Hålogalands gate (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 10:31

2023-06-02T10:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:31
Linje 270:		Linje 270:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~		{{bm}}

Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 11:57

2020-12-02T11:57:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 11:57
Linje 202:		Linje 202:
	\|[[Hålogalands gate 48 (Harstad)\|48]]		\|[[Hålogalands gate 48 (Harstad)\|48]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_48 (Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_48 (Harstad).jpg\|80px]]
	\|Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler [[Johan Dahl]]). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på [[1950]]- og [[1960]]-tallet.		\|Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler [[Johan Dahl (1859–1918)\|Johan Dahl]]). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på [[1950]]- og [[1960]]-tallet.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 49(Harstad)\|49]]		\|[[Hålogalands gate 49(Harstad)\|49]]

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og små korrigeringer

2020-08-07T16:18:27Z

Lenker og små korrigeringer

Gunnar E. Kristiansen: Korrigering på 56 +

2019-10-23T16:30:20Z

Korrigering på 56 +

Gunnar Reppen på 13. mar. 2019 kl. 21:55

2019-03-13T21:55:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var ~~opprinnelig~~ bygd ~~for~~ middelskole og gymnas. Det var også byens ~~rådhus~~. Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:

Gunnar Reppen: Omredigering , forbedring

2019-03-08T21:49:45Z

Omredigering , forbedring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 21:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 ~~under riving~~ for ~~å gi plass til skolebygg etter at huset~~ hadde ~~tjent~~ som rådhus ~~for Harstad kommune og senere~~ realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var opprinnelig bygd for middelskole og gymnas. Det var også byens rådhus. Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:

Gunnar E. Kristiansen på 8. mar. 2019 kl. 19:50

2019-03-08T19:50:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 19:50
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{thumb høyre\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}		{{thumb høyre\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}
	'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den ~~benvent~~ som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte Mikkel Henriksen i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.		'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.
	Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.		Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.

Gunnar Reppen på 8. mar. 2019 kl. 13:27

2019-03-08T13:27:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 13:27
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{thumb høyre\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}		{{thumb høyre\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}
	'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet ~~(?)~~ var ~~gata~~ delt av ev en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte Mikkel Henriksen i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor ~~nygata~~ gjennom marka.		'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benvent som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte Mikkel Henriksen i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.
	Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.		Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.

Gunnar Reppen: /* Bygninger i Hålogalands gate */

2019-03-08T13:19:41Z

Bygninger i Hålogalands gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 13:19
Linje 65:		Linje 65:
	\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]		\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]
	\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]
	\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør ~~Christian~~ Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />		\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør Johan Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />
	Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].		Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].
	\|-		\|-

