Gunder Eriksen - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-07-07T21:24:00Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2019 kl. 21:24
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|Annonse fra G. Eriksen i Tromsø Amtstidende 30.06. 1898.jpg\|Annonse fra 1898 \|[[Tromsø Amtstidende]]}}		{{thumb høyre\|Annonse fra G. Eriksen i Tromsø Amtstidende 30.06. 1898.jpg\|Annonse fra 1898 \|[[Tromsø Amtstidende]]}}
	Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.		Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.
			{{thumb høyre\|Annonse fra Uhrmager Eriksen i Haalogaland 11.04.1908.jpg\|Annonse fra 1908 \|[[Haalogaland]]}}
	Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget forretningsbygg for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på [[Årnes (Harstad)\|Årnes]] etter sin svigerfar, stortingsmann [[Andreas Stoltenberg]], solgte han bygården til Gunder Eriksen. I [[1891]] kjøpte Eriksen også tomt i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata 2]] av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i [[Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate 14]] til [[John Rønning]]. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)		Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget forretningsbygg for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på [[Årnes (Harstad)\|Årnes]] etter sin svigerfar, stortingsmann [[Andreas Stoltenberg]], solgte han bygården til Gunder Eriksen. I [[1891]] kjøpte Eriksen også tomt i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata 2]] av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i [[Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate 14]] til [[John Rønning]]. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)

Gunnar Reppen: /* Familieforhold */

2019-04-28T20:37:30Z

Familieforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 20:37
Linje 26:		Linje 26:
	*Inga.		*Inga.

	[[Carl Eriksen]]s sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men ~~var~~ var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av [[Hans Klette]]). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker [[Roald Rolness Eriksen]] overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.		[[Carl Eriksen]]s sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av [[Hans Klette]]). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker [[Roald Rolness Eriksen]] overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen: /* Familieforhold */

2019-04-28T20:34:56Z

Familieforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 20:34
Linje 21:		Linje 21:
	== Familieforhold ==		== Familieforhold ==
	Gunder og Jacobine hadde fire barn:		Gunder og Jacobine hadde fire barn:
			*Urmaker Carl Eriksen (1884-1954), overtok forretningn etter faren i 1937.
	*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.		*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.
	*Urmaker Carl Eriksen (1884-1954), overtok forretningn etter faren i 1937.
	*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2		*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2
	*Inga.		*Inga.

Gunnar Reppen: /* Familieforhold */

2019-04-28T20:31:18Z

Familieforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 20:31
Linje 22:		Linje 22:
	Gunder og Jacobine hadde fire barn:		Gunder og Jacobine hadde fire barn:
	*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.		*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.
	*Urmaker Carl Eriksen, overtok forretningn etter faren i 1937.		*Urmaker Carl Eriksen (1884-1954), overtok forretningn etter faren i 1937.
	*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2		*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2
	*Inga.		*Inga.

Gunnar Reppen: /* Familieforhold */

2019-04-28T20:27:32Z

Familieforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 20:27
Linje 22:		Linje 22:
	Gunder og Jacobine hadde fire barn:		Gunder og Jacobine hadde fire barn:
	*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.		*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.
	*Carl Eriksen,		*Urmaker Carl Eriksen, overtok forretningn etter faren i 1937.
	*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2		*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2
	*Inga.		*Inga.

Gunnar Reppen: /* Familieforhold */

2019-04-28T20:21:34Z

Familieforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 20:21
Linje 20:		Linje 20:

	== Familieforhold ==		== Familieforhold ==
	Gunder og Jacobine hadde fire barn: Ewald (1885-1969), Carl, Rolf Edvin (hadde byens ledende ~~elektroinstallasjonsforretning),~~ og Inga. [[Carl Eriksen]]s sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men var var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av [[Hans Klette]]). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker [[Roald Rolness Eriksen]] overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.		Gunder og Jacobine hadde fire barn:
			*Kjøpmann Ewald Eriksen (1885-1969), bygde murgården Torvet 1 i 1910 og var med å stifte Harstad orkesterforening i 1917.
			*Carl Eriksen,
			*Ingeniør Rolf Edvin (1892-1951). Han hadde byens ledende elektro-installasjonsforretning og bygde forretningsgård i Storgata 2
			*Inga.

			[[Carl Eriksen]]s sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men var var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av [[Hans Klette]]). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker [[Roald Rolness Eriksen]] overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen: /* Familieforhold */

2019-04-28T20:09:48Z

Familieforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 20:09
Linje 20:		Linje 20:

