Hærens flyvåpen - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-11-30T18:58:00Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 18:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Militære fly~~ i ~~lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152~~.jpg\|~~Militære fly~~ i ~~lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig\|krigen]].~~\|[[~~Nasjonalbiblioteket~~]]~~\|1932~~}}		{{thumb\|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg\|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914.		'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914.

	== To flyvåpen ==		== To flyvåpen ==
	Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens.		Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens.
			{{thumb\|Bauta 16.06.25.PNG\|Bautaavdukning for 8 falne 16.06.1925.\|Forsvaret.}}
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Linje 14:		Linje 13:

	== Den spede begynnelse ==		== Den spede begynnelse ==
	~~{{thumb\|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg\|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915\|[[Akershusmuseet]]}}~~
	Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)\|Fredrik Christian Sejersted]], samt [[Halfdan Gyth Dehli]], som var den første sjefen for flyvirksomheten i Marinen, fram til 1916. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]].		Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)\|Fredrik Christian Sejersted]], samt [[Halfdan Gyth Dehli]], som var den første sjefen for flyvirksomheten i Marinen, fram til 1916. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]].

Linje 21:		Linje 19:
	== Organisasjon ==		== Organisasjon ==
	{{thumb\|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg\|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939\|[[Jens Carl Bryde]]/[[Akershusmuseet]]}}		{{thumb\|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg\|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939\|[[Jens Carl Bryde]]/[[Akershusmuseet]]}}
			{{thumb\|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg\|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig\|krigen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}
	12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)\|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret.		12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)\|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret.

Steinar Bunæs: /* Organisasjon */ Lenker

2020-11-29T08:33:06Z

Organisasjon: Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 08:33
Linje 34:		Linje 34:
	**Speiderving med ni fly + reserve		**Speiderving med ni fly + reserve
	**Feltverksted		**Feltverksted
	*Hærens flyskole, Kjeller		*[[Hærens flyveskole\|Hærens flyskole]], Kjeller
	*Hærens flyfabrikk, Kjeller		*[[Kjeller flyfabrikk\|Hærens flyfabrikk]], Kjeller
	I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.		I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori.

2020-11-25T12:28:58Z

Lagt inn kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 12:28
Linje 56:		Linje 56:
	* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}}		* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}}

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]
			[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	[[Kategori:Hæren\|Flyvåpen]]		[[Kategori:Hæren\|Flyvåpen]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]

Nils Steinar Våge: Kategorier

2020-07-06T10:35:26Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2020 kl. 10:35
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphør i 1944]]		[[Kategori:Opphør i 1944]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Kjeller]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Organisasjon */ korrektur

2019-09-23T12:48:11Z

Organisasjon: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2019 kl. 12:48
Linje 23:		Linje 23:
	12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)\|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret.		12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)\|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret.

	Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i ''St.prp. 60/1927'' en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som ~~føler~~:		Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i ''St.prp. 60/1927'' en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som følger:
	*Våpeninspektør med stab, Oslo		*Våpeninspektør med stab, Oslo
	*Flyregimentet, Kjeller		*Flyregimentet, Kjeller
Linje 38:		Linje 38:
	I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.		I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.

	De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. ~~KLingenberg~~ (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).		De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. Klingenberg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).

	Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.		Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.

PaulVIF på 16. jul. 2019 kl. 20:39

2019-07-16T20:39:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2019 kl. 20:39
Linje 38:		Linje 38:
	I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.		I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.

	De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. ~~KLingenbebrg~~ (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).		De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenberg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).

	Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.		Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.
			{{thumb\|Little Norway.jpg\|''[[Little Norway]]'' ved Toronto, bak sees baseballstadionet Maple Leaf Stadium fra 1925 og fergen fra Centre Island med flystripen kommer i forkant. I dag er både stadionet og baseanlegget revet og bebygget med leilighetskomplekser, den østlige delen er opparbeidet som ''Little Norway Park'', åpnet i 1986.}}
	Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.		Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.

PaulVIF: /* Organisasjon */

2019-07-16T20:37:15Z

Organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2019 kl. 20:37
Linje 38:		Linje 38:
	I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.		I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.

	De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenbebrg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).		De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenbebrg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).

	Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.		Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.

	Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.		Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.

			Da kampene i Sør-Norge opphørte, fikk kaptein [[Bjarne Øen]], som fungerte som sjef for Hærens flyvåpen, en tredelt ordre av general [[Otto Ruge]]:
			*bring utdannet flypersonell til Storbritannia,
			*få britene til å hjelpe til med fly for å opprette norske skvadroner med dette personellet, og
			*sett disse skvadronene inn i kampene i Nord-Norge.

	De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.		De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.

PaulVIF: /* Organisasjon */

2019-07-12T17:29:41Z

Organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 17:29
Linje 40:		Linje 40:
	De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenbebrg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).		De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenbebrg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).

	Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli ~~uteksaminsert~~ i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.		Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.

			Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.

	De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.		De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 15:54

2019-07-12T15:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg\|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig\|krigen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}		{{thumb\|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg\|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig\|krigen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}
	~~{{thumb\|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg\|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915\|[[Akershusmuseet]]}}~~		'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914.
	'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner.
			== To flyvåpen ==
			Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens.

			== Bakgrunn ==

	En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909.		En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909.
Linje 9:		Linje 13:
	[[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)\|Fredrik Christian Sejersted]] fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og [[Kjellermyra]] ved [[Kjeller gård]] like nord for [[Lillestrøm]] ble foreslått som Norges første flyplass. [[Kjeller flyplass]] ble åpnet i 1912, først under navnet Lillestrømmen Flyveplads. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter (2009 er den 1600 meