Gunnar Sønstevold - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Kilder */

2023-01-05T08:16:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 08:16
Linje 29:		Linje 29:
	*Aftenposten 24. oktober 1991, nekrolog over Gunnar Sønstevold av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening.		*Aftenposten 24. oktober 1991, nekrolog over Gunnar Sønstevold av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening.
	*[https://nbl.snl.no/Gunnar_S%C3%B8nstevold Arvid O. Vollsnes om Gunnar Sønstevold i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Gunnar_S%C3%B8nstevold Arvid O. Vollsnes om Gunnar Sønstevold i Norsk biografisk leksikon]
			*{{hbr1-1\|pf01073720004888\|Gunnar Sønstevold}}
	{{DEFAULTSORT:Sønstevold,Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Sønstevold,Gunnar}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-28T11:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 11:24
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Østerrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Østerrike]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-29T09:17:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:17
Linje 15:		Linje 15:
	Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.		Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.

	Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987).		Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972), [[Lindemanprisen]] (1985) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Familie */

2017-08-26T00:39:22Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 00:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske Lina Marianne (Maj) Lundén (1917-1996), som også var komponist.		Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske [[Maj Sønstevold\|Lina Marianne (Maj) Lundén]] (1917-1996), som også var komponist.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: flytter portrettet opp i artikkelen

2017-08-26T00:38:22Z

flytter portrettet opp i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 00:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Gunnar Sønstevold ~~Aftenposten 1982~~-11-26.~~JPG~~\|~~Faksimile fra ''Aftenposten'' 26. november 1982: Omtale av~~ Gunnar Sønstevold ~~ved hans 70-årsdag.~~}}		{{thumb\|Gunnar Sønstevold - no-nb digifoto 20160524 00111 blds 05080.jpg\|Gunnar Sønstevold\|Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Gunnar Sønstevold\|Gunnar Johannes Sønstevold]]''' (født 26. november 1912 i [[Elverum]], død 18. oktober 1991 i [[Oslo]]) var musiker og komponist, en av sin generasjons ledende, blant annet skrev han musikken til en rekke filmer. Han var også engasjert i annet musikalsk virke, blant annet var han sjef for musikkavdelingen i NRK Fjernsynet 1966-1974.		'''[[Gunnar Sønstevold\|Gunnar Johannes Sønstevold]]''' (født 26. november 1912 i [[Elverum]], død 18. oktober 1991 i [[Oslo]]) var musiker og komponist, en av sin generasjons ledende, blant annet skrev han musikken til en rekke filmer. Han var også engasjert i annet musikalsk virke, blant annet var han sjef for musikkavdelingen i NRK Fjernsynet 1966-1974.


	== Familie ==		== Familie ==
Linje 7:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Gunnar Sønstevold - no-~~nb digifoto 20160524 00111 blds 05080~~.~~jpg~~\|Gunnar Sønstevold~~\|Nasjonalbiblioteket~~}}Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		{{thumb høyre\|Gunnar Sønstevold Aftenposten 1982-11-26.JPG\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 26. november 1982: Omtale av Gunnar Sønstevold ved hans 70-årsdag.}}
			Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)

Siri Iversen: -

2017-08-25T09:21:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2017 kl. 09:21
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|~~Fil:~~Gunnar Sønstevold - no-nb digifoto 20160524 00111 blds 05080.jpg\|Gunnar Sønstevold\|Nasjonalbiblioteket}}Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		{{thumb\|Gunnar Sønstevold - no-nb digifoto 20160524 00111 blds 05080.jpg\|Gunnar Sønstevold\|Nasjonalbiblioteket}}Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)

Siri Iversen: satt inn bilde

2017-08-25T09:21:00Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2017 kl. 09:21
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		{{thumb\|Fil:Gunnar Sønstevold - no-nb digifoto 20160524 00111 blds 05080.jpg\|Gunnar Sønstevold\|Nasjonalbiblioteket}}Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)

Aslak Kittelsen: /* Liv og virke */

2016-12-01T12:56:26Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 12:56
Linje 11:		Linje 11:
	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)

	I 1960 flyttet familien Sønstevold til Wien, hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i [[Rakkestad]] i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.		I 1960 flyttet familien Sønstevold til [[Wien]], hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i [[Rakkestad]] i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.

	Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.		Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.

Stigrp: /* Liv og virke */ pirk

2016-03-27T10:13:08Z

Liv og virke: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2016 kl. 10:13
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker, Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke, Rakkestad

2015-08-06T15:05:41Z

Liv og virke: lenke, Rakkestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2015 kl. 15:05
Linje 11:		Linje 11:
	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)

	I 1960 flyttet familien Sønstevold til Wien, hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i Rakkestad Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.		I 1960 flyttet familien Sønstevold til Wien, hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i [[Rakkestad]] i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.

	Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.		Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.