Hæren - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «av av» til «av»

2023-06-26T11:01:04Z

Teksterstatting – «av av» til «av»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 11:01
Linje 184:		Linje 184:
	Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser\|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede.		Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser\|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede.

	For Hærens del medførte dette gjeninnføring av av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.		For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.

	I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.		I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.

Kallrustad: korr.

2022-05-24T07:47:26Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 07:47
Linje 120:		Linje 120:
	Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref>		Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref>

	Denne hærordningen ~~er er~~ resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref>		Denne hærordningen var et resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref>

	===Hærordningen av 1911===		===Hærordningen av 1911===

Stigrp: /* Sjef Hæren */

2022-04-26T20:19:34Z

Sjef Hæren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 20:19
Linje 241:		Linje 241:
	*2017–2019: [[Odin Johannessen]]		*2017–2019: [[Odin Johannessen]]
	*2019–2020: [[Eirik Johan Kristoffersen]]		*2019–2020: [[Eirik Johan Kristoffersen]]
	*2020: [[Lars Sivert Lervik]]		*2020-: [[Lars Sivert Lervik]]

	==Kjelder==		==Kjelder==

Stigrp: /* Hærsjefer */ oppdaterer fram til i dag

2022-04-26T20:19:14Z

Hærsjefer: oppdaterer fram til i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 20:19
Linje 235:		Linje 235:
	*2005–2009: [[Robert Mood]]		*2005–2009: [[Robert Mood]]
	*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]]		*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]]
	*~~2013–~~ : [[Rune Jakobsen]]		*2013–2015: [[Rune Jakobsen]]
			*2015–2016: [[Odin Johannessen]]

			=== Sjef Hæren ===
			*2017–2019: [[Odin Johannessen]]
			*2019–2020: [[Eirik Johan Kristoffersen]]
			*2020: [[Lars Sivert Lervik]]

	==Kjelder==		==Kjelder==

PaulVIF: /* Hærordningen av 1705 */

2021-08-30T19:07:03Z

Hærordningen av 1705

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 19:07
Linje 40:		Linje 40:
	* Det Akershusiske regiment under oberst Holst med 3 bataljoner a 3 kompani		* Det Akershusiske regiment under oberst Holst med 3 bataljoner a 3 kompani
	* [[Østfold regiment\|Det Smålenske regiment]] under oberst [[Barthold Heinrich von Lützow\|Lützow]] med 1. bataljon med 6 kompani og 2. bataljon med 4 kompani		* [[Østfold regiment\|Det Smålenske regiment]] under oberst [[Barthold Heinrich von Lützow\|Lützow]] med 1. bataljon med 6 kompani og 2. bataljon med 4 kompani
	* [[Oppland regiment\|Det Oplandske regiment]] under oberst Brockenhuus med 1. bataljon med 3 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 2 kompani		* [[Oppland regiment\|Det Oplandske regiment]] under oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus\|Brockenhuus]] med 1. bataljon med 3 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 2 kompani
	* Det Vesterlenske regiment under oberst Sesterfleth med 1. bataljon med 2 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 4 kompani		* Det Vesterlenske regiment under oberst Sesterfleth med 1. bataljon med 2 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 4 kompani
	* Det Nordenfjeldske dragonkorps under oberst Halk med 4 kompani, derav 2 «uberedne»		* Det Nordenfjeldske dragonkorps under oberst Halk med 4 kompani, derav 2 «uberedne»

PaulVIF: /* Hærordningen av 1705 */

2021-08-30T19:05:31Z

Hærordningen av 1705

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 19:05
Linje 39:		Linje 39:
	* Oberst Folkesahms dragonregiment med 7 kompani, derav 3 «uberedne»		* Oberst Folkesahms dragonregiment med 7 kompani, derav 3 «uberedne»
	* Det Akershusiske regiment under oberst Holst med 3 bataljoner a 3 kompani		* Det Akershusiske regiment under oberst Holst med 3 bataljoner a 3 kompani
	* Det Smålenske regiment under oberst Lützow med 1. bataljon med 6 kompani og 2. bataljon med 4 kompani		* [[Østfold regiment\|Det Smålenske regiment]] under oberst [[Barthold Heinrich von Lützow\|Lützow]] med 1. bataljon med 6 kompani og 2. bataljon med 4 kompani
	* [[Oppland ~~Regiment~~\|Det Oplandske regiment]] under oberst Brockenhuus med 1. bataljon med 3 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 2 kompani		* [[Oppland regiment\|Det Oplandske regiment]] under oberst Brockenhuus med 1. bataljon med 3 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 2 kompani
	* Det Vesterlenske regiment under oberst Sesterfleth med 1. bataljon med 2 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 4 kompani		* Det Vesterlenske regiment under oberst Sesterfleth med 1. bataljon med 2 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 4 kompani
	* Det Nordenfjeldske dragonkorps under oberst Halk med 4 kompani, derav 2 «uberedne»		* Det Nordenfjeldske dragonkorps under oberst Halk med 4 kompani, derav 2 «uberedne»

