Gunnar Heiberg - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Kilder og referanser */ hbr

2018-02-09T08:45:10Z

Kilder og referanser: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2018 kl. 08:45
Linje 41:		Linje 41:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/723/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania for 1918]. Heiberg er her oppført i Louises gate 28. Han benytter titlene forfatter og cand jur. (merk at kildene som er benyttet i denne artikkelen ikke bekrefter at han faktisk fullførte studiet).		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/723/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania for 1918]. Heiberg er her oppført i Louises gate 28. Han benytter titlene forfatter og cand jur. (merk at kildene som er benyttet i denne artikkelen ikke bekrefter at han faktisk fullførte studiet).
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/492/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/492/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
			*{{hbr1-1\|pf01053295021646\|Gunnar Heiberg}}

	{{DEFAULTSORT:Heiberg,Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg,Gunnar}}

Stigrp på 8. mar. 2015 kl. 02:40

2015-03-08T02:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2015 kl. 02:40
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Heiberg var sønn av byråsjef, senere stiftsoverrettsassessor Edvard Omsen Heiberg (1829-1884) og danskfødte Vilhelmine (~~“Minna”~~) Augusta Rode (1836-1917). Han ble gift i 1885 med [[Didrikke Heiberg\|Didrikke (“Didi”) Tollefsen]] (1863-1915), ekteskapet oppløst i 1896, deretter, i 1911, med Birgit Friis Stoltz Blehr (1880-1933). Han var bror av lege og etnografisk samler [[Inge Heiberg]] (1861–1920) og embetsmann [[Jacob Vilhelm Rode Heiberg]] (1860-1946) og farbror til journalist, kritiker, forfatter og teatersjef [[Hans Dedichen Heiberg]] (1904-1978). Han var fetter av høyesterettsadvokat [[Gustav Adolf Lammers Heiberg]] (1875-1948) og forfatter og anarkist [[Kristofer Hansteen]] (1865-1906).		Gunnar Heiberg var sønn av byråsjef, senere stiftsoverrettsassessor Edvard Omsen Heiberg (1829-1884) og danskfødte Vilhelmine (“Mina”) Augusta Rode (1836-1917). Han ble gift i 1885 med [[Didrikke Heiberg\|Didrikke (“Didi”) Tollefsen]] (1863-1915), ekteskapet oppløst i 1896, deretter, i 1911, med Birgit Friis Stoltz Blehr (1880-1933). Han var bror av lege og etnografisk samler [[Inge Heiberg]] (1861–1920) og embetsmann [[Jacob Vilhelm Rode Heiberg]] (1860-1946) og farbror til journalist, kritiker, forfatter og teatersjef [[Hans Dedichen Heiberg]] (1904-1978). Han var fetter av høyesterettsadvokat [[Gustav Adolf Lammers Heiberg]] (1875-1948) og forfatter og anarkist [[Kristofer Hansteen]] (1865-1906).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2014-06-29T20:49:25Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 20:49
Linje 25:		Linje 25:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Gunnar Heiberg gravminne Oslo.jpg\|Gunnar Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Heiberg gravminne Oslo.jpg\|Gunnar Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I sin biografi om Gunnar Heiberg fra 1950 karakteriserte [[Einar Skavlan]] ham slik (utdrag):		I sin biografi om Gunnar Heiberg fra 1950 karakteriserte [[Einar Skavlan]] ham slik (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-06-29T20:47:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 20:47
Linje 13:		Linje 13:
	Heiberg debuterte som skuespillforfatter i 1884 med stykket ''Tante Ulrikke'', som han hadde arbeidet med helt fra 1877. Modellen for Tante Ulrikke skal ha vært kvinnesaksforkjemperen [[Aasta Hansteen]]. Stykket ble imidlertid først oppført i 1901. Det første stykket med ham selv som forfatter som han fikk oppført, var ''Kong Midas'', forkastet av [[Christiania Theater]], men oppført på Det Kongelige Theater i København i 1890.		Heiberg debuterte som skuespillforfatter i 1884 med stykket ''Tante Ulrikke'', som han hadde arbeidet med helt fra 1877. Modellen for Tante Ulrikke skal ha vært kvinnesaksforkjemperen [[Aasta Hansteen]]. Stykket ble imidlertid først oppført i 1901. Det første stykket med ham selv som forfatter som han fikk oppført, var ''Kong Midas'', forkastet av [[Christiania Theater]], men oppført på Det Kongelige Theater i København i 1890.

