Håkon av Nidaros - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T12:20:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 12:20
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
			{{bm}}

PaulVIF på 13. mai 2018 kl. 10:50

2018-05-13T10:50:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2018 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.		'''[[Håkon av Nidaros\|Håkon]]''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.

	Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] etterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>. Han grunnla sannsynligvis [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og et hospital i Oslo.		Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] etterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>. Han grunnla sannsynligvis [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og et hospital i Oslo.
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Erkebiskoper]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
	[[Kategori:Nidaros bispedømme]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
			[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg på 5. apr. 2013 kl. 22:43

2013-04-05T22:43:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 22:43
Linje 23:		Linje 23:
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

	[[Kategori:~~Katolske biskoper~~]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[Kategori:Biskoper av Oslo]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]		[[Kategori:Oslo bispedømme]]
			[[Kategori:Erkebiskoper]]
			[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg på 3. jan. 2013 kl. 13:45

2013-01-03T13:45:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 13:45
Linje 22:		Linje 22:
	{{Verv\|Forgjenger=[[Einar Smjørbak]]\|Hva=[[Nidaros bispedømme\|Erkebiskop av Nidaros]]\|Startår=april [[1267]]\|Sluttår=august 1267\|Etterfølger=[[Jon Raude]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Einar Smjørbak]]\|Hva=[[Nidaros bispedømme\|Erkebiskop av Nidaros]]\|Startår=april [[1267]]\|Sluttår=august 1267\|Etterfølger=[[Jon Raude]]}}
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

			[[Kategori:Katolske biskoper]]
			[[Kategori:Biskoper av Oslo]]
			[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]

Cnyborg på 27. des. 2012 kl. 09:10

2012-12-27T09:10:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.		'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.

	Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] ~~eterfulgte~~ [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>.		Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] etterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>. Han grunnla sannsynligvis [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og et hospital i Oslo.

	I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark\|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.		I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark\|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.
Linje 16:		Linje 16:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside		* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside
			* [[Berggrav, Eivind]]: «Oslos bisperekke» i ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget 1974

	{{Startboks}}		{{Startboks}}

Cnyborg: vervboks

2012-12-19T13:06:30Z

vervboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 13:06
Linje 16:		Linje 16:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside		* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside

			{{Startboks}}
			{{Verv\|Forgjenger=[[Torkell av Oslo\|Torkell]]\|Hva=[[Oslo bispedømme\|Biskop av Oslo]]\|Startår=[[1248]]\|Sluttår=[[1267]]\|Etterfølger=[[Andres av Oslo\|Andres]]}}
			{{Verv\|Forgjenger=[[Einar Smjørbak]]\|Hva=[[Nidaros bispedømme\|Erkebiskop av Nidaros]]\|Startår=april [[1267]]\|Sluttår=august 1267\|Etterfølger=[[Jon Raude]]}}
			{{Sluttboks}}

Cnyborg: + ref

2012-12-19T13:03:55Z

+ ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.		'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.

	Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] eterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag.		Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] eterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2302&s=n&str= DN III, s. 9]</ref>.

	I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark\|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.		I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark\|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.

Cnyborg: korr

2012-12-19T13:01:08Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.		'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.

	Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] eterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag.		Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel\|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] eterfulgte [[Torkell av Oslo\|Torkell]] som [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag.

	I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark\|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.		I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark\|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.

	Håkon fikk bare noen få måneder på erkesetet før han døde. Selve opphøyelse til erkebiskop gikk raskt, ettersom han allerede var bispeviet. En katolsk erkebiskop skal iføres et pallium, et verdighetstegn, noe som helst skal gjøres i Roma. I dette tilfellet fikk biskopene av Bergen og Stavanger fullmakt fra paven til å iføre Håkon palliet og avkreve eden<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1204&s=n&str= RN 2, s. 50]</ref>. Innsettelsen fant sted i [[Nidarosdomen]] den [[14. april]] [[1267]]. Få handlinger er kjent fra hans tid som erkebiskop, ut over at han ved sin egen innsettelse viet to islandske biskoper, og at han bare to dager før sin død den [[18. august]] 1267 ga domkapittelet inntektene av fylkeskirken på Haug i [[Verdal]].		Håkon fikk bare noen få måneder på erkesetet før han døde. Selve opphøyelse til erkebiskop gikk raskt, ettersom han allerede var bispeviet. En katolsk erkebiskop skal iføres et pallium, et verdighetstegn, noe som helst skal gjøres i Roma. I dette tilfellet fikk biskopene av Bergen og Stavanger fullmakt fra paven til å iføre Håkon palliet og avkreve eden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1204&s=n&str= RN 2, s. 50]</ref>. Innsettelsen fant sted i [[Nidarosdomen]] den [[14. april]] [[1267]]. Få handlinger er kjent fra hans tid som erkebiskop, ut over at han ved sin egen innsettelse viet to islandske biskoper, og at han bare to dager før sin død den [[18. august]] 1267 ga domkapittelet inntektene av fylkeskirken på Haug i [[Verdal]].

	Håkon etterlot seg en sønn, [[Tore Håkonsson (Biskopsson)\|Tore Håkonsson]], som er nevnt fra [[1271]] til [[1317]]. Han gikk også under navnet Tore Biskopsson, og ble mot slutten av 1200-tallet [[baron]] og [[kansler]]. Tore bodde på [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i [[Eidsberg]]. [[Edvard Bull d.e.]] mente at Håkon antagelig var gift, ettersom Tores høye stilling tyder på at han var født i ekteskap. I så fall var Håkon den siste gifte katolske biskopen i Norge. Men det er også fullt mulig at Tore var født utenfor ekteskap, og at man så bort fra dette på grunn av hans noe spesielle opphav.		Håkon etterlot seg en sønn, [[Tore Håkonsson (Biskopsson)\|Tore Håkonsson]], som er nevnt fra [[1271]] til [[1317]]. Han gikk også under navnet Tore Biskopsson, og ble mot slutten av 1200-tallet [[baron]] og [[kansler]]. Tore bodde på [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i [[Eidsberg]]. [[Edvard Bull d.e.]] mente at Håkon antagelig var gift, ettersom Tores høye stilling tyder på at han var født i ekteskap. I så fall var Håkon den siste gifte katolske biskopen i Norge. Men det er også fullt mulig at Tore var født utenfor ekteskap, og at man så bort fra dette på grunn av hans noe spesielle opphav.

Cnyborg: Ny side: '''Håkon''' var erkebiskop av Nidaros i 1267, og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav. Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel|dom...

2012-12-19T13:00:49Z

Ny side: '''Håkon''' var erkebiskop av Nidaros i 1267, og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav. Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel|dom...

Ny side

'''Håkon''' var [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskop av Nidaros]] i [[1267]], og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.

Han var skolemester og medlem ved [[domkapittel|domkapitlet]] ved [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]] fram til han i [[1248]] eterfulgte [[Torkell av Oslo|Torkell]] som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1176&s=n&str= RN 1, s.291]</ref> viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag.

I [[1263]] døde erkebiskop [[Einar Smjørbak]] av Nidaros. [[Kannik]]ene foreslo abbeden for [[Tautra kloster]], Birger, som ny erkebiskop. [[Magnus Lagabøte]] fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru [[Ingeborg av Danmark|Ingeborg]] skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.

Håkon fikk bare noen få måneder på erkesetet før han døde. Selve opphøyelse til erkebiskop gikk raskt, ettersom han allerede var bispeviet. En katolsk erkebiskop skal iføres et pallium, et verdighetstegn, noe som helst skal gjøres i Roma. I dette tilfellet fikk biskopene av Bergen og Stavanger fullmakt fra paven til å iføre Håkon palliet og avkreve eden<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1204&s=n&str= RN 2, s. 50]</ref>. Innsettelsen fant sted i [[Nidarosdomen]] den [[14. april]] [[1267]]. Få handlinger er kjent fra hans tid som erkebiskop, ut over at han ved sin egen innsettelse viet to islandske biskoper, og at han bare to dager før sin død den [[18. august]] 1267 ga domkapittelet inntektene av fylkeskirken på Haug i [[Verdal]].

Håkon etterlot seg en sønn, [[Tore Håkonsson (Biskopsson)|Tore Håkonsson]], som er nevnt fra [[1271]] til [[1317]]. Han gikk også under navnet Tore Biskopsson, og ble mot slutten av 1200-tallet [[baron]] og [[kansler]]. Tore bodde på [[Lekum (Eidsberg)|Lekum]] i [[Eidsberg]]. [[Edvard Bull d.e.]] mente at Håkon antagelig var gift, ettersom Tores høye stilling tyder på at han var født i ekteskap. I så fall var Håkon den siste gifte katolske biskopen i Norge. Men det er også fullt mulig at Tore var født utenfor ekteskap, og at man så bort fra dette på grunn av hans noe spesielle opphav.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==
* [http://snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon/utdypning Håkon] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper#Oslo Katolske biskoper i Norge før reformasjonen] på Den katolske kirkes hjemmeside