Hågen Olsen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenkefiks

2022-12-23T09:06:13Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt}}		<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt}}
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var ~~[[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|~~trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var trelasthandler i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>
	Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]) og nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude> Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent, men vi kan spekulere i om det er via henne han fikk innpass i Christianias borgerstand. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.		Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]) og nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude> Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent, men vi kan spekulere i om det er via henne han fikk innpass i Christianias borgerstand. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-28T12:47:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 12:47
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:trelasthandlere]]		[[Kategori:trelasthandlere]]
	[[Kategori:redere]]		[[Kategori:redere]]
	[[~~KAtegori~~:dødsfall i 1694]]		[[Kategori:dødsfall i 1694]]

	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: lenke

2016-06-22T11:14:07Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt}}		<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt}}
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[~~trelasthandel~~\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>
	Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]) og nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude> Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent, men vi kan spekulere i om det er via henne han fikk innpass i Christianias borgerstand. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.		Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]) og nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude> Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent, men vi kan spekulere i om det er via henne han fikk innpass i Christianias borgerstand. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.

Havre: /* Torshov og Åsen sag */ linkylink

2016-02-19T14:44:59Z

Torshov og Åsen sag: linkylink

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2016 kl. 14:44
Linje 16:		Linje 16:
	For å sikre at sagen beholdt sin skurd, var det nødvendig å dokumentere at den hadde vært i bruk i lang tid. På Akertinget 1. desember 1685 ba Hågen om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men at den ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.]</ref>		For å sikre at sagen beholdt sin skurd, var det nødvendig å dokumentere at den hadde vært i bruk i lang tid. På Akertinget 1. desember 1685 ba Hågen om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men at den ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.]</ref>

	Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier [[Ole Bentsen]] om at Hågen skulle få beholde ''kjørselveien'' som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.]</ref> Senere samme år var Hågen på nytt i prosess mot Ole Bentsen. Bentsen hadde startet arbeidet for å avlede vann gjennom fjellet eller via trerenner for drive "manufacturer". Hågen motsatte seg all endring, og "formeendte elfven burdte nyede sit løb som det af gamel thied veret hafuer". Noen stans i byggingen ble det ikke, men Hågen sikret seg erstatning for eventuelle skader på "hans saugbrug, saugdam, eller saugrennder" <ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 27-09-1687. Sak nr. 93 og 18-10-1687. Sak nr. 113.]</ref> Trolig var det grunnlaget for [[Bentse Brug]] som her ble lagt. Hågens sag lå altså mellom dagens Bentsebru og [[Bjølsenfossen]], sannsynligvis med damfeste på østsiden av elva.		Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier [[Ole Bentsen]] om at Hågen skulle få beholde ''kjørselveien'' som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.]</ref> Senere samme år var Hågen på nytt i prosess mot Ole Bentsen. Bentsen hadde startet arbeidet for å avlede vann gjennom fjellet eller via trerenner for drive "[[Bentse Brug\|manufacturer]]". Hågen motsatte seg all endring, og "formeendte elfven burdte nyede sit løb som det af gamel thied veret hafuer". Noen stans i byggingen ble det ikke, men Hågen sikret seg erstatning for eventuelle skader på "hans saugbrug, saugdam, eller saugrennder" <ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 27-09-1687. Sak nr. 93 og 18-10-1687. Sak nr. 113.]</ref> Trolig var det grunnlaget for [[Bentse Brug]] som her ble lagt. Hågens sag lå altså mellom dagens Bentsebru og [[Bjølsenfossen]], sannsynligvis med damfeste på østsiden av elva.

	== Skipsreder ==		== Skipsreder ==

Havre: rettet faktafeil

2015-03-25T18:54:11Z

rettet faktafeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2015 kl. 18:54
Linje 9:		Linje 9:

	== Borger i Christiania ==		== Borger i Christiania ==
	Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i [[Tore Vigerust]]s transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref> I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av ~~motparten, viselagmann Morten Bodssen,~~ som "een eenfoldiig mand".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.]</ref> ~~I lys av viselagmannens rolle som motpart er det liten grunn til å feste seg ved karakteristikken.~~		Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i [[Tore Vigerust]]s transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref> I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av sin representant som "een eenfoldiig mand".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.]</ref>

	== Torshov og Åsen sag ==		== Torshov og Åsen sag ==

Havre på 25. mar. 2015 kl. 10:18

2015-03-25T10:18:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2015 kl. 10:18
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>
	Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]])~~. Han er~~ nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude>		Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]) og nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude> Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent, men vi kan spekulere i om det er via henne han fikk innpass i Christianias borgerstand. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.

	~~Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.~~ Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711)~~. Faren var~~ [[Tobias Sørensen]] (død før 1675)~~, borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649~~ og ~~over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var~~ Mette Andersdatter Bruun~~, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania~~. ~~Helle og Niels~~ fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen (1660-1713), tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48. Se også O. Teige, ''En torn i øyet: det store tollsviket og Inkvisisjonskommisjonen i Christiania 1705-09'', Hovedoppgave UiO 2001</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på [[Linderud gård (Oslo)\|Linderud]].<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>		Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711), sønn av [[Tobias Sørensen (død før 1675)\|Tobias Sørensen]] (død før 1675) og Mette Andersdatter Bruun. De fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707).

