Gunerius Pettersen (1826–1892) - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: pirk i ref

2023-08-07T10:44:07Z

pirk i ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 10:44
Linje 11:		Linje 11:

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt ~~Næringsliv~~, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}

	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.
Linje 32:		Linje 32:
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
	* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.		* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.
			* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.

	{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}		{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}

Marthe Glad: retter lenke

2023-03-08T10:38:12Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius ~~kjøpesenter~~\| Gunerius Pettersen ~~A/S~~]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius\| Gunerius Pettersen]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}

PaulVIF: /* Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement */

2023-02-24T12:56:23Z

Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:56
Linje 17:		Linje 17:
	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.

	Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] ~~dette året,~~ i kategorien tekstilindustri, for ~~"omfattende~~ virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede ~~Uldvarer"~~ (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref>

			I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] i 1883 hvor han fikk sølvmedalje i kategorien tekstilindustri, for «omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer» (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale i landbruksavdelingen på samme utstilling for sine egg i kategorien Fjærkre.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement */

2023-02-23T07:28:00Z

Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2023 kl. 07:28
Linje 17:		Linje 17:
	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.

	Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] dette året, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Ida Tolgensbakk: litteratur

2023-01-24T09:41:46Z

litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 09:41
Linje 15:		Linje 15:
	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}

	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side ~~127~~</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.

	Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.
Linje 29:		Linje 29:
	* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.		* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
			* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.

	{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}		{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}

Ida Tolgensbakk: pirk og legger til Sundt

2023-01-24T09:39:14Z

pirk og legger til Sundt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ~~som~~ Gunnerius Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann ~~fra~~ Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
			{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}

			Ifølge den vesle biografien om Gunerius i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker.

	== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
	~~{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}~~		Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.
	Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han ~~åpnet~~ i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt.

	I begynnelsen drev ~~han~~ ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		I begynnelsen drev Gunerius ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}

			Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 127</ref>.

	Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.

Ida Tolgensbakk: Illustrasjon.

2023-01-20T14:00:16Z

Illustrasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet som Gunnerius Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].

	== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}
	Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet ~~der~~ at ~~han~~ traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt.

			I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}

Ida Tolgensbakk: Mer info om hadelandsveverne

2023-01-20T09:24:25Z

Mer info om hadelandsveverne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 09:24
Linje 7:		Linje 7:

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.

	Pettersen var ~~som storgrossist~~ en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>.		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}

			Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Ida Tolgensbakk: presisering

2023-01-20T09:13:59Z

presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].

	== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==

Ida Tolgensbakk: lite tillegg

2023-01-20T09:10:42Z

lite tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 09:10
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].

	== Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}
	Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur og ~~husflid~~ ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.

			Pettersen var som storgrossist en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius ~~kjøpesenter~~\| Gunerius Pettersen ~~A/S~~]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius\| Gunerius Pettersen]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet som Gunnerius Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter\| Gunerius Pettersen A/S]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].

	== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}
	Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet ~~der~~ at ~~han~~ traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt.

			I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt Næringsliv, side 119-120</ref>.}}