Gustav Vigeland - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn illustrasjon

2023-06-10T19:39:59Z

Ettermæle: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:39
Linje 51:		Linje 51:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Gustav Vigeland urne 1951 faksimile.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 7. mai 1951; utsnitt av omtale av at Vigelands urne var montert i tårnet på Vigelandmuseet, åtte år etter hans bortgang.}}
	Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.		Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.

Stigrp: /* Ettermæle */ om Vigelands urne

2023-06-10T19:34:11Z

Ettermæle: om Vigelands urne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:34
Linje 52:		Linje 52:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

	Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet.		Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.

	Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1901, og mottok storkorset av samme orden i 1929.		Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1901, og mottok storkorset av samme orden i 1929.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-10T19:21:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:21
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|~~2006~~}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.		Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.

Linje 48:		Linje 48:
	I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.		I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.

	Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i april 1940 ble Norge invadert av nazi-Tyskland, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.		Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i april 1940 ble Norge invadert av nazi-Tyskland, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: flytter litt på bildene

2023-06-10T19:21:00Z

flytter litt på bildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	~~{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}~~
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	~~Han~~ var sønn av møbelsnekker [[Elesæus Thorsen (1835–1886)\|Elesæus Thorsen]] (1835–1886) og [[Anne Aanensdatter (1835–1907)\|Anne Aanensdatter]] (1835–1907). Han var bror av blant andre kunstneren [[Emanuel Vigeland]] (1875-1948) og onkel til kunstneren [[Per Vigeland]] (1904-1968).		Gustav Vigeland var sønn av møbelsnekker [[Elesæus Thorsen (1835–1886)\|Elesæus Thorsen]] (1835–1886) og [[Anne Aanensdatter (1835–1907)\|Anne Aanensdatter]] (1835–1907). Han var bror av blant andre kunstneren [[Emanuel Vigeland]] (1875-1948) og onkel til kunstneren [[Per Vigeland]] (1904-1968).

	Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.		Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.
Linje 14:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.		Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.

Stigrp: skifter bilde

2023-06-10T19:20:21Z

skifter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	{{thumb\|~~Vigelandmuseet Frognerparken inngangsparti~~.jpg\|Vigelandmuseet var kunstnerens atelier ~~på Frogner i Oslo~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.

Stigrp: pirk

2023-06-10T19:17:02Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:17
Linje 49:		Linje 49:
	I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.		I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.

	Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i 1940 ~~brøt [[andre verdenskrig]] ut~~, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.		Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i april 1940 ble Norge invadert av nazi-Tyskland, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Slekt og familie */ legger til en nevø

2023-06-10T19:13:31Z

Slekt og familie: legger til en nevø

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:13
Linje 5:		Linje 5:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av møbelsnekker [[Elesæus Thorsen (1835–1886)\|Elesæus Thorsen]] (1835–1886) og [[Anne Aanensdatter (1835–1907)\|Anne Aanensdatter]] (1835–1907). Han var bror av blant andre [[Emanuel Vigeland]].		Han var sønn av møbelsnekker [[Elesæus Thorsen (1835–1886)\|Elesæus Thorsen]] (1835–1886) og [[Anne Aanensdatter (1835–1907)\|Anne Aanensdatter]] (1835–1907). Han var bror av blant andre kunstneren [[Emanuel Vigeland]] (1875-1948) og onkel til kunstneren [[Per Vigeland]] (1904-1968).

	Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.		Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.

Stigrp: setter inn en overskrift på tampen for å bryte opp en lang tekst

2023-06-10T19:11:25Z

setter inn en overskrift på tampen for å bryte opp en lang tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:11
Linje 51:		Linje 51:
	Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i 1940 brøt [[andre verdenskrig]] ut, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.		Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i 1940 brøt [[andre verdenskrig]] ut, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.

	Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han ~~separart~~ fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet.		== Ettermæle ==

			Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet.

	Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1901, og mottok storkorset av samme orden i 1929.		Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1901, og mottok storkorset av samme orden i 1929.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-06-11T16:06:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 16:06
Linje 27:		Linje 27:
	Mottakelsen av verkene førte til at han fikk flere stipender, og i 1893 kunne Vigeland være i Paris i fem måneder. Der studerte han ikke under noen, men leide i stedet atelier og drev selvstudier på gallerier og i museer. August Rodins kunst, og særlig de erotiske gruppene, ble viktige for den videre utviklinga av Vigelands kunst. Relieffet «Helvede», inspirert av Rodins «Porte d'Enfer», ble hovedverket på Vigeland første separatutstilling i 1894. Han ble senere misfornøyd med verket, og modellerte det på nytt 1896–1897. Kritikken han fikk var stort sett god. [[Sophus Larpent]] ble en viktig forkjemper for Vigelands kunst, og også [[Jens Thiis]] og [[Sigbjørn Obstfelder]] ble viktig støttespillere – og venner.		Mottakelsen av verkene førte til at han fikk flere stipender, og i 1893 kunne Vigeland være i Paris i fem måneder. Der studerte han ikke under noen, men leide i stedet atelier og drev selvstudier på gallerier og i museer. August Rodins kunst, og særlig de erotiske gruppene, ble viktige for den videre utviklinga av Vigelands kunst. Relieffet «Helvede», inspirert av Rodins «Porte d'Enfer», ble hovedverket på Vigeland første separatutstilling i 1894. Han ble senere misfornøyd med verket, og modellerte det på nytt 1896–1897. Kritikken han fikk var stort sett god. [[Sophus Larpent]] ble en viktig forkjemper for Vigelands kunst, og også [[Jens Thiis]] og [[Sigbjørn Obstfelder]] ble viktig støttespillere – og venner.

	I 1895 var Firenze målet for ei ny reise. Underveis stoppa han i Berlin, der han hang sammen med den tysk-skandinaviske bohemkretsen der man også fant blant annet [[Edvard Munch]] og [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]. Oppholdet i Firenze ble bare på en måned, for Vigeland ble innkalt til militærtjeneste. I 1896 kunne han reise ned igjen, og bli der i seks måneder. Michelangelos skulpturer gjorde stort inntrykk, og han fikk også inspirasjon fra blant annet Donatellos verker. I Roma og Napoli så han også på skulpturer fra antikken. Han la om sin stil noe etter dette. Inspirasjonen fra Rodin er fortsatt der, men han søkte strammere former enn tidligere, og det var nå han omarbeida «Helvede».		I 1895 var [[Firenze]] målet for ei ny reise. Underveis stoppa han i Berlin, der han hang sammen med den tysk-skandinaviske bohemkretsen der man også fant blant annet [[Edvard Munch]] og [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]. Oppholdet i Firenze ble bare på en måned, for Vigeland ble innkalt til militærtjeneste. I 1896 kunne han reise ned igjen, og bli der i seks måneder. Michelangelos skulpturer gjorde stort inntrykk, og han fikk også inspirasjon fra blant annet Donatellos verker. I Roma og Napoli så han også på skulpturer fra antikken. Han la om sin stil noe etter dette. Inspirasjonen fra Rodin er fortsatt der, men han søkte strammere former enn tidligere, og det var nå han omarbeida «Helvede».

