Gunnar Jahn - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. jan. 2023 kl. 10:59

2023-01-02T10:59:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg\| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Gunnar Jahn.jpg\|Gunnar Jahn mens han var sentralbanksjef.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1950-1955}}
			{{thumb\|Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg\| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Gunnar Jahn]]''' (født 10. januar 1883 i [[Trondheim]], død 31. januar 1971 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker (V) med en variert karriere. Han var direktør for [[Statistisk sentralbyrå]], finansminister og sentralbanksjef, samt leder for [[Nobelkomiteen]].		'''[[Gunnar Jahn]]''' (født 10. januar 1883 i [[Trondheim]], død 31. januar 1971 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker (V) med en variert karriere. Han var direktør for [[Statistisk sentralbyrå]], finansminister og sentralbanksjef, samt leder for [[Nobelkomiteen]].

Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1883]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1971]]~~
	[[Kategori:Banksjefer]]		[[Kategori:Banksjefer]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:Fødsler i 1883]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-12-28T13:38:58Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 13:38
Linje 17:		Linje 17:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Han er ikke gravlagt sammen med sin kone, som døde en del år før ham (hun er gravlagt sammen med medlemmer av sin opprinnelige familie på Vår Frelsers gravlund]].		Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Han er ikke gravlagt sammen med sin kone, som døde en del år før ham (hun er gravlagt sammen med medlemmer av sin opprinnelige familie på Vår Frelsers gravlund).

	Aftenposten refererte 9. februar 1971 fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:		Aftenposten refererte 9. februar 1971 fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:

Stigrp: /* Ettermæle */ detaljer

2021-12-28T13:38:44Z

Ettermæle: detaljer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 13:38
Linje 17:		Linje 17:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte ~~dagen etter~~ fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:		Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Han er ikke gravlagt sammen med sin kone, som døde en del år før ham (hun er gravlagt sammen med medlemmer av sin opprinnelige familie på Vår Frelsers gravlund]].

			Aftenposten refererte 9. februar 1971 fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:

	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

Stigrp: /* Familie */ lenke, Martha Jahn

2021-12-27T21:55:54Z

Familie: lenke, Martha Jahn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2021 kl. 21:55
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Jahn var sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930), og ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily, født Larsen (1875-1954).		Gunnar Jahn var sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930), og ble gift i 1911 med bibliotekar [[Martha Jahn\|Martha Emily, født Larsen]] (1875-1954).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-06-08T17:12:25Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 17:12
Linje 21:		Linje 21:
	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

	I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo~~, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4)~~. Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet:		I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo. Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet:

	{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}		{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}

Stigrp: struktureer bedre, med overskrifetr

2021-06-08T17:11:53Z

struktureer bedre, med overskrifetr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 17:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg\| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg\| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	~~{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~
	'''[[Gunnar Jahn]]''' (1883 – 1971) var jurist, embetsmann og politiker (V). Han var født i Trondheim som sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930). Jahn ble gift i 1911 med bibliotekar [[Martha Larsen Jahn (1875-1954)\|Martha Emily Larsen (1875-1954)]].

	Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør.		'''[[Gunnar Jahn]]''' (født 10. januar 1883 i [[Trondheim]], død 31. januar 1971 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker (V) med en variert karriere. Han var direktør for [[Statistisk sentralbyrå]], finansminister og sentralbanksjef, samt leder for [[Nobelkomiteen]].

			== Familie ==
			Gunnar Jahn var sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930), og ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily, født Larsen (1875-1954).

			== Liv og virke ==
			Gunnar Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør.

	Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen.		Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen.
Linje 11:		Linje 15:
	Jahn var medlem av [[Nobelkomiteen]] fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder.		Jahn var medlem av [[Nobelkomiteen]] fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder.

	Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:		== Ettermæle ==
			{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte dagen etter fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:

	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

EvaRogneflåten på 25. feb. 2021 kl. 10:25

2021-02-25T10:25:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg\| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg\| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Jahn gravminne.jpg \| Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Gunnar Jahn]]''' (1883 – 1971) var jurist, embetsmann og politiker (V). Han var født i Trondheim som sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930). Jahn ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily Larsen (~~1875–1954~~).		'''[[Gunnar Jahn]]''' (1883 – 1971) var jurist, embetsmann og politiker (V). Han var født i Trondheim som sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930). Jahn ble gift i 1911 med bibliotekar [[Martha Larsen Jahn (1875-1954)\|Martha Emily Larsen (1875-1954)]].

	Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør.		Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør.

	Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på Grini fra høsten 1944 inntil frigjøringen.		Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen.

	Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]].		Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]].
Linje 15:		Linje 15:
	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

	I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Bondevik]] blant annet:		I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet:

	{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}		{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}

Mbakkel2 på 22. sep. 2020 kl. 12:58

2020-09-22T12:58:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 12:58
Linje 15:		Linje 15:
	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

	I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under ~~avdukningen~~ uttalte ~~statsminister~~ [[Kjell ~~Magne~~ Bondevik]] blant annet:		I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Bondevik]] blant annet:

	{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}		{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}

Cnyborg på 17. apr. 2018 kl. 13:23

2018-04-17T13:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 13:23
Linje 24:		Linje 24:
	*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Administrasjonsraadet-15.-april-25.-september-1940 Om Administrasjonsrådet hos Arkivverket].		*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Administrasjonsraadet-15.-april-25.-september-1940 Om Administrasjonsrådet hos Arkivverket].
	*[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-I/smk/Taler-og-artikler-arkivert-individuelt/1998/avduking_av_byste_over_gunnar_jahn.html?id=262762 Statesminister Bondeviks tale (manuskript) ved avdukningen av bysten av Jahn 20. oktober 1998].		*[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-I/smk/Taler-og-artikler-arkivert-individuelt/1998/avduking_av_byste_over_gunnar_jahn.html?id=262762 Statesminister Bondeviks tale (manuskript) ved avdukningen av bysten av Jahn 20. oktober 1998].
			* {{hbr1-1\|pf01036392061773\|Gunnar Jahn}}.

	{{DEFAULTSORT:Jahn,Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Jahn,Gunnar}}
Linje 36:		Linje 37:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
			{{bm}}

Stigrp på 26. aug. 2015 kl. 07:35

2015-08-26T07:35:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 07:35
Linje 9:		Linje 9:
	Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]].		Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]].

	Jahn var medlem av Nobelkomiteen fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder.		Jahn var medlem av [[Nobelkomiteen]] fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder.

	Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:		Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) \|Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 17:12
Linje 21:		Linje 21:
	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

	I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo~~, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4)~~. Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet:		I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo. Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet:

	{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}		{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 12:58
Linje 15:		Linje 15:
	{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}		{{sitat\|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}}

	I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under ~~avdukningen~~ uttalte ~~statsminister~~ [[Kjell ~~Magne~~ Bondevik]] blant annet:		I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) \|Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Bondevik]] blant annet:

	{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}		{{sitat\|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}}