	Mellom 1884 og 1888 var Heiberg artistisk leder ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Han var fast knyttet til Verdens Gang som artikkelskribent 1896-1903, og 1897-1901 var han avisens korrespondent i Paris. Heiberg var senere blant annet virksom som regissør for sine egne stykker på Nationaltheatret. Han siste teaterstykke var ''Paradesengen'' fra 1913.		Mellom 1884 og 1888 var Heiberg artistisk leder ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Han var fast knyttet til Verdens Gang som artikkelskribent 1896-1903, og 1897-1901 var han avisens korrespondent i Paris. Heiberg var senere blant annet virksom som regissør for sine egne stykker på [[Nationaltheatret]]. Han siste teaterstykke var ''Paradesengen'' fra 1913.

	Gunnar Heiberg var ellers kjent som en skarp teaterkritiker, med nyanserte skuespillerportretter av teaterhistorisk interesse.		Gunnar Heiberg var ellers kjent som en skarp teaterkritiker, med nyanserte skuespillerportretter av teaterhistorisk interesse.

Stigrp: /* Bosteder */

2014-06-29T20:38:40Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 20:38
Linje 20:		Linje 20:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	I folketellingen for Christiania for 1865 er Gunnar Heiberg oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]]. Ved folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som student, men fortsatt boende med foreldrene (og sju søsken), da i [[Akersveien]] 19. I folketellingen for Bergen i 1885 er han oppført som sceneinstruktør sammen med sin daværende kone Didi på adressen Store Markevei 20 (fra 1948 er veinavnet kun [[Markeveien (Bergen)\|Markeveien]]). Heiberg opptrer ikke i senere folketellinger slik de er lagt ut digitalt, noe som ~~kan~~ skyldes utenlandsopphold. I adressebøkene for Kristiania/Oslo opptrer Gunnar Heiberg i 1918 på adressen [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 28, hvor han nylig hadde flyttet. Her bodde han livet ut.		I folketellingen for Christiania for 1865 er Gunnar Heiberg oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]]. Ved folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som student, men fortsatt boende med foreldrene (og sju søsken), da i [[Akersveien]] 19. I folketellingen for Bergen i 1885 er han oppført som sceneinstruktør sammen med sin daværende kone Didi på adressen Store Markevei 20 (fra 1948 er veinavnet kun [[Markeveien (Bergen)\|Markeveien]]). Heiberg opptrer ikke i senere folketellinger slik de er lagt ut digitalt, noe som sannsynligvis skyldes utenlandsopphold. I 1900 oppholdt han seg i Paris som korrespondent, og i 1910 hadde han opphold i Tyskland.

			I adressebøkene for Kristiania/Oslo opptrer Gunnar Heiberg i 1918 på adressen [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 28, hvor han da nylig hadde flyttet. Her bodde han livet ut.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-06-29T20:37:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 20:37
Linje 11:		Linje 11:
	Heiberg debuterte som dikter med det større diktet ''Menneskets Genesis'', trykt i ''Nyt Norsk Tidsskrift'' i 1878. Samme år dro han på sin første store utenlandsreise, hvor han i Roma traff [[Henrik Ibsen]] (skildret av Heiberg i artikkelen ''Ibsen-minder'' fra 1911). Mellom 1880 og 1882 var han journalist i [[Dagbladet]].		Heiberg debuterte som dikter med det større diktet ''Menneskets Genesis'', trykt i ''Nyt Norsk Tidsskrift'' i 1878. Samme år dro han på sin første store utenlandsreise, hvor han i Roma traff [[Henrik Ibsen]] (skildret av Heiberg i artikkelen ''Ibsen-minder'' fra 1911). Mellom 1880 og 1882 var han journalist i [[Dagbladet]].

	Heiberg debuterte som skuespillforfatter i 1884 med stykket [[Tante Ulrikke]], som han hadde arbeidet med helt fra 1877. Modellen for Tante Ulrikke skal ha vært kvinnesaksforkjemperen [[Aasta Hansteen]]. Stykket ble imidlertid først oppført i 1901. Det første stykket med ham selv som forfatter som han fikk oppført, var ''Kong Midas'', forkastet av [[Christiania Theater]], men oppført på Det Kongelige Theater i København i 1890.		Heiberg debuterte som skuespillforfatter i 1884 med stykket ''Tante Ulrikke'', som han hadde arbeidet med helt fra 1877. Modellen for Tante Ulrikke skal ha vært kvinnesaksforkjemperen [[Aasta Hansteen]]. Stykket ble imidlertid først oppført i 1901. Det første stykket med ham selv som forfatter som han fikk oppført, var ''Kong Midas'', forkastet av [[Christiania Theater]], men oppført på Det Kongelige Theater i København i 1890.