			Med Helles ekteskap fikk Hågen og Helle en svigersønn dypt plantet i borger- og embetsstanden. Svigersønnens mor tilhørte trolig den framtredende rådmanns- og borgerslekten Bruun i Oslo og Christiania. Svigersønnens avdøde far hadde vært borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias Sørensen tok også borgerbrev i Christiania, og i 1663 bodde han med familien i ladestedet Hvitsten i Vestby. Niels' bror, Christen Tobiesen (1660-1713), tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og fogd Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48. Se også O. Teige, ''En torn i øyet: det store tollsviket og Inkvisisjonskommisjonen i Christiania 1705-09'', Hovedoppgave UiO 2001</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på [[Linderud gård (Oslo)\|Linderud]].<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>

	== Borger i Christiania ==		== Borger i Christiania ==
Linje 14:		Linje 16:
	For å sikre at sagen beholdt sin skurd, var det nødvendig å dokumentere at den hadde vært i bruk i lang tid. På Akertinget 1. desember 1685 ba Hågen om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men at den ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.]</ref>		For å sikre at sagen beholdt sin skurd, var det nødvendig å dokumentere at den hadde vært i bruk i lang tid. På Akertinget 1. desember 1685 ba Hågen om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men at den ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.]</ref>

	Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier [[Ole Bentsen]] om at Hågen skulle få beholde ''kjørselveien'' som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.]</ref> Senere samme år var Hågen på nytt i prosess mot Ole Bentsen. Bentsen hadde startet arbeidet for å avlede vann gjennom fjellet eller via trerenner for drive "manufacturer". Hågen motsatte seg all endring, og "formeendte elfven burdte nyede sit løb som det af gamel thied veret hafuer". Noen stans i byggingen ble det ikke, men Hågen sikret seg erstatning for eventuelle skader på "hans saugbrug, saugdam, eller saugrennder" <ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 27-09-1687. Sak nr. 93 og 18-10-1687. Sak nr. 113.]</ref> Trolig var det grunnlaget for [[Bentse Brug]] som her ble lagt.		Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier [[Ole Bentsen]] om at Hågen skulle få beholde ''kjørselveien'' som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.]</ref> Senere samme år var Hågen på nytt i prosess mot Ole Bentsen. Bentsen hadde startet arbeidet for å avlede vann gjennom fjellet eller via trerenner for drive "manufacturer". Hågen motsatte seg all endring, og "formeendte elfven burdte nyede sit løb som det af gamel thied veret hafuer". Noen stans i byggingen ble det ikke, men Hågen sikret seg erstatning for eventuelle skader på "hans saugbrug, saugdam, eller saugrennder" <ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 27-09-1687. Sak nr. 93 og 18-10-1687. Sak nr. 113.]</ref> Trolig var det grunnlaget for [[Bentse Brug]] som her ble lagt. Hågens sag lå altså mellom dagens Bentsebru og [[Bjølsenfossen]], sannsynligvis med damfeste på østsiden av elva.

	== Skipsreder ==		== Skipsreder ==

Kallrustad på 24. mar. 2015 kl. 11:41

2015-03-24T11:41:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2015 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt}}
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>

Aslak Kittelsen: fix

2013-04-04T07:35:45Z

fix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|\|Linderud gård.\|Helge Høifødt.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|Linderud gård.\|Helge Høifødt.}}
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>

Aslak Kittelsen: kategorisplitting + ordner bilde

2013-04-04T07:35:04Z

kategorisplitting + ordner bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Linderud gård hovedbygning2.JPG\|~~thumb~~\|Linderud gård ~~{{byline~~\|Helge Høifødt}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|Linderud gård hovedbygning2.JPG\|\|Linderud gård.\|Helge Høifødt.}}
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>
Linje 23:		Linje 23:

	{{DEFAULTSORT:Olsen, Hågen}}		{{DEFAULTSORT:Olsen, Hågen}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:trelasthandlere]]		[[Kategori:trelasthandlere]]
	[[Kategori:redere]]		[[Kategori:redere]]

Kallrustad: skrivemåte (endrer Haagen til Hågen)

2012-07-19T10:56:38Z

skrivemåte (endrer Haagen til Hågen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2012 kl. 10:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.		'''[[Hågen Olsen]]''' (død [[1694]]) var [[trelasthandel\|trelasthandler]] i [[Christiania]], opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i [[Østerdalen]]. Han var [[sagbruk\|sagbrukseier]] og senere [[reder]]. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
	<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>		<noinclude>== Familie og svogerskap ==</noinclude>
	~~Haagen~~ Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]). Han er nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude>		Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.</onlyinclude><ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref><onlyinclude> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]]). Han er nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661\|61]].</onlyinclude>

	Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen (1660-1713), tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48. Se også O. Teige, ''En torn i øyet: det store tollsviket og Inkvisisjonskommisjonen i Christiania 1705-09'', Hovedoppgave UiO 2001</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på [[Linderud gård (Oslo)\|Linderud]].<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>		Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen (1660-1713), tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48. Se også O. Teige, ''En torn i øyet: det store tollsviket og Inkvisisjonskommisjonen i Christiania 1705-09'', Hovedoppgave UiO 2001</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på [[Linderud gård (Oslo)\|Linderud]].<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>