Gunnar Haugestøyl - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: To nye kategorier

2023-07-04T16:08:47Z

To nye kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2023 kl. 16:08
Linje 26:		Linje 26:
	[[kategori:Skreddere]]		[[kategori:Skreddere]]
	[[kategori:Husflid]]		[[kategori:Husflid]]
			[[Kategori:Avholdsfolk]]
			[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: korrektur

2023-06-05T09:28:02Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 09:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet [[Kviteseid Fråhaldslag\|Kviteseid fråhaldslag]], og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet [[Kviteseid Fråhaldslag\|Kviteseid fråhaldslag]], og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|Det norske næringsliv : Telemark, }}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|''Det norske næringsliv : Telemark.''}}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]]. Dette var nok hans viktigaste levebrød.

	Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 ~~års~~-~~jubileum~~ i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.		Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40-årsjubileum i 1935, gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.

	<blockquote>''«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>		<blockquote>''«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>

Per Ormestøyl: lenke

2018-07-03T14:37:38Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2018 kl. 14:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}
	'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet [[Kviteseid Fråhaldslag\|Kviteseid fråhaldslag]], og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|Det norske næringsliv : Telemark, }}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|Det norske næringsliv : Telemark, }}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.

Siri Iversen: satt inn bilde

2018-03-05T11:27:39Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 11:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

	Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|Det norske næringsliv : Telemark, }}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.

	Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.		Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.

AnBor: Kategori

2017-03-03T10:58:36Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2017 kl. 10:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

	Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester.		Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.

	Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.		Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[kategori:Skreddere]]		[[kategori:Skreddere]]
			[[kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 5. feb. 2016 kl. 10:06

2016-02-05T10:06:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}
	'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

	Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester.		Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester.
Linje 14:		Linje 14:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{folketelling\|pf01036534001912\|Gunnar Haugestøyl\|1910\|Kviteseid herred}}		* {{folketelling\|pf01036534001912\|Gunnar Haugestøyl\|1910\|Kviteseid herred}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036534001912\|Gunnar Haugestøyl}}.

	{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}
Linje 23:		Linje 27:
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: thumb-mal på bilde

2014-01-28T08:42:27Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Gunnar Haugestøyl.jpg~~\|thumb\|right\|250px~~\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid. ~~{{byline~~\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}
	'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

Cnyborg på 28. jan. 2014 kl. 08:41

2014-01-28T08:41:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Gunnar Haugestøyl.jpg\|thumb\|right\|250px\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid. {{byline\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:Gunnar Haugestøyl.jpg\|thumb\|right\|250px\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid. {{byline\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}]]
	'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

			Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da skreddermester.

	Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.		Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. Da folkeboksamlinga feiret sitt 40 års-jubileum i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.
Linje 9:		Linje 11:

	<references />		<references />

			==Kilder==

			* {{folketelling\|pf01036534001912\|Gunnar Haugestøyl\|1910\|Kviteseid herred}}

	{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}
Linje 14:		Linje 20:
	[[Kategori:Kviteseid kommune]]		[[Kategori:Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
			[[kategori:Skreddere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]

	{{Q1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-04T12:25:43Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:25
Linje 11:		Linje 11:

	{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Kviteseid kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]

Cnyborg på 12. mai 2008 kl. 21:32

2008-05-12T21:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2008 kl. 21:32
Linje 11:		Linje 11:

	{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Haugestøyl, Gunnar}}
	[[Kategori:Personer fra Kviteseid]]		[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2018 kl. 14:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Haugestøyl.jpg\|Bibliotekar og skredder i Kviteseid.\|Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek}}
	'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>		'''[[Gunnar Haugestøyl]]''' (født [[22. januar]] [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) var sentral i bibliotekarbeidet i [[Kviteseid]] i [[Telemark]] gjennom en mannsalder. Han flyttet til [[Kviteseid]] i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet [[Kviteseid Fråhaldslag\|Kviteseid fråhaldslag]], og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra [[Kviteseid kirke\|Kviteseid kyrkje]], og sørget for at [[Kviteseid folkebibliotek\|boksamlinga]] etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. </onlyinclude>

	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|Det norske næringsliv : Telemark, }}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0815 2.jpg\|Gunnar Haugestøyl\|Det norske næringsliv : Telemark, }}Han var gift med Marie Haugestøyl fra [[Borre]]. Ved [[folketellinga 1910]] bodde de på [[Solberg (Kviteseid)\|Solberg]] i Kviteseid med ei datter og to sønner. Gunnar Haugestøyl var da [[skredder\|skreddermester]].Dette var nok hans viktigaste levebrød.