Gunnar Reppen: /* Bygninger i Hålogalands gate */

2019-03-08T12:59:33Z

Bygninger i Hålogalands gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 12:59
Linje 65:		Linje 65:
	\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]		\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]
	\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]
	\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som ~~solgte~~ til ~~skipskaptein Chr.~~ Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. ~~Huset~~ ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />		\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør Christian Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />
	Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].		Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var ~~opprinnelig~~ bygd ~~for~~ middelskole og gymnas. Det var også byens ~~rådhus~~. Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 21:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 ~~under riving~~ for ~~å gi plass til skolebygg etter at huset~~ hadde ~~tjent~~ som rådhus ~~for Harstad kommune og senere~~ realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{thumb høyre\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var opprinnelig bygd for middelskole og gymnas. Det var også byens rådhus. Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{thumb høyre\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 13:19
Linje 65:		Linje 65:
	\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]		\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]
	\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]
	\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør ~~Christian~~ Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />		\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør Johan Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />
	Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].		Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 12:59
Linje 65:		Linje 65:
	\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]		\|[[Hålogalands gate 18 (Harstad)\|18]]
	\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg\|80px]]
	\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som ~~solgte~~ til ~~skipskaptein Chr.~~ Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. ~~Huset~~ ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />		\|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør Christian Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:\|[[Sør-Troms museum]].<br />
	Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].		Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)\|Kind-gården]].
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 16:18
Linje 210:		Linje 210:
	\|[[Hålogalands gate 50(Harstad)\|50]]		\|[[Hålogalands gate 50(Harstad)\|50]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_50_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_50_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Dampskipsekspeditør Karl Andreas Kind (Boa) bygde huset.		\|Dampskipsekspeditør [[Karl Andreas Kind]] (Boa) bygde huset.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 51(Harstad)\|51]]		\|[[Hålogalands gate 51(Harstad)\|51]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_51_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_51_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Før Sverre og Petrea Pedersen bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere: Aud og Gunnar Knutssøn.		\|Før [[Sverre Pedersen\|Sverre]] og [[Petrea Pedersen]] bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere: [[Aud Telnes Knutssøn\|Aud]] (1933-2009) og [[Gunnar Knutssøn]] (1931-2013).
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 52(Harstad)\|52]]		\|[[Hålogalands gate 52(Harstad)\|52]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_52_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_52_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Oberstløytnant Erling Ottar Malm (gift med ~~Per Kinds datter~~) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.		\|Oberstløytnant [[Erling Ottar Malm]] (1913-2000) gift med [[Pus Kind Malm]] (1922-2008) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 53(Harstad)\|53]]		\|[[Hålogalands gate 53(Harstad)\|53]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_53_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_53_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|(Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av Albertin (Nikolai Leonhard) og Inga Bertelsen. Han var bestyrer på Troms ~~Felleskjøpet~~, avd Harstad. ~~Inga~~ døde ~~i [[1969]] og Albertin døde i [[1970]]. Da~~ overtok ~~deres sønn~~ Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i [[1987]], overtok deres datter Eli huset. Hun døde i [[2008]]. (Eli’s bror Reidar er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)<br />		\|(Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av [[Albertin Bertelsen\|Albertin (Nikolai Leonhard)]] ([[1888]]-[[1970]]) og [[Inga Bertelsen]] ([[1890]]-[[1969]]). Han var bestyrer på [[Felleskjøpet Agri\|Troms Felleskjøp]], avd Harstad. Da foreldrene døde, overtok sønnen Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i [[1987]], overtok deres datter Eli huset. Hun døde i [[2008]]. (Eli’s bror [[Reidar Bertelsen\|Reidar]] er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)<br />
	Huset ble i juli [[2014]] solgt fra Linda Guldberg og Bjørn Cato Hansen til Koren Pieter Dijkstra og Malin Husmo.		Huset ble i juli [[2014]] solgt fra Linda Guldberg og Bjørn Cato Hansen til Koren Pieter Dijkstra og Malin Husmo.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 56(Harstad)\|56]]		\|[[Hålogalands gate 56(Harstad)\|56]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong [[1919]]. Mikal Martin Mikalsen kjøpte huset i ~~1971~~. Fra 2018 eies gården av ~~Iris~~ Mikalsen.		\|Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong [[1919]]. Mikal Martin Mikalsen ([[1922]]-[[2008]]), gift med Hanna Mikalsen ([[1940]]-[[2017]]) kjøpte huset i 1970. Fra 2018 eies gården av deres yngste datter Merethe Mikalsen.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 58 (Harstad)\|58]]		\|[[Hålogalands gate 58 (Harstad)\|58]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 16:30
Linje 227:		Linje 227:
	\|[[Hålogalands gate 56(Harstad)\|56]]		\|[[Hålogalands gate 56(Harstad)\|56]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Postbud ~~Edvard Ingebrigtsen~~ bygde bolig og balkong [[~~1918~~]].		\|Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong [[1919]]. Mikal Martin Mikalsen kjøpte huset i 1971. Fra 2018 eies gården av Iris Mikalsen.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 58 (Harstad)\|58]]		\|[[Hålogalands gate 58 (Harstad)\|58]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_58_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_58_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Her bodde Ottar Marthinussen, bokholder på [[Nordlandslinjen]]. Sønnen heter Odd Steinar Marthinussen (født 1937). Her bodde også Edith Breimo med sønnen Tord, til hun ble gift med Hans Fjelldal og flyttet til ham i Bjarne Erlingsønnsgt. 13 midt i [[1950-åra]]. Sønnen Tord (Breimo) Fjelldal ([[1940]]-[[2014]]), ~~han~~ var gift med Inger Helene Rindal fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].		\|Her bodde Ottar Marthinussen, bokholder på [[Nordlandslinjen]]. Sønnen heter Odd Steinar Marthinussen (født 1937). Her bodde også Edith Breimo med sønnen Tord, til hun ble gift med [[Hans Fjelldal]] og flyttet til ham i Bjarne Erlingsønnsgt. 13 midt i [[1950-åra]]. Sønnen [[Tord (Breimo) Fjelldal]] ([[1940]]-[[2014]]), var gift med [[Inger Helene Rindal]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 58 A(Harstad)\|58 A]]		\|[[Hålogalands gate 58 A(Harstad)\|58 A]]
Linje 257:		Linje 257:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.		*Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
	*Research: [[Gunnar Reppen]], [[Gunnar E. Kristiansen]], Ivar Toften		*Research: [[Gunnar Reppen]], [[Gunnar E. Kristiansen]], [[Ivar Toften]]
	*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/		*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
	*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920		*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920