Gunnar Røstad - Sideversjonshistorikk

Larsma på 2. aug. 2023 kl. 08:11

2023-08-02T08:11:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er ~~skreve~~ ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

	Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ~~ble~~ politikonstabel. ~~Felemakeri~~ måtte ~~gjeres i~~ fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt ~~havna~~ han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] ~~finn vi~~ han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8~~, og~~ yrket ~~var~~ politikonstabel. Han var då ugift. ~~Der~~ tok han arbeid mellom anna som ~~vaktmester~~ på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ~~ble satt~~ til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

	==Verkstaden i Oslo==		==Verkstaden i Oslo==
	I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden ~~vart flytta~~ fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

	I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var ~~det~~ fleire andre felemakarar ~~som var~~ i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>

	[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

	Gunnar Røstad er ~~gravlagt~~ på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.		Gunnar Røstad er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.

	==Referanser==		==Referanser==

Ida Tolgensbakk: pirk

2023-08-02T07:54:37Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han ~~blir~~ av ~~mange rekna~~ som ~~den beste felemakaren på 1900-talet~~.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

	Han ~~var son~~ av ~~Anders Gundersen Horne~~ og ~~Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei~~ han ~~døypt~~ i ~~[[Øvrebø kyrkje]]~~. ~~Navneforma~~ som ~~er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar~~.		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	~~Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>.~~		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ble politikonstabel. Felemakeri måtte gjeres i fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt havna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. Der tok han arbeid mellom anna som vaktmester på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ble satt til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i Kristiansand - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ble politikonstabel. Felemakeri måtte gjeres i fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt havna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. Der tok han arbeid mellom anna som vaktmester på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ble satt til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

	==Verkstaden i Oslo==		==Verkstaden i Oslo==

Ida Tolgensbakk: Noen tillegg og referanser.

2023-08-02T07:35:05Z

Noen tillegg og referanser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:35
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.		Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

	Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna ~~sin far~~ og ~~sin bestefar~~, og han gjekk i lære hos ~~[[Ander Kristian Kleven]]. I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden vart flytta fleire gonger~~, mellom anna ~~til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27~~, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>.

	Han ~~flytta til~~ Kristiania ~~ei tid før han opna verkstaden~~. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i Kristiansand - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ble politikonstabel. Felemakeri måtte gjeres i fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt havna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. Der tok han arbeid mellom anna som vaktmester på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ble satt til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

			==Verkstaden i Oslo==
			I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden vart flytta fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

			I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var det fleire andre felemakarar som var i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var det fleire andre felemakarar som var i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>

	[[Norsk Folkemuseum]] kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

	Gunnar Røstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.		Gunnar Røstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.

			==Referanser==
			<references/>

	==Kjelder==		==Kjelder==
Linje 22:		Linje 30:
	* {{folketelling\|pf01036392226699\|Gunnar Marthinius Røstad\|1910\|Kristiana kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036392226699\|Gunnar Marthinius Røstad\|1910\|Kristiana kjøpstad}}.
	* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/gunnar%20r%C3%B8stad/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/death/sort_order/1 Gunnar Røstad] i Gravferdsetaten i Oslo kommunes gravregister.		* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/gunnar%20r%C3%B8stad/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/death/sort_order/1 Gunnar Røstad] i Gravferdsetaten i Oslo kommunes gravregister.
	* Midtgaard, Kjell Chr. 1997. ''Gunnar Røstad: Hardingfelemakeren''. Midtgaard.		* Kyvik, Steinar 1947. ''Soga om fela : felemakarar og felemakarkunst''. Fonna forlag.
			* Midtgaard, Kjell Chr. 1997. ''Gunnar Røstad: Hardingfelemakeren''. Midtgaard.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Ida Tolgensbakk: Legger til ekstern lenke.

