Gunnar Knudsen (1848–1928) - Sideversjonshistorikk

Rool på 18. jan. 2023 kl. 18:37

2023-01-18T18:37:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 18:37
Linje 12:		Linje 12:
	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad (~~gård i~~ Skien)\|Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

	== Lokalt samfunnsvirke ==		== Lokalt samfunnsvirke ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-06-17T07:19:44Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2021 kl. 07:19
Linje 8:		Linje 8:
	I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]].		I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]].

	Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ~~''Chalmers tekniska högskola''~~ i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].		Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved [[Chalmersska slöjdskolan]] i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].

	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.

PaulVIF: /* Veinavn og minnesmerker */

2021-04-10T15:57:18Z

Veinavn og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 15:57
Linje 85:		Linje 85:
	== Veinavn og minnesmerker ==		== Veinavn og minnesmerker ==

	Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)\|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)\|Gunnar Knudsens vei]] på [[Saltrød]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)\|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen.		Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)\|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)\|Gunnar Knudsens vei]] på [[Saltrød]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)\|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn og går forbi Borgestad gård, står også en statue av Gunnar Knudsen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. apr. 2021 kl. 13:02

2021-04-10T13:02:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 13:02
Linje 11:		Linje 11:

	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

	== Lokalt samfunnsvirke ==		== Lokalt samfunnsvirke ==

PaulVIF på 26. aug. 2020 kl. 10:20

2020-08-26T10:20:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 10:20
Linje 93:		Linje 93:
	* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/id410056/ Omtale av tidligere regjeringer], regjeringen.no		* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/id410056/ Omtale av tidligere regjeringer], regjeringen.no
	* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/bestefar-var-en-streng-mann.html Borgestad Gård: «Bestefar var en streng mann».]		* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/bestefar-var-en-streng-mann.html Borgestad Gård: «Bestefar var en streng mann».]
			* Knudsen, Lulli: ''Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen, deres barn og barnebarn''. Oslo. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111708018}}.
	*{{hbr1-1\|pf01036517006768\|Gunnar Knudsen}}		*{{hbr1-1\|pf01036517006768\|Gunnar Knudsen}}

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-08-26T08:32:01Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 08:32
Linje 10:		Linje 10:
	Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].		Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].

	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-08-26T08:30:50Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 08:30
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)\|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). ~~Fra~~ 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes~~]] ved [[Porsgrunn~~]].		Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)\|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Han var den yngste av tre barn, eldstebarnet [[Jørgen Christian Knudsen\|Jørgen Christian]] (1843-1922) og søsteren Ellen Serine (1846-1937) som ble gift med rederen og handelmannen [[Johan Jeremiassen]] (1843–1889).

			I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]].

	Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].		Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].

	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, ~~Gunnar og [[~~Jørgen Christian ~~Knudsen\|Jørgen Christian]] (1843-1922),~~ som drev dette videre i kompaniskap.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap.

	~~Deres søster Ellen Serine (1846-1937) var gift med reder og handelmann Johan Jeremiassen (1843–1889)~~.
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

PaulVIF på 26. aug. 2020 kl. 07:43

2020-08-26T07:43:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg\|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.\|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.\|1937}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg\|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.\|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.\|1937}}
			</onlyinclude>{{thumb\|Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0006.jpg\|Knudsen og familien bodde de sju første årene i hans liv i [[Saltrød]] på eiendommen med samme navn.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]\|1953}}<onlyinclude>
	'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på [[Saltrød]] i daværende [[Austre Moland kommune]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre\|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude>		'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på [[Saltrød]] i daværende [[Austre Moland kommune]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre\|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	~~{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}~~
	Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)\|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]] ved [[Porsgrunn]].		Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)\|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]] ved [[Porsgrunn]].
	Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].		Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].
Linje 10:		Linje 10:

	Deres søster Ellen Serine (1846-1937) var gift med reder og handelmann Johan Jeremiassen (1843–1889).		Deres søster Ellen Serine (1846-1937) var gift med reder og handelmann Johan Jeremiassen (1843–1889).
			{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

PaulVIF på 26. aug. 2020 kl. 07:19

2020-08-26T07:19:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg\|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.\|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.\|1937}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg\|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.\|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.\|1937}}
	'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på Saltrød i [[Austre Moland kommune~~\|Moland~~]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre\|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude>		'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på [[Saltrød]] i daværende [[Austre Moland kommune]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre\|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 84:		Linje 84:
	== Veinavn og minnesmerker ==		== Veinavn og minnesmerker ==

	Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)\|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)\|Gunnar Knudsens vei]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)\|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen.		Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)\|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)\|Gunnar Knudsens vei]] på [[Saltrød]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)\|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-08-26T06:19:22Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 06:19
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]] ved [[Porsgrunn]].		Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)\|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]] ved [[Porsgrunn]].
	Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].		Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].