Gunstein Anderson (1860-1926) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Ekteskap og familie */

2022-12-10T10:26:41Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 10:26
Linje 12:		Linje 12:
	*Gudrun Anderson, født 1883.		*Gudrun Anderson, født 1883.
	*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.		*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.
	Begge er oppført som i [[folketellingen 1900]] og folketellingen 1910]] som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:		Begge er oppført som i [[folketellingen 1900]] og [[folketellingen 1910]] som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:
	*Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.<ref>[https://www.nb.no/items/fe3072a7cc3eb1e4b56e3dec2601cf51?page=57 Studentene fra 1911: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjkubileet i 1936]</ref>		*Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.<ref>[https://www.nb.no/items/fe3072a7cc3eb1e4b56e3dec2601cf51?page=57 Studentene fra 1911: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjkubileet i 1936]</ref>
	*[[Gunstein Anderson (1901-1921)\|Gunstein Anderson]], født 1901 og død 1921.		*[[Gunstein Anderson (1901-1921)\|Gunstein Anderson]], født 1901 og død 1921.

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:03:09Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:03
Linje 4:		Linje 4:

	===Familiebakgrunn og oppvekst===		===Familiebakgrunn og oppvekst===
	Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble ~~han~~ han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>		Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Kallrustad: /* Skoleinspektør */

2021-01-25T12:21:34Z

Skoleinspektør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 12:21
Linje 47:		Linje 47:
	===Skoleinspektør===		===Skoleinspektør===

	Fra [[1. januar]] [[1921]] var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i [[~~Akerhus~~ fylke]]. Han bosatte seg først i [[Fetsund]], men flyttet deretter til [[Drammen]], der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.		Fra [[1. januar]] [[1921]] var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i [[Akershus fylke]]. Han bosatte seg først i [[Fetsund]], men flyttet deretter til [[Drammen]], der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.

	Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten [[1921]] bare 20 år gammel og ble gravlagt på [[Eiker]], der han hadde vokst opp.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/09e22b09-1dc2-41d6-b14f-7481e8872992 Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref> Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/534ee12d-3a05-442f-bee5-988d9a6b6ae4 Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson]</ref> Selv døde Gunstein Anderson i [[Drammen]] bare litt over en måned etter sin kone, den [[23. november]] i [[1926]]. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på [[Øvre Eiker]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/edc1a97d-ad43-473d-9b1e-9723bbd425cb Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref>		Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten [[1921]] bare 20 år gammel og ble gravlagt på [[Eiker]], der han hadde vokst opp.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/09e22b09-1dc2-41d6-b14f-7481e8872992 Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref> Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/534ee12d-3a05-442f-bee5-988d9a6b6ae4 Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson]</ref> Selv døde Gunstein Anderson i [[Drammen]] bare litt over en måned etter sin kone, den [[23. november]] i [[1926]]. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på [[Øvre Eiker]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/edc1a97d-ad43-473d-9b1e-9723bbd425cb Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref>

Kallrustad: kategorikorr.

2021-01-25T12:21:20Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 12:21
Linje 74:		Linje 74:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT:Anderson, Gunstein}}		{{DEFAULTSORT:Anderson, Gunstein}}
	[[Kategori: ~~Oddernes~~ kommune]]		[[Kategori: Kristiansand kommune]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Drammen kommune]]		[[Kategori: Drammen kommune]]

Bent: /* Lærer og kirkesanger */

2021-01-21T10:56:11Z

Lærer og kirkesanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:56
Linje 22:		Linje 22:
	Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>[https://www.nb.no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.		Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>[https://www.nb.no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.

	I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Ekers lærerforening~~\|Øvre Eiker Lærerlag~~]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>[https://www.nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501]</ref>		I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Eiker Lærerlag\|Øvre Ekers lærerforening]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>[https://www.nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Familiebakgrunn og oppvekst */

2021-01-21T10:55:30Z

Familiebakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:55
Linje 4:		Linje 4:

	===Familiebakgrunn og oppvekst===		===Familiebakgrunn og oppvekst===
	Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] ~~folkeskole~~ og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>		Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>


	===Ekteskap og familie===		===Ekteskap og familie===

Bent: /* Politisk virke */

2021-01-21T10:53:17Z

Politisk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:53
Linje 42:		Linje 42:
	Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>		Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>

	Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant skoleinspektør Sven ~~Evensen~~, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>		Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant [[Mimmi Swensen]], som hadde representert [[Høyre]] i herredsstyret,<ref>[https://www.nb.no/items/2b696ed71199d2a8a8f1cda2c1132819?page=1 Buskeruds Blad 26/11-1926]</ref> og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]. Sistnevnte skrev: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Politisk virke */

2021-01-21T10:48:56Z

Politisk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:48
Linje 40:		Linje 40:
	Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i [[1918]] stilte han som partiets kandidat i [[Numedal]] krets - noe han også hadde vært i [[1906]].<ref>Wilhelmsen, s.61 og s.88</ref> Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i [[1919]] fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra [[Eiker]] i [[1921]].		Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i [[1918]] stilte han som partiets kandidat i [[Numedal]] krets - noe han også hadde vært i [[1906]].<ref>Wilhelmsen, s.61 og s.88</ref> Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i [[1919]] fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra [[Eiker]] i [[1921]].

	Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant ~~pionerene~~ på dette området.~~<ref>~~<ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>		Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>

			Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant skoleinspektør Sven Evensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Politisk virke */

2021-01-21T10:32:22Z

Politisk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:32
Linje 40:		Linje 40:
	Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i [[1918]] stilte han som partiets kandidat i [[Numedal]] krets - noe han også hadde vært i [[1906]].<ref>Wilhelmsen, s.61 og s.88</ref> Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i [[1919]] fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra [[Eiker]] i [[1921]].		Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i [[1918]] stilte han som partiets kandidat i [[Numedal]] krets - noe han også hadde vært i [[1906]].<ref>Wilhelmsen, s.61 og s.88</ref> Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i [[1919]] fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra [[Eiker]] i [[1921]].

	Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionerene på dette området.<ref><ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og ~~</ref>~~[https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>		Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionerene på dette området.<ref><ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: Bent flyttet siden Gunstein Anderson (1820-1926) til Gunstein Anderson (1860-1926): Feil fødselsår

2021-01-21T10:30:46Z

Bent flyttet siden Gunstein Anderson (1820-1926) til Gunstein Anderson (1860-1926): Feil fødselsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:30
(Ingen forskjell)