	Mellom 1884 og 1888 var Heiberg artistisk leder ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Han var fast knyttet til Verdens Gang som artikkelskribent 1896-1903, og 1897-1901 var han avisens korrespondent i Paris. Heiberg var senere blant annet virksom som regissør for sine egne stykker på Nationaltheatret. Han siste teaterstykke var ''Paradesengen'' fra 1913.		Mellom 1884 og 1888 var Heiberg artistisk leder ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Han var fast knyttet til Verdens Gang som artikkelskribent 1896-1903, og 1897-1901 var han avisens korrespondent i Paris. Heiberg var senere blant annet virksom som regissør for sine egne stykker på Nationaltheatret. Han siste teaterstykke var ''Paradesengen'' fra 1913.

Stigrp på 29. jun. 2014 kl. 20:36

2014-06-29T20:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 20:36
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Heiberg var sønn av byråsjef, senere stiftsoverrettsassessor Edvard Omsen Heiberg (1829-1884) og danskfødte Vilhelmine (“Minna”) Augusta Rode (1836-1917). Han ble gift i ~~1885med~~ [[Didrikke Heiberg\|Didrikke (“Didi”) Tollefsen]] (1863-1915), ekteskapet oppløst i 1896, deretter, i 1911, med Birgit Friis Stoltz Blehr (1880-1933). Han var bror av lege og etnografisk samler [[Inge Heiberg]] (1861–1920) og embetsmann [[Jacob Vilhelm Rode Heiberg]] (1860-1946) og farbror til journalist, kritiker, forfatter og teatersjef [[Hans Dedichen Heiberg]] (1904-1978). Han var fetter av høyesterettsadvokat [[Gustav Adolf Lammers Heiberg]] (1875-1948) og forfatter og anarkist [[Kristofer Hansteen]] (1865-1906).		Gunnar Heiberg var sønn av byråsjef, senere stiftsoverrettsassessor Edvard Omsen Heiberg (1829-1884) og danskfødte Vilhelmine (“Minna”) Augusta Rode (1836-1917). Han ble gift i 1885 med [[Didrikke Heiberg\|Didrikke (“Didi”) Tollefsen]] (1863-1915), ekteskapet oppløst i 1896, deretter, i 1911, med Birgit Friis Stoltz Blehr (1880-1933). Han var bror av lege og etnografisk samler [[Inge Heiberg]] (1861–1920) og embetsmann [[Jacob Vilhelm Rode Heiberg]] (1860-1946) og farbror til journalist, kritiker, forfatter og teatersjef [[Hans Dedichen Heiberg]] (1904-1978). Han var fetter av høyesterettsadvokat [[Gustav Adolf Lammers Heiberg]] (1875-1948) og forfatter og anarkist [[Kristofer Hansteen]] (1865-1906).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: Om forfatteren og teatermannen Gunnar Heiberg

2014-06-29T20:35:54Z

Om forfatteren og teatermannen Gunnar Heiberg

Ny side

{{thumb høyre| Gunnar Heiberg foto ca 1920.jpg|Foto av Gunnar Heiberg ca. 1920|Ukjent/Oslo Museum. }}

'''[[Gunnar Heiberg| Gunnar Edvard Rode Heiberg]]''' (født 18. november 1857 i [[Christiania]], død 22. november 1929 i Oslo) var forfatter og teatermann, blant sin generasjons mest betydelige dramatikere og essayister, samt en nyskapende teaterleder og instruktør, men ofte kontroversiell.

== Familie ==
Gunnar Heiberg var sønn av byråsjef, senere stiftsoverrettsassessor Edvard Omsen Heiberg (1829-1884) og danskfødte Vilhelmine (“Minna”) Augusta Rode (1836-1917). Han ble gift i 1885med [[Didrikke Heiberg|Didrikke (“Didi”) Tollefsen]] (1863-1915), ekteskapet oppløst i 1896, deretter, i 1911, med Birgit Friis Stoltz Blehr (1880-1933). Han var bror av lege og etnografisk samler [[Inge Heiberg]] (1861–1920) og embetsmann [[Jacob Vilhelm Rode Heiberg]] (1860-1946) og farbror til journalist, kritiker, forfatter og teatersjef [[Hans Dedichen Heiberg]] (1904-1978). Han var fetter av høyesterettsadvokat [[Gustav Adolf Lammers Heiberg]] (1875-1948) og forfatter og anarkist [[Kristofer Hansteen]] (1865-1906).

