Gunnleik Eilivsson Vatneliden - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-02-11T10:23:21Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 10:23
Linje 17:		Linje 17:
	* {{hbr1-1\|pg00000001940539\|Gunnleik Eilivsson Vatneliden}}.		* {{hbr1-1\|pg00000001940539\|Gunnleik Eilivsson Vatneliden}}.

			{{DEFAULTSORT:Vatneliden, Gunnleik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]

PaulVIF på 31. mar. 2018 kl. 14:46

2018-03-31T14:46:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2018 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn\|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget. To av de fremste læreguttene til Gunnleik var [[Geirmund Gunnulfson Bakliden\|Geirmund Bakliden]] (1775-1850) og [[Eiliv Skjeggjebrekke]] (1818-1881).		'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn\|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget. To av de fremste læreguttene til Gunnleik var [[Geirmund Gunnulfson Bakliden\|Geirmund Bakliden]] (1775-1850) og [[Eiliv Skjeggjebrekke]] (1818-1881).

	Gunnleik ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[~~Tinnsjøen~~]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:		Gunnleik ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[Tinnsjø]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:

	{{sitat\|Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.<ref>Hasund 1997: s. 66</ref>}}		{{sitat\|Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.<ref>Hasund 1997: s. 66</ref>}}

Cnyborg: hbr

2016-11-08T13:03:14Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2016 kl. 13:03
Linje 10:		Linje 10:
	<references/>		<references/>

	== Litteratur ==		== Litteratur og kilder ==
	*Berge, Rikard, «Ljaasmiding», i Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.		*Berge, Rikard, «Ljaasmiding», i Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.
	*Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen Kulturverkstad 1987.		*Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen Kulturverkstad 1987.
	*Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Telemark historie'', nr. 18/1997. Opprinnelig trykt i Frøi, Ugeskrift for Norges Jordbruk og dets Binæringer, Kristiania 1907.		*Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Telemark historie'', nr. 18/1997. Opprinnelig trykt i Frøi, Ugeskrift for Norges Jordbruk og dets Binæringer, Kristiania 1907.
	*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.		*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.
			* {{hbr1-1\|pg00000001940539\|Gunnleik Eilivsson Vatneliden}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: kat

2016-01-27T13:30:44Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 13:30
Linje 16:		Linje 16:
	*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.		*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[Kategori:Fødsler i 1792]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1858]]
			{{bm}}

Ola Alsvik: Korr.

2015-08-26T06:31:50Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 06:31
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:~~Handverk~~ og ~~industri~~]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

Ola Alsvik: Kategori

2015-08-26T06:30:43Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 06:30
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Handverk og industri]]

Ola Alsvik: Tilleggstekst, lenker

2015-08-26T06:28:24Z

Tilleggstekst, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 06:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn\|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget.		'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn\|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget. To av de fremste læreguttene til Gunnleik var [[Geirmund Gunnulfson Bakliden\|Geirmund Bakliden]] (1775-1850) og [[Eiliv Skjeggjebrekke]] (1818-1881).

	Gunnleik ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[Tinnsjøen]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:		Gunnleik ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[Tinnsjøen]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:

Ola Alsvik: Korr.

2015-08-19T12:12:48Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 12:12
Linje 16:		Linje 16:
	*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.		*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.

	[[Kategori:Tinn]]		[[Kategori:Tinn kommune]]

Ola Alsvik: Kategori

2015-08-19T12:12:24Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 12:12
Linje 15:		Linje 15:
	*Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Telemark historie'', nr. 18/1997. Opprinnelig trykt i Frøi, Ugeskrift for Norges Jordbruk og dets Binæringer, Kristiania 1907.		*Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Telemark historie'', nr. 18/1997. Opprinnelig trykt i Frøi, Ugeskrift for Norges Jordbruk og dets Binæringer, Kristiania 1907.
	*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.		*Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965.

			[[Kategori:Tinn]]

Ola Alsvik: Korrektur

2015-08-19T12:10:37Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn\|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget.		'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn\|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget.

	~~Gunleik~~ ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[Tinnsjøen]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:		Gunnleik ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[Tinnsjøen]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:

	{{sitat\|Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.<ref>Hasund 1997: s. 66</ref>}}		{{sitat\|Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.<ref>Hasund 1997: s. 66</ref>}}