Arnfinn Kjelland: /* Hærordningen av 1810 */

2021-06-29T12:32:31Z

Hærordningen av 1810

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2021 kl. 12:32
Linje 58:		Linje 58:
	* Det Søndenfjeldske verva (gevorbne) infanteriregiment, standkvarter [[Fredrikshald]], med a) tjenestegjørende (verva): 2 jegerkompani og 8 musketerkompani hvert på 80 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 4 musketerkompani i hver, b) nasjonale: 2 jegerkompani og 10 musketerkompani hvert på 100 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 5 musketerkompani i hver.		* Det Søndenfjeldske verva (gevorbne) infanteriregiment, standkvarter [[Fredrikshald]], med a) tjenestegjørende (verva): 2 jegerkompani og 8 musketerkompani hvert på 80 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 4 musketerkompani i hver, b) nasjonale: 2 jegerkompani og 10 musketerkompani hvert på 100 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 5 musketerkompani i hver.
	* Det Nordenfjeldske verva infanteriregiment, med standkvarter [[Fredrikstad]] og nøyaktig same organisasjon som det sønnafjeldske.		* Det Nordenfjeldske verva infanteriregiment, med standkvarter [[Fredrikstad]] og nøyaktig same organisasjon som det sønnafjeldske.
	* Det Oplandske verva infanteriregiment, nyoppretta med standkvarter [[Kristiania]] og 6 verva grenaderkompani fra 1. og 2. Akershusiske og Oplandske regiment og 2 nasjonale bataljoner fra det tidligere Oplandske nasjonale regiment.		* Det Oplandske verva infanteriregiment, nyoppretta med standkvarter [[Kristiania]] og 6 verva grenaderkompani fra 1. og 2. Akershusiske og [[Opplandske regiment\|Oplandske regiment]] og 2 nasjonale bataljoner fra det tidligere Oplandske nasjonale regiment.
	* Det Akershusiske nasjonale Jægerregiment, standkvarter [[Kongsvinger]].		* Det Akershusiske nasjonale Jægerregiment, standkvarter [[Kongsvinger]].
	* Det Telemarkske nasjonale infanteriregiment, standkvarter [[Fredriksvern]].		* Det Telemarkske nasjonale infanteriregiment, standkvarter [[Fredriksvern]].

PaulVIF på 13. jul. 2019 kl. 16:02

2019-07-13T16:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 16:02
Linje 187:		Linje 187:

	I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.		I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.

			== Hærens flyvåpen 1912–1944 ==
			{{utdypende artikkel\|Hærens flyvåpen}}
			[[Hærens flyvåpen]] ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. Flyvirksomheten i Hæren ble godt hjulpet igang ved etableringen av [[Norsk Luftseiladsforening]] i 1909.

			Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner.

			Etter flere forslag om sammenslåing med [[Marinens flyvåpen]] fra fagmilitært hold gjennom [[mellomkrigstiden]], skjedde dette ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 hvor de to flyvåpen ble slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].

	==Innsats==		==Innsats==
Linje 204:		Linje 212:
	Allerede i [[1947]] begynte Norge å delta i [[FNs fredsbevarende styrker]]. Soldatene i disse styrkene ble hentet først og fremst fra Hæren. I [[1990-årene]] begynte man også å sende styrker under Hærens kommando til NATO-oppdrag i krigssoner. Norske soldater har siden vært plassert i [[Bosnia]], [[Irak]] og [[Afghanistan]].		Allerede i [[1947]] begynte Norge å delta i [[FNs fredsbevarende styrker]]. Soldatene i disse styrkene ble hentet først og fremst fra Hæren. I [[1990-årene]] begynte man også å sende styrker under Hærens kommando til NATO-oppdrag i krigssoner. Norske soldater har siden vært plassert i [[Bosnia]], [[Irak]] og [[Afghanistan]].

	== Sjefer Hærens Overkommando ==		== Hærsjefer ==
			=== Sjefer Hærens Overkommando ===
	*1942–1945: [[Johan Didrik Schlømer Beichmann]]		*1942–1945: [[Johan Didrik Schlømer Beichmann]]
	*1945–1946: [[Ole Berg (1890-1968)\|Ole Berg]]		*1945–1946: [[Ole Berg (1890-1968)\|Ole Berg]]
Linje 213:		Linje 222:
	*1966–1971: [[Harald Løken]] (Generalinspektør fra 1970)		*1966–1971: [[Harald Løken]] (Generalinspektør fra 1970)

	== Generalinspektører for Hæren ==		=== Generalinspektører for Hæren ===
	*1971–1979: [[Ole Jacob Bangstad]]		*1971–1979: [[Ole Jacob Bangstad]]
	*1979–1982: [[Rolv Eios]]		*1979–1982: [[Rolv Eios]]

PaulVIF: /* Hærordningen av 1977 */

2019-07-13T15:54:05Z

Hærordningen av 1977

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 15:54
Linje 178:		Linje 178:
	===Hærordning etter andre verdenskrig===		===Hærordning etter andre verdenskrig===
	==== Hærordningen av 1977 ====		==== Hærordningen av 1977 ====
	Denne søkte å rendyrke ~~«enhetsbefalsordningen»~~ ved å avvikle av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Ordningen innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.		Denne søkte å rendyrke «[[Enhetsbefal\|enhetsbefalsordningen]]» ved å avvikle av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Ordningen innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.

	==== Militærordningen av 2016 ====		==== Militærordningen av 2016 ====

PaulVIF: /* Militærordningen av 2016 */

2019-04-22T08:04:00Z

Militærordningen av 2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2019 kl. 08:04
Linje 184:		Linje 184:
	Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser\|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede.		Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser\|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede.

	For Hærens del medførte dette gjeninnføring av av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som sersjantmajor, rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.		For Hærens del medførte dette gjeninnføring av av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.

	I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.		I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.