Gunnar Randers - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2023-08-03T08:45:06Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 08:45
Linje 27:		Linje 27:
	*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504032 Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504032 Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998].
			*{{Hbr1-1\|pc00000002578914\|Gunnar Randers}}.

Kallrustad: Kona døde i 2017.

2023-04-27T12:23:24Z

Kona døde i 2017.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 12:23
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (~~f. 1918~~). Han var far til professor [[Jørgen Randers]] (1945-).		Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (1918–2017). Han var far til professor [[Jørgen Randers]] (1945-).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Steinar Bunæs: /* Liv og virke */ Lagt inn lenke.

2023-04-27T08:04:13Z

Liv og virke: Lagt inn lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 08:04
Linje 10:		Linje 10:
	Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.		Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.

	Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av Institutt for atomenergi. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).		Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av [[Institutt for energiteknikk\|Institutt for atomenergi]]. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).

	Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.		Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.

Kallrustad: /* Kilder og referanser */

2020-06-05T07:48:01Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 07:48
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1914]]		[[Kategori:Fødsler i 1914]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Lenker

2020-06-05T07:46:31Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Gunnar Randers foto 1951.jpg\| Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong [[Haakon VII]] (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951. \|Ukjent/Norsk Teknisk Museum. }}		{{thumb høyre\| Gunnar Randers foto 1951.jpg\| Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong [[Haakon VII]] (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951. \|Ukjent/Norsk Teknisk Museum. }}
			'''[[Gunnar Randers]]''' (født i [[Kristiania]] 28. april 1914, død i [[Oslo]] 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter [[andre verdenskrig]], som blant annet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951.
	'''[[Gunnar Randers]]''' (født i Kristiania 28. april 1914, død i Oslo 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter andre verdenskrig, som blant annet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951.

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (f. 1918). Han var far til professor [[Jørgen Randers]] (1945-).		Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (f. 1918). Han var far til professor [[Jørgen Randers]] (1945-).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Randers tok examen artium i 1932 på reallinjen på Fagerborg skole og ble cand. real. ved universitetet 1937. Like før krigen reiste han til USA for videre studier. Han var ansatt 1939-40 ved Mount Wilson-observatoriet, 1940-41 ved Yerkes-observatoriet		Randers tok [[examen artium]] i 1932 på reallinjen på [[Fagerborg skole]] og ble cand. real. ved universitetet 1937. Like før krigen reiste han til USA for videre studier. Han var ansatt 1939-40 ved Mount Wilson-observatoriet, 1940-41 ved Yerkes-observatoriet

	Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.		Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.
Linje 37:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1914]]		[[Kategori:Fødsler i 1914]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
			{{bm}}

Stigrp på 21. jul. 2015 kl. 14:30

2015-07-21T14:30:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2015 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Gunnar Randers foto 1951.jpg\| Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong [[Haakon VII]] (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951. \|Ukjent/Norsk Teknisk Museum. }}		{{thumb høyre\| Gunnar Randers foto 1951.jpg\| Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong [[Haakon VII]] (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951. \|Ukjent/Norsk Teknisk Museum. }}

	'''[[Gunnar Randers]]''' (født i Kristiania 28. april 1914, død i Oslo 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter andre verdenskrig.		'''[[Gunnar Randers]]''' (født i Kristiania 28. april 1914, død i Oslo 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter andre verdenskrig, som blant annet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-07-21T14:29:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2015 kl. 14:29
Linje 11:		Linje 11:
	Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.		Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.

	Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved ~~det~~ [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av Institutt for atomenergi. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).		Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av Institutt for atomenergi. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).

	Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.		Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T11:56:40Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:56
Linje 28:		Linje 28:
	*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]
	*[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/0fd40e2a4f17b11a57d293ec2900e1f9?index=0#0~~ Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504032 Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998]

Stigrp: /* Kilder og referanser */ pirk

2014-09-23T17:42:34Z

Kilder og referanser: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 17:42
Linje 28:		Linje 28:
	*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/0fd40e2a4f17b11a57d293ec2900e1f9?index=0#0 Solveig Dahl: Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975,Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/0fd40e2a4f17b11a57d293ec2900e1f9?index=0#0 Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998]

Stigrp på 17. aug. 2013 kl. 01:09

2013-08-17T01:09:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2013 kl. 01:09
Linje 16:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Gunnar Randers gravminne.jpg\| Gunnar Randers er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo ~~med sine foreldre~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Gunnar Randers gravminne.jpg\| Gunnar Randers er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I en nekrolog om Randers i Aftenposten 18. februar 1992 skrev Henrik Ager-Hanssen blant annet:		I en nekrolog om Randers i Aftenposten 18. februar 1992 skrev Henrik Ager-Hanssen blant annet: