Gunnar Egil Christiansen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. nov. 2021 kl. 12:41

2021-11-15T12:41:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 23. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren [[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Th]]. Broren ble folklorist.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren [[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Th]]. Broren ble folklorist.

Kallrustad: Lenke til broren Reidar Th., som var folklorist.

2020-05-20T11:14:14Z

Lenke til broren Reidar Th., som var folklorist.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren ~~Thorolf~~ Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren [[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Th]]. Broren ble folklorist.

	~~Han~~ tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Gunnar Egil Christiansen tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

	Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-05-20T11:05:24Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 11:05
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1979]]		[[Kategori:Dødsfall i 1979]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:37:31Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:37
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad på 26. okt. 2017 kl. 12:43

2017-10-26T12:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:43
Linje 3:		Linje 3:
	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.

	Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Han tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

	Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

Kallrustad på 26. okt. 2017 kl. 12:42

2017-10-26T12:42:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:42
Linje 7:		Linje 7:
	Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

	Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På [[Arkivportalen]] heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-~~årene~~.»		Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På [[Arkivportalen]] heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-årene».

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 26. okt. 2017 kl. 12:42

2017-10-26T12:42:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2017-10-26T12:41:21Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:41
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 Arkivportalen]		*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 «Gunnar Egil Christiansen» på Arkivportalen]
	*{{folketelling\|pf01037045128101\|Gunnar Eigil Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045128101\|Gunnar Eigil Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392068586\|Gunnar Eigil Christiansen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392068586\|Gunnar Eigil Christiansen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}
			*{{hbr1-1\|pf01037045128101\|Gunnar Eigil Christiansen}}

	{{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}}		{{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}}

Kallrustad på 26. okt. 2017 kl. 12:38

2017-10-26T12:38:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes ~~Bruuns~~ gate (Oslo)\|Johannes ~~Bruuns~~ gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.

	Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

	Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].
Linje 13:		Linje 13:

	*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 Arkivportalen]		*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 Arkivportalen]
			*{{folketelling\|pf01037045128101\|Gunnar Eigil Christiansen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01036392068586\|Gunnar Eigil Christiansen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

	{{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}}		{{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}}

Kallrustad på 26. okt. 2017 kl. 11:37

2017-10-26T11:37:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 11:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[~~Johannnes~~ Bruuns gate (Oslo)\|Johannes Bruuns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruuns gate (Oslo)\|Johannes Bruuns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.

	Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren ~~Thorolf~~ Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren [[Reidar Th. Christiansen\|Reidar Th]]. Broren ble folklorist.

	~~Han~~ tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Gunnar Egil Christiansen tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

	Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:43
Linje 3:		Linje 3:
	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)\|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.

	Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Han tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910\|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

	Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)\|Åker]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 11:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.		'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.

	Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[~~Johannnes~~ Bruuns gate (Oslo)\|Johannes Bruuns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.		Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruuns gate (Oslo)\|Johannes Bruuns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.

	Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.		Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar\|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.