Håkon VI Magnusson - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. jun. 2015 kl. 10:44

2015-06-25T10:44:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 10:44
Linje 13:		Linje 13:
	\| bortgang = [[1380]]		\| bortgang = [[1380]]
	\| dødssted = [[Oslo]]		\| dødssted = [[Oslo]]
	\| foreldre = [[Magnus ~~VIII~~ Eiriksson]] og [[Blanca av Namur\|Blanca]]		\| foreldre = [[Magnus VII Eiriksson]] og [[Blanca av Namur\|Blanca]]
	\| ektefelle = [[Margrete Valdemarsdatter]]		\| ektefelle = [[Margrete Valdemarsdatter]]
	\| barn = [[Olav Håkonsson]]		\| barn = [[Olav Håkonsson]]

Cnyborg på 19. apr. 2013 kl. 10:29

2013-04-19T10:29:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 10:29
Linje 44:		Linje 44:

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]

Cnyborg på 24. jan. 2013 kl. 08:06

2013-01-24T08:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2013 kl. 08:06
Linje 14:		Linje 14:
	\| dødssted = [[Oslo]]		\| dødssted = [[Oslo]]
	\| foreldre = [[Magnus VIII Eiriksson]] og [[Blanca av Namur\|Blanca]]		\| foreldre = [[Magnus VIII Eiriksson]] og [[Blanca av Namur\|Blanca]]
	\| ektefelle = [[Margrete ~~Valdamarsdatter~~]]		\| ektefelle = [[Margrete Valdemarsdatter]]
	\| barn = [[Olav Håkonsson]]		\| barn = [[Olav Håkonsson]]
	}}		}}

Cnyborg på 24. jan. 2013 kl. 08:03

2013-01-24T08:03:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2013 kl. 08:03
Linje 23:		Linje 23:
	I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i Uppsala.		I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i Uppsala.

	I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta ~~seg~~ Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].		I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].

	I perioden Håkon kjempet for å få tilbake Sverige og faren ble norsk utenrikspolitikk harmonisert med den danske. Dette var spesielt vanskelig ovenfor de tyske kystbyene med [[Lübeck]] i spissen, som var organisert i [[Hansaforbundet]]. I [[1367]] hadde dette forbundet gått fra å være en løs sammenslutning for handelsmenn med felles interesser til å bli nærmest en egen stat, og forbundet erklærte krig mot både Valdemar Atterdag og Håkon Magnusson. Det hadde ved krigsutbruddet allerede vært flere sammenstøt, som de i [[Bergen]] i [[1365]] og [[1366]]. En våpenhvileavtale ble inngått i [[1368]], og i [[1370]] ble det undertegna en fredsavtale for fem år.		I perioden Håkon kjempet for å få tilbake Sverige og faren ble norsk utenrikspolitikk harmonisert med den danske. Dette var spesielt vanskelig ovenfor de tyske kystbyene med [[Lübeck]] i spissen, som var organisert i [[Hansaforbundet]]. I [[1367]] hadde dette forbundet gått fra å være en løs sammenslutning for handelsmenn med felles interesser til å bli nærmest en egen stat, og forbundet erklærte krig mot både Valdemar Atterdag og Håkon Magnusson. Det hadde ved krigsutbruddet allerede vært flere sammenstøt, som de i [[Bergen]] i [[1365]] og [[1366]]. En våpenhvileavtale ble inngått i [[1368]], og i [[1370]] ble det undertegna en fredsavtale for fem år.

Cnyborg på 24. jan. 2013 kl. 08:02

2013-01-24T08:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2013 kl. 08:02
Linje 32:		Linje 32:

	Etter Håkons død ble sønnen Olav konge av Norge, i tillegg til at han som nevnt allerede var konge av Danmark. Dette banet veien for en mer stabil og permanent union. Håkons dronning, Margrete, ble syv år senere dronning av både Norge, Danmark og Sverige som gikk sammen i [[Kalmarunionen]].		Etter Håkons død ble sønnen Olav konge av Norge, i tillegg til at han som nevnt allerede var konge av Danmark. Dette banet veien for en mer stabil og permanent union. Håkons dronning, Margrete, ble syv år senere dronning av både Norge, Danmark og Sverige som gikk sammen i [[Kalmarunionen]].

			==Referanser==

			{{reflist\|2}}

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 24. jan. 2013 kl. 08:02

2013-01-24T08:02:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2013 kl. 08:02
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Olav Håkonsson]]		\| barn = [[Olav Håkonsson]]
	}}		}}
	'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus ~~VIII~~ Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.		'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.

	Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.		Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Håkon VI Magnusson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1...

2013-01-24T08:02:02Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Håkon VI Magnusson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Håkon VI Magnusson
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel = Konge av Norge
| regjeringstid = [[1343]]–[[1380]]
| valgspråk =
| fødselsnavn = Håkon Magnusson
| fødselsdato = [[1340]]
| fødested = [[Sverige]]
| bortgang = [[1380]]
| dødssted = [[Oslo]]
| foreldre = [[Magnus VIII Eiriksson]] og [[Blanca av Namur|Blanca]]
| ektefelle = [[Margrete Valdamarsdatter]]
| barn = [[Olav Håkonsson]]
}}
'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VIII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.

Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i Uppsala.

I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta seg Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].

I perioden Håkon kjempet for å få tilbake Sverige og faren ble norsk utenrikspolitikk harmonisert med den danske. Dette var spesielt vanskelig ovenfor de tyske kystbyene med [[Lübeck]] i spissen, som var organisert i [[Hansaforbundet]]. I [[1367]] hadde dette forbundet gått fra å være en løs sammenslutning for handelsmenn med felles interesser til å bli nærmest en egen stat, og forbundet erklærte krig mot både Valdemar Atterdag og Håkon Magnusson. Det hadde ved krigsutbruddet allerede vært flere sammenstøt, som de i [[Bergen]] i [[1365]] og [[1366]]. En våpenhvileavtale ble inngått i [[1368]], og i [[1370]] ble det undertegna en fredsavtale for fem år.

Da Valdemar Atterdag døde i [[1375]] førte det til nye komplikasjoner. Hans datter Ingeborg var gift med Henrik av Mecklenburg, broren til Albrekt den yngre av Sverige. Både Ingeborg og Margrete krevde tronen gjennom sine sønner. Margrete fikk sin vilje, og i [[1376]] ble [[Olav Håkonsson]] valgt til konge av Danmark. Hansaforbundet forholdt seg nøytrale, og som takk for dette fikk de samme år stadfesta alle de privilegier de tidligere hadde hatt<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7931&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 602]</ref>.

Mot slutten av sitt liv hadde Håkon fortsatt ikke gitt opp håpet om å vinne tilbake Sverige. I mars [[1380]] kalte han ut [[leidang]]en i [[Sogn]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8179&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 850]</ref>. Det ser ikke ut til at det ble noe av dette, for Håkon døde i [[Oslo]] på sensommeren 1380. han ble gravlagt i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]].

Etter Håkons død ble sønnen Olav konge av Norge, i tillegg til at han som nevnt allerede var konge av Danmark. Dette banet veien for en mer stabil og permanent union. Håkons dronning, Margrete, ble syv år senere dronning av både Norge, Danmark og Sverige som gikk sammen i [[Kalmarunionen]].

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon_6_Magnusson/utdypning Håkon 6 Magnusson] i ''Norsk biografisk leksikon''
* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN), se referanser
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser

[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]