620-tallet kom han imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette mye av godset til kronen, som han skyldte penger. I 1634 ble godset delt mellom sønnene, slik at den elødste, [[Hans Lange]], fikk [[Fossesholmgodset]], mens den yngre [[Nils Lange]] fikk det pantsatte [[Fritsø]]. I 1643 besto hele Gunde Langes gods bare av 100 tønner hartkort.		Etter foreldrene arvet Gunde Lange en av de største godssamlingene i Danmark-Norge, som blant annet besto av det store Søvdegodset i Skåne. Samtidig skaffet han seg betydelige eiendommer i Norge, blant annet [[Fritsø]], som han kjøpte av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]]. Gjennom ekteskapet med [[Anne Hansdatter Litle]] ble han også eier av det store [[Fossesholmgodset\|Fossgodset]] i nedre del av [[Drammensvassdraget]] etter at svogeren, [[Fredrik Hanssønn Litle]], døde i 1616. Dessuten hadde han gods i [[Aker]], [[Follo]], [[Romerike]] og [[Hedmark]], samt på Veslandet, i Nord-Norge og på [[Shetland]]. I 1625 omfattet det norske godset 1186 tønner hartkorn, mens Søvdegodset var ansatt til 1233 tønner. Fra slutten av 1620-tallet kom han imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette mye av godset til kronen, som han skyldte penger. I 1634 ble godset delt mellom sønnene, slik at den elødste, [[Hans Lange]], fikk [[Fossesholmgodset]], mens den yngre [[Nils Lange]] fikk det pantsatte [[Fritsø]]. I 1643 besto hele Gunde Langes gods bare av 100 tønner hartkort.

	Gjelden til kronen var trolig årsak til at han i 1633 også mistet lenet. Han beholdt derimot stillingen som regimentssjef, og under [[Hannibalsfeiden]] 1643–45 hadde han kommandoen over en avdeling av den norske bondehæren. Da ble han imidlertid beskrevet som ''«av alder ganske tørr og kroket, bevende på hender og hode»'', og han var ute av stand til å lede soldatene personlig.		Gjelden til kronen var trolig årsak til at han i 1633 også mistet lenet. Han beholdt derimot stillingen som regimentssjef, og under [[Hannibalsfeiden]] 1643–45 hadde han kommandoen over en avdeling av den norske bondehæren. Da ble han imidlertid beskrevet som ''«av alder ganske tørr og kroket, bevende på hender og hode»'', og han var ute av stand til å lede soldatene personlig.

Bent: Opprettet

2017-03-16T10:05:56Z

Opprettet

Ny side

'''[[Hans Lange]]''' var en adelig norsk embetsmann som ble født etter 1598 og døde i 1648. Han tilhørte adelsslekten Lange (tre roser) og var sønn av Frederik Lange til Tornumgaard (ca.1541-ca.1612) og Dorte Christoffersdatter Lindenov.[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41585&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk]</ref> Trolig var han født i Danmark, men vokste opp i Norge, der faren gjorde karriere som embetsmann. I 1586 ble han immatrikuleret ved Universitetet i Rostock.

Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av [[Tønsberg len]] og [[St. Olafs Kloster]] etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med [[Tønsberg]] by, som tidligere hadde vært under [[Akershus len]]. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med [[Jens Juel]] og [[Jens Bjelke]].

Etter foreldrene arvet Gunde Lange en av de største godssamlingene i Danmark-Norge, som blant annet besto av det store Søvdegodset i Skåne. Samtidig skaffet han seg betydelige eiendommer i Norge, blant annet [[Fritsø]], som han kjøpte av [[Claus Brockenhuus]]. Gjennom ekteskapet med [[Anne Hansdatter Litle]] ble han også eier av det store [[Fossesholmgodset|Fossgodset]] i nedre del av [[Drammensvassdraget]] etter at svogeren, [[Fredrik Hanssønn Litle]], døde i 1616. Dessuten hadde han gods i [[Aker]], [[Follo]], [[Romerike]] og [[Hedmark]], samt på Veslandet, i Nord-Norge og på [[Shetland]]. I 1625 omfattet det norske godset 1186 tønner hartkorn, mens Søvdegodset var ansatt til 1233 tønner. Fra slutten av 1620-tallet kom han imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette mye av godset til kronen, som han skyldte penger. I 1634 ble godset delt mellom sønnene, slik at den elødste, [[Hans Lange]], fikk [[Fossesholmgodset]], mens den yngre [[Nils Lange]] fikk det pantsatte [[Fritsø]]. I 1643 besto hele Gunde Langes gods bare av 100 tønner hartkort.

Gjelden til kronen var trolig årsak til at han i 1633 også mistet lenet. Han beholdt derimot stillingen som regimentssjef, og under [[Hannibalsfeiden]] 1643–45 hadde han kommandoen over en avdeling av den norske bondehæren. Da ble han imidlertid beskrevet som ''«av alder ganske tørr og kroket, bevende på hender og hode»'', og han var ute av stand til å lede soldatene personlig.

I 1598 var Gunde Lange blitt viet i [[København]] til [[Anne Hansdatter Litle]] (1578-1633), som var datter av [[Norges rikes kansler|rikskansler]] [[Hans Pedersen Litle]]. De hadde barna:<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41585&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk]</ref>
*[[Hans Lange]] til Fossesholm (ca.1598-1648) - gift med [[Dorte Jakobsdatter Lykke]] (ca.1600-1647). Lensherre i [[Eker len]]
*[[Frederik Lange]] til Fritsø (1598-ca.1640)
*[[Nils Lange|Niels Lange]] til Fritsø (1609-ca.1652) - gift med [[Mette Gjedde|Mette Ovesdatter Gedde]] (ca.1622-1656). Generalkrigskommissær og lensherre i [[Eker len]], [[Brunla len]] og [[Numedal len]]*
*[[Else Gundesdatter Lange]] (ca.1600-1633) - gift med Axel Ulfstand til Axelvold og Duege (ca.1589-1634)
*[[Karen Gundesdatter Lange]] (ca.1598-1657) - gift med [[Christoffer Gøye]] til Gunderslevholm og Assendrup (1584-1652)
*[[Ide Gundesdatter Lange]] til Falkensten (ca.1598-ca.1670)
*[[Margrethe Gundesdatter Lange]] til Mellø (ca.1598-ca.1639)
*[[Ingeborg Gundesdatter Lange]] (ca.1598-ca.1618)
==Referanser==
<references/>
<br />
<br />

==Kilder==
*[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder]
*[[Einar Sørensen|Sørensen, Einar]]: [[Bibliografi: Fossesholm - herregården på Eiker|Fossesholm - herregården på Eiker]]
*[https://nbl.snl.no/Gunde_Lange Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange. Artikkel av [[Øystein Rian]]]
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Lange, Gunde}}
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Danmark]]