	Mot slutten av 1890-åra lagde han flere kjærlighetsgrupper i statuettformat. Rodins sensualisme er ikke lenger til stede, og i stedet er de langstrakte figurene prega av [[art nouveau]]. Den andre separatutstillinga ble satt opp i 1899 med blant annet disse figurene, som fikk svært god kritikk. Noen stor omsetning ble det allikevel ikke. Et sted det var mulig å tjene penger på kunsten var ved [[Nidarosdomen]], der man trengte billedhoggere til restaureringsarbeidet. Vigeland hadde fra 1898 til 1902 et lite aterlier i kirken. Han lagde vannspyere i middelalderstil, en figur av [[Olav den hellige]], flere relieffer og bibelske figurer til korbua. I løpet av denne perioden var han også i Frankrike og Storbritannia i et år for å studere gotisk kunst, etter å ha fått et stipend i 1900.		Mot slutten av 1890-åra lagde han flere kjærlighetsgrupper i statuettformat. Rodins sensualisme er ikke lenger til stede, og i stedet er de langstrakte figurene prega av [[art nouveau]]. Den andre separatutstillinga ble satt opp i 1899 med blant annet disse figurene, som fikk svært god kritikk. Noen stor omsetning ble det allikevel ikke. Et sted det var mulig å tjene penger på kunsten var ved [[Nidarosdomen]], der man trengte billedhoggere til restaureringsarbeidet. Vigeland hadde fra 1898 til 1902 et lite aterlier i kirken. Han lagde vannspyere i middelalderstil, en figur av [[Olav den hellige]], flere relieffer og bibelske figurer til korbua. I løpet av denne perioden var han også i Frankrike og Storbritannia i et år for å studere gotisk kunst, etter å ha fått et stipend i 1900.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-02-10T11:54:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 11:54
Linje 21:		Linje 21:
	Våren 1886 reiste han hjem, og kort tid etter dette døde faren av [[tuberkulose]]. Dermed flytta familien til morfaren i Vigeland, der Gustav drev med gårdsarbeid og treskjæring. Han tegna også utkast til skulpturer, ofte med motiv fra Bibelen og fra ''Iliaden'' og ''Odysseen''. På høsten 1888 reiste han til Kristiania igjen, og forsøkte seg på å leve som treskjærer. Det var ikke lett, og han hadde svært vanskelig forhold. I februar 1889 var han i stor nød, men ble redda da han viste fram tegningene sine til billedhoggeren [[Brynjulf Bergslien]]. Han sørge for at Vigeland fikk noe støtte fra forskjellige Kristianiaborgere, blant annet fra kunsthistorikeren [[Lorentz Dietrichson]].		Våren 1886 reiste han hjem, og kort tid etter dette døde faren av [[tuberkulose]]. Dermed flytta familien til morfaren i Vigeland, der Gustav drev med gårdsarbeid og treskjæring. Han tegna også utkast til skulpturer, ofte med motiv fra Bibelen og fra ''Iliaden'' og ''Odysseen''. På høsten 1888 reiste han til Kristiania igjen, og forsøkte seg på å leve som treskjærer. Det var ikke lett, og han hadde svært vanskelig forhold. I februar 1889 var han i stor nød, men ble redda da han viste fram tegningene sine til billedhoggeren [[Brynjulf Bergslien]]. Han sørge for at Vigeland fikk noe støtte fra forskjellige Kristianiaborgere, blant annet fra kunsthistorikeren [[Lorentz Dietrichson]].

	Bergslien underviste også Vigeland, og høsten 1889 klarte han å få sin første skulptur antatt på [[Statens kunstutstilling]]. Skulpturen «Hagar og Ismael» bærer tydelig preg av å være inspirert av dansken Bertel Thorvaldsens stil. På samme tid begynte Vigeland også å følge undervisninga til [[Mathias Skeibrok]] på Tegneskolen, og han fikk raskt jobb i hans atelier.		Bergslien underviste også Vigeland, og høsten 1889 klarte han å få sin første skulptur antatt på [[Statens kunstutstilling]]. Skulpturen «Hagar og Ismael» bærer tydelig preg av å være inspirert av dansken Bertel Thorvaldsens stil. På samme tid begynte Vigeland også å følge undervisninga til [[Mathias Skeibrok]] på Tegneskolen, og han fikk raskt jobb i hans atelier, hvor han blant andre ble kjent med [[Erling Grønland]].

	I januar 1891 kunne Vigeland reise til København etter å ha fått et mindre stipend fra Håndverkerforeningen i Mandal. Oppholdet ble utvida da han sommeren samme år fikk Statens stipend. I Vihelm Bissens atelier jobba han med en gruppe på fem figurer i naturlig større. Motivet var henta fra Bibelen: «Kain og hans Slægt paa Flugt». Men underveis gikk han bort fra dette, og gruppa fikk i stedet navnet «Forbannet». Naturalismen i dette verket brøt med Thorvaldsens klassisisme, og det vakte stor oppmerksomhet. Da han kom hjem til Norge etter et år i København lagde han sine første portretter, blant annet av velgjøreren Lorentz Dietrichson og av vennen [[Harald Sohlberg]].		I januar 1891 kunne Vigeland reise til København etter å ha fått et mindre stipend fra Håndverkerforeningen i Mandal. Oppholdet ble utvida da han sommeren samme år fikk Statens stipend. I Vihelm Bissens atelier jobba han med en gruppe på fem figurer i naturlig større. Motivet var henta fra Bibelen: «Kain og hans Slægt paa Flugt». Men underveis gikk han bort fra dette, og gruppa fikk i stedet navnet «Forbannet». Naturalismen i dette verket brøt med Thorvaldsens klassisisme, og det vakte stor oppmerksomhet. Da han kom hjem til Norge etter et år i København lagde han sine første portretter, blant annet av velgjøreren Lorentz Dietrichson og av vennen [[Harald Sohlberg]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	{{thumb\|~~Vigelandmuseet Frognerparken inngangsparti~~.jpg\|Vigelandmuseet var kunstnerens atelier ~~på Frogner i Oslo~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.