== Liv og virke ==
Gunnar Heiberg vokste opp i et borgerlig hovedstadshjem. Faren var med i direksjonen for [[Christiania Theater]], og han fikk tidlig et nært forhold til teateret. Han tok examen artium i 1874 anneneksamen i 1875, og skulle egentlig bli jurist, men ble fanget av andre interesser.

Heiberg debuterte som dikter med det større diktet ''Menneskets Genesis'', trykt i ''Nyt Norsk Tidsskrift'' i 1878. Samme år dro han på sin første store utenlandsreise, hvor han i Roma traff [[Henrik Ibsen]] (skildret av Heiberg i artikkelen ''Ibsen-minder'' fra 1911). Mellom 1880 og 1882 var han journalist i [[Dagbladet]].

Heiberg debuterte som skuespillforfatter i 1884 med stykket [[Tante Ulrikke]], som han hadde arbeidet med helt fra 1877. Modellen for Tante Ulrikke skal ha vært kvinnesaksforkjemperen [[Aasta Hansteen]]. Stykket ble imidlertid først oppført i 1901. Det første stykket med ham selv som forfatter som han fikk oppført, var ''Kong Midas'', forkastet av [[Christiania Theater]], men oppført på Det Kongelige Theater i København i 1890.

Mellom 1884 og 1888 var Heiberg artistisk leder ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Han var fast knyttet til Verdens Gang som artikkelskribent 1896-1903, og 1897-1901 var han avisens korrespondent i Paris. Heiberg var senere blant annet virksom som regissør for sine egne stykker på Nationaltheatret. Han siste teaterstykke var ''Paradesengen'' fra 1913.

Gunnar Heiberg var ellers kjent som en skarp teaterkritiker, med nyanserte skuespillerportretter av teaterhistorisk interesse.

Heiberg mottok statens diktergasje fra 1923.

== Bosteder ==
I folketellingen for Christiania for 1865 er Gunnar Heiberg oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]]. Ved folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som student, men fortsatt boende med foreldrene (og sju søsken), da i [[Akersveien]] 19. I folketellingen for Bergen i 1885 er han oppført som sceneinstruktør sammen med sin daværende kone Didi på adressen Store Markevei 20 (fra 1948 er veinavnet kun [[Markeveien (Bergen)|Markeveien]]). Heiberg opptrer ikke i senere folketellinger slik de er lagt ut digitalt, noe som kan skyldes utenlandsopphold. I adressebøkene for Kristiania/Oslo opptrer Gunnar Heiberg i 1918 på adressen [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 28, hvor han nylig hadde flyttet. Her bodde han livet ut.

== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Gunnar Heiberg gravminne Oslo.jpg|Gunnar Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I sin biografi om Gunnar Heiberg fra 1950 karakteriserte [[Einar Skavlan]] ham slik (utdrag):

{{sitat|I hele sin holdning virket Gunnar Heiberg overmodig, likeglad og frekk. Naturligvis var han det også. Han utfordret og forarget med sin friske hjernelatter. Det var alltid noe festlig over hans munterhet, en fanfare. Han var den ømmeste beundrer, den mest jublende tilbeder – en stor lyriker og menneskekjenner. Ingen har mer uselvisk frydet seg over storhet hos andre, i mennesker og i kunst. Han ble et urosentrum i norsk åndsliv, fordi han var så levende. Kamp var det om ham bestandig.}}

Gunnar Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.

== Kilder og referanser ==
*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Heiberg Rolf N. Nettum om Gunnar Heiberg i Norsk biografisk leksikon].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0114.html Hvem er Hvem 1912 om Heiberg]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/d4deb5abf75cf42480f3b7c0c6800118?index=0#13 Einar Skavlan: Gunnar jeiberg. Oslo : Aschehoug, 1950]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027029506 Folketellingen for Christiania 1865]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052055050509 Folketellingen for Christiania 1875]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053295021646 Folketellingen for Bergen 1885]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/723/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania for 1918]. Heiberg er her oppført i Louises gate 28. Han benytter titlene forfatter og cand jur. (merk at kildene som er benyttet i denne artikkelen ikke bekrefter at han faktisk fullførte studiet).
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/492/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]

{{DEFAULTSORT:Heiberg,Gunnar}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Teatersjefer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Dødsfall i 1929]]