	== Familieforhold ==		== Familieforhold ==
	Gunder og Jacobine hadde fire barn: Ewald, Carl, Rolf Edvin (hadde byens ledende elektroinstallasjonsforretning),og Inga. [[Carl Eriksen]]s sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men var var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av [[Hans Klette]]). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker [[Roald Rolness Eriksen]] overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.		Gunder og Jacobine hadde fire barn: Ewald (1885-1969), Carl, Rolf Edvin (hadde byens ledende elektroinstallasjonsforretning), og Inga. [[Carl Eriksen]]s sønn fra første ekteskap (med Haldis Mikkelsen) het Carl Jacob Eriksen. Han var også utdannet urmaker, men var var sterkt synssvekket og uegnet til å ta seg av forretningen. Etter å ha vært enkemann i mange år, giftet Carl Eriksen seg på nytt med Hanna Rolness, født Klette (søster av [[Hans Klette]]). Hun bragte med seg sønnen Roald Rolness, satt lenge i uskifte med forretningen etter Carl’s død. Hennes sønn, optiker [[Roald Rolness Eriksen]] overtok deretter firmaet under navnet G. Eriksen & Søn Eftf.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2018-09-30T20:13:47Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 20:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs gate 14.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 14 – Den såkalte «Rønning-gården» ble opprinnelig bygd av [[Peder Hansen Lie]], deretter solgt til Gunder Eriksen og senere til vognmann [[John Rønning]].\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs gate 14.jpg\|Rikard Kaarbøs gate 14 – Den såkalte «Rønning-gården» ble opprinnelig bygd av [[Peder Hansen Lie]], deretter solgt til Gunder Eriksen og senere til vognmann [[John Rønning]].\|Gunnar Reppen}}
	'''[[Gunder Eriksen]]''' (født 26. september [[1855]] i [[Sunndal kommune]] på [[Nordmøre]], død 27. januar [[1944]] i [[Harstad]]) var Harstads første urmaker – et yrke både faren og bestefaren hadde hatt. Han var gift med Jacobine Klæboe, født 30. januar [[1860]], død 17. mai [[1935]]. Hun var datter av en av Harstads første kjøpmenn, [[Jacob Klæboe]].		'''[[Gunder Eriksen]]''' (født 26. september [[1855]] i [[Sunndal kommune]] på [[Nordmøre]], død 27. januar [[1944]] i [[Harstad]]) var Harstads første urmaker – et yrke både faren og bestefaren hadde hatt. Han var gift med Jacobine Klæboe, født 30. januar [[1860]], død 17. mai [[1935]]. Hun var datter av en av Harstads første kjøpmenn, [[Jacob Klæboe]].
			{{thumb høyre\|Annonse fra G. Eriksen i Tromsø Amtstidende 30.06. 1898.jpg\|Annonse fra 1898 \|[[Tromsø Amtstidende]]}}
	Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.		Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.

Cnyborg: hbr

2018-06-11T11:08:51Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 11:08
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'' Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104.		*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'' Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104.
	*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Harstad 1953.		*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Harstad 1953.
			* {{hbr1-1\|pf01038304000184\|Gunder Eriksen}}.

	{{DEFAULTSORT:Eriksen, Gunder}}		{{DEFAULTSORT:Eriksen, Gunder}}

Kallrustad på 17. okt. 2016 kl. 11:38

2016-10-17T11:38:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 11:38
Linje 6:		Linje 6:
	Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.		Gunder Eriksen hadde, som så mange andre «reisende» handelsmenn og håndverkere et viktig marked rundt om på handelssteder og fiskevær i Nord-Norge. I begynnelsen av 1870-årene var han ansatt hos urmaker Klæboe i [[Mosjøen]] før han slo seg ned på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]] sammen med en bror som var smed. Her hadde han urmakerverksted før han i 1876 flyttet til Harstadsjøen og videreførte sin virksomhet der, først fra [[Søren Hartvigsen]]s hus, midt i stedets sentrum, senere i egne hus.

	Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget ~~forretningbygg~~ for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på [[Årnes (Harstad)\|Årnes]] etter sin svigerfar, stortingsmann [[Andreas Stoltenberg]], solgte han bygården til Gunder Eriksen. I [[1891]] kjøpte Eriksen også tomt i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata 2]] av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i [[Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate 14]] til [[John Rønning]]. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)		Peder Hansen Lie, som var den første kjøpmannen på strandstedet, bygde eget forretningsbygg for sitt firma «Manufaktur og Klæder». Da han ga opp forretningen og overtok gårdsdriften på [[Årnes (Harstad)\|Årnes]] etter sin svigerfar, stortingsmann [[Andreas Stoltenberg]], solgte han bygården til Gunder Eriksen. I [[1891]] kjøpte Eriksen også tomt i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata 2]] av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Her førte han opp et nytt forretningsbygg i tre, samtidig som han solgte «Lie-huset» i [[Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate 14]] til [[John Rønning]]. (Herav navnet «Rønning-gården» som den senere kom til å hete.)

	I det nye huset i Strandgata som den gang sto nesten i strandkanten, ble det plass til både Gunder Eriksens urmaker-butikk og den eldste sønnen, [[Ewald Eriksen\|Ewald]]s, sportsforretning. I sistnevnte ble det også solgt skytevåpen og ammunisjon, noe som førte til en eksplosjon med påfølgende brann den 30. desember [[1913]]. Huset ble totalskadet og nabogården til [[Knut M. Saue]], Strandgata 4, ble sterkt ødelagt og måtte rives. Takket være innsatsen til brannmester Sæbø og hans fire brannkonstabler, unngikk man at flere av de tettstående husene strøk med. Brannen medførte at begge husene ble bygd opp på nytt – og nå var det blitt murtvang i byen.<br />		I det nye huset i Strandgata som den gang sto nesten i strandkanten, ble det plass til både Gunder Eriksens urmaker-butikk og den eldste sønnen, [[Ewald Eriksen\|Ewald]]s, sportsforretning. I sistnevnte ble det også solgt skytevåpen og ammunisjon, noe som førte til en eksplosjon med påfølgende brann den 30. desember [[1913]]. Huset ble totalskadet og nabogården til [[Knut M. Saue]], Strandgata 4, ble sterkt ødelagt og måtte rives. Takket være innsatsen til brannmester Sæbø og hans fire brannkonstabler, unngikk man at flere av de tettstående husene strøk med. Brannen medførte at begge husene ble bygd opp på nytt – og nå var det blitt murtvang i byen.<br />