2023-07-31T13:51:17Z

Legger til ekstern lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 13:51
Linje 26:		Linje 26:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{hbr1-1\|pf01036392226699\|Gunnar Røstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392226699\|Gunnar Røstad}}.
			* [https://digitaltmuseum.no/search/?q=%22gunnar+r%C3%B8stad%22&aq=type%3F%3A%22Thing%22+owner%3F%3A%22NF%22\| Gjenstander etter Gunnar Røstad i Norsk Folkemuseums samling, på Digitalt Museum]

	{{DEFAULTSORT:Røstad, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Røstad, Gunnar}}

Ida Tolgensbakk: Legger til kilde.

2023-07-31T13:09:38Z

Legger til kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 13:09
Linje 22:		Linje 22:
	* {{folketelling\|pf01036392226699\|Gunnar Marthinius Røstad\|1910\|Kristiana kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036392226699\|Gunnar Marthinius Røstad\|1910\|Kristiana kjøpstad}}.
	* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/gunnar%20r%C3%B8stad/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/death/sort_order/1 Gunnar Røstad] i Gravferdsetaten i Oslo kommunes gravregister.		* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/gunnar%20r%C3%B8stad/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/death/sort_order/1 Gunnar Røstad] i Gravferdsetaten i Oslo kommunes gravregister.
			* Midtgaard, Kjell Chr. 1997. ''Gunnar Røstad: Hardingfelemakeren''. Midtgaard.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Stigrp: legger til bilde

2022-02-13T15:17:29Z

legger til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 15:17
Linje 13:		Linje 13:
	[[Norsk Folkemuseum]] kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

	Gunnar Røstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo ~~saman~~ med kona Hilda Marie.		Gunnar Røstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.

	==Kjelder==		==Kjelder==
			{{thumb\|Gunnar Røstad grav Oslo.JPG\|Gunnar Røstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie. Gravminnet er prega av tidens tann, og noko vanskeleg å lesa.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	* {{WP-lenke\|Gunnar Røstad\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Gunnar Røstad\|nb}}.
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6184&idx_id=6184&uid=ny&idx_side=-11 Øvrebø, Ministerialbok nr. A 8 (1874-1883), Fødte og døpte 1874, side 10] (Gunder Marthinius Anderssons dåp, 1874, linje 94.		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6184&idx_id=6184&uid=ny&idx_side=-11 Øvrebø, Ministerialbok nr. A 8 (1874-1883), Fødte og døpte 1874, side 10] (Gunder Marthinius Anderssons dåp, 1874, linje 94.

Stigrp på 13. feb. 2022 kl. 15:13

2022-02-13T15:13:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 15:13
Linje 13:		Linje 13:
	[[Norsk Folkemuseum]] kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

	Gunnar Røstad ~~vart~~ gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Gunnar Røstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo saman med kona Hilda Marie.

	==Kjelder==		==Kjelder==

Stigrp: setter inn konas dødsår

2022-02-13T15:10:37Z

setter inn konas dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 15:10
Linje 7:		Linje 7:
	Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna sin far og sin bestefar, og han gjekk i lære hos [[Ander Kristian Kleven]]. I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden vart flytta fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna sin far og sin bestefar, og han gjekk i lære hos [[Ander Kristian Kleven]]. I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden vart flytta fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

	Han flytta til Kristiania ei tid før han opna verkstaden. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (f. 1877 i [[Stokke kommune\|Stokke]]) og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		Han flytta til Kristiania ei tid før han opna verkstaden. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var det fleire andre felemakarar som var i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var det fleire andre felemakarar som var i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>

Stigrp: setter inn dødsdato

2022-02-13T15:08:24Z

setter inn dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.		Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

Kallrustad: kategorijustering

2018-08-13T11:28:08Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:28
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Brugata (Oslo)]]		[[Kategori:Brugata (Oslo)]]
	[[Kategori:Vennesla kommune]]		[[Kategori:Vennesla kommune]]
	[[Kategori:~~Instrumentmakere~~]]		[[Kategori:Felemakere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{nn}}		{{nn}}
	{{f1}}		{{f1}}