Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2015-12-10T18:08:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2015 kl. 18:08
Linje 39:		Linje 39:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* BSK’s jubileumsbok fra 1959
	** BSK’s jubileumsbok fra 1959		* Samtaler med Rigmor Andresen.
	** Samtaler med Rigmor Andresen.		Pedersen, Gunnar: B.2: ''Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå''. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 145: ''Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene''.

	*Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i ''[[Nordstrand blad]]'', 12. mars 2004.		*Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i ''[[Nordstrand blad]]'', 12. mars 2004.

Cnyborg på 18. jun. 2015 kl. 11:09

2015-06-18T11:09:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2015 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bekkelagsbakkene 1952.jpg\|Bekkelagsbakkene i 1952.\|Vilhelm Skappel / Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene]]''' har en historie tilbake til [[1920-åra\|tjuetallet]]. Det første Bekkelagsrennet ble avviklet [[20. februar]] [[1927]] med 440 deltagere. Det var svært mange gutterenn på denne tiden, men Bekkelagsrennet er det eldste av sitt slag. År etter år hadde BSK stadig fornyet vilje til å skape et mønsterarrangement, det ble vinterens 17. mai.		'''[[Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene]]''' har en historie tilbake til [[1920-åra\|tjuetallet]]. Det første Bekkelagsrennet ble avviklet [[20. februar]] [[1927]] med 440 deltagere. Det var svært mange gutterenn på denne tiden, men Bekkelagsrennet er det eldste av sitt slag. År etter år hadde BSK stadig fornyet vilje til å skape et mønsterarrangement, det ble vinterens 17. mai.
	Det var rundt 1000 deltagere hvert år. I 1956 var det 1200 hvorav det var 60 svenske.		Det var rundt 1000 deltagere hvert år. I 1956 var det 1200 hvorav det var 60 svenske.

Cnyborg: Kategori:Oslo kommune

2014-02-19T11:57:40Z

Kategori:Oslo kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 11:57
Linje 46:		Linje 46:
	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}

			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Skiidrett]]		[[Kategori:Skiidrett]]
	[[kategori:skihopping]]		[[kategori:skihopping]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Olve Utne på 10. feb. 2014 kl. 22:39

2014-02-10T22:39:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2014 kl. 22:39
Linje 46:		Linje 46:
	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}

	[[Kategori:~~Skisport~~]]		[[Kategori:Skiidrett]]
			[[kategori:skihopping]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Marthe Glad: mal lagt til

2010-08-05T11:00:31Z

mal lagt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2010 kl. 11:00
Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i ''[[Nordstrand blad]]'', 12. mars 2004. Pedersens kilder har vært:
	** BSK’s jubileumsbok fra 1959		** BSK’s jubileumsbok fra 1959
	** Samtaler med Rigmor Andresen.		** Samtaler med Rigmor Andresen.

			*Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i ''[[Nordstrand blad]]'', 12. mars 2004.

			{{Aktuell historie}}

	[[Kategori:Skisport]]		[[Kategori:Skisport]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Siri J: layout

2010-07-29T12:22:59Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2010 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene]]''' har en historie tilbake til [[1920-åra\|tjuetallet]]. Det første Bekkelagsrennet ble avviklet 20. februar 1927 med 440 deltagere. Det var svært mange gutterenn på denne tiden, men Bekkelagsrennet er det eldste av sitt slag. År etter år hadde BSK stadig fornyet vilje til å skape et mønsterarrangement, det ble vinterens 17. mai.		'''[[Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene]]''' har en historie tilbake til [[1920-åra\|tjuetallet]]. Det første Bekkelagsrennet ble avviklet [[20. februar]] [[1927]] med 440 deltagere. Det var svært mange gutterenn på denne tiden, men Bekkelagsrennet er det eldste av sitt slag. År etter år hadde BSK stadig fornyet vilje til å skape et mønsterarrangement, det ble vinterens 17. mai.
	Det var rundt 1000 deltagere hvert år. I 1956 var det 1200 hvorav det var 60 svenske.		Det var rundt 1000 deltagere hvert år. I 1956 var det 1200 hvorav det var 60 svenske.

Linje 35:		Linje 35:
	Alt i begynnelsen av 1950-årene ble det spørsmål om å legger Europaveien over slettene og til tross for en drabelig kamp måtte en gi seg for veiutbyggningen og i 1972 ble det siste rennet arrangert. Hoppbakken på Brannfjell ble bygget som en slags erstatning for de bakkene som forsvant.		Alt i begynnelsen av 1950-årene ble det spørsmål om å legger Europaveien over slettene og til tross for en drabelig kamp måtte en gi seg for veiutbyggningen og i 1972 ble det siste rennet arrangert. Hoppbakken på Brannfjell ble bygget som en slags erstatning for de bakkene som forsvant.

	Bekkelagsrennet samlet mer enn 1000 deltagere. Selv om andre renn ikke kunne måle seg med dette, var det lignende renn rundt om i Norge. Ruud-guttene , Reidar Andersen og andre var våre forbilder.		Bekkelagsrennet samlet mer enn 1000 deltagere. Selv om andre renn ikke kunne måle seg med dette, var det lignende renn rundt om i Norge. Ruud-guttene, Reidar Andersen og andre var våre forbilder.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 12. mars 2004. Pedersens kilder har vært:		*Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i ''[[Nordstrand blad]]'', 12. mars 2004. Pedersens kilder har vært:
			** BSK’s jubileumsbok fra 1959
	* BSK’s jubileumsbok fra 1959		** Samtaler med Rigmor Andresen.
	* Samtaler med Rigmor Andresen.

	[[Kategori:Skisport]]		[[Kategori:Skisport]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Ida Tolgensbakk: Kategorisering.

2010-07-29T12:05:09Z

Kategorisering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2010 kl. 12:05
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Skisport]]		[[Kategori:Skisport]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			[[Kategori:Aktuell historie]]

Ida Tolgensbakk: Aktuell historie.

2010-07-29T12:04:44Z

Aktuell historie.

Ny side

'''[[Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene]]''' har en historie tilbake til [[1920-åra|tjuetallet]]. Det første Bekkelagsrennet ble avviklet 20. februar 1927 med 440 deltagere. Det var svært mange gutterenn på denne tiden, men Bekkelagsrennet er det eldste av sitt slag. År etter år hadde BSK stadig fornyet vilje til å skape et mønsterarrangement, det ble vinterens 17. mai.
Det var rundt 1000 deltagere hvert år. I 1956 var det 1200 hvorav det var 60 svenske.

Alt fra 1929 var det 2 bakker på plass, og senere kom det også en tredje. Anlegget med de 3 hoppbakkene lå i Lambertseteråsen og sletta var omtrent der hvor bomstasjonen på E 6 er i dag.

== Dugnad ==
Med dårlig eller ingen økonomisk bakgrunn ble parolen: egeninnsats. På tiltuskede fridager, eller helst i mørke, våte eller kalde vinterkvelder har forberedelsene gått sin gang. Det gikk med lånt hesteredskap fra velvillige nabogårdsbruk, med spader, hakker, river, tau og taljer. En slet med snøfyllte striesekker på ryggen opp steile fartsoppbygg inntil en ved midnattstid fikk slept seg hjem, bare for å fortsette neste kveld. Bakkene skulle være i førsteklasses stand for å tåle de tusen hopp. Det var ikke bare prepareringen av bakkene som trengte mannskaper. Det var rennkomité, sekretariat, programsjef, innkvarteringssjef, pressesjef, kafésjef, billettsjef og utredningssjef, alle med assistenter. Alt i alt opptil 200 bakkemannskaper. Muri med kone, som begge var leger, voktet hoppløpernes velferd.

Frivillige drev sommers-tid med øks og spett, hakke og spade og til og med dynamittgubber for å ordne underlaget. Bakkene ble en transitthavn for trelast. Klubbens medlemmer sjauet for å få opp stillas og tribuner. Lyssky elementer fjernet det for å bruke det til ved.

I 1958 kunne en innvie flombelysning med et aftenhopprenn.

== Skomaker ==
En høst da en kom for å inspisere bakken, ble det oppdaget at bua var blitt bebodd. I løpet av sommeren hadde en skomaker installert seg uten å be om lov. I det ene hjørnet hadde han verkstedet og i det andre sitt soveværelse og i det tredje et annet nødvendig ”rom”. Skomakeren fikk kort oppsigelsestid.

== Været ==
Været var nok ikke mer stabilt vintervær før i tiden heller. Det er beskrevet problemer med for lite sne, for meget sne, regn osv. Et år ble rennsekretæren intervjuet av [[Nordstrands Blad]] som spurte: Rennet må vel avlyses nå når det ikke er kommet snø? – Langt ifra – var svaret – nå har heldigvis gikta begynt å røkke i bakbeinet mitt så det ordner seg nok. Det kom snø og renn ble det.

== Publikum ==
I [[1950-åra|femtiårene]] var det grovt regnet 6.000 tilskuere. Heroldtjenesten var viktig for å binde det hele sammen og å skape kontakten mellom hopperne, publikum og presse. Var det kulde, måtte grammofonverket voktes fra tilstivning og var det ruskevær, måtte snøen holdes unna. I 1957 etterlyste herolden for spøk en gutt til å feie snøen av platene og tråkke spor for stiften.

== Egen Hauger-marsj ==
Det var heroldtjenesten som i 1957 fikk ideen å spørre publikum om muligheten for å få komponert en Bekkelagsrennets marsj, en pendant til Holmenkollmarsjen av Kr. Hauger. Livsvarig fri pølsespising under rennet ble lovet i premie. Neste år var marsjen der, komponert av ingen ringere enn Kr. Hauger. Ikke nok med det, men også tekstet av forfatteren Odd Hjort-Sørensen. Marsjen fikk sin uroppførelse ved landsrennets begynnelse og deltagerne marsjerte inn til hesteskoformet oppstilling på sletta under de respektive kretsmerker. Så kom den tradisjonelle velkomsttale og andakt.

== Bekkern ==
Bekkern var det daglige navnet på bakkene. [[Lambertseter Sykehjem]] ligger jo ikke langt fra ovarennene. Et av sykehjemmets dagsentrene er blitt kalt Bekkern, så på et vis lever navnet videre. Kanskje noen av hopperne er brukere av Bekkern?

== Jentene ==
De dristige jentene hoppet om kapp med guttene. Pressen var flink til å få dette med i sine reportasjer. Her kan blant annet nevnes navn som [[Laila Schou Nilsen]], Lillen Otterbach og så videre.

== Nils Arne Eggen ==
Gymnasiast [[Nils Arne Eggen]] fra [[Orkdal]] satte ny bakkerekord i et elegant hopp på 39 meter. Det var i 1958. Eggen ble presentert i pressen som gutten som spilte en så glimrende fotballkamp på juniorlandslaget mot Danmark.

== Europaveien seirer ==
Alt i begynnelsen av 1950-årene ble det spørsmål om å legger Europaveien over slettene og til tross for en drabelig kamp måtte en gi seg for veiutbyggningen og i 1972 ble det siste rennet arrangert. Hoppbakken på Brannfjell ble bygget som en slags erstatning for de bakkene som forsvant.

Bekkelagsrennet samlet mer enn 1000 deltagere. Selv om andre renn ikke kunne måle seg med dette, var det lignende renn rundt om i Norge. Ruud-guttene , Reidar Andersen og andre var våre forbilder.

== Kilder ==
Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 12. mars 2004. Pedersens kilder har vært:

* BSK’s jubileumsbok fra 1959
* Samtaler med Rigmor Andresen.

[[Kategori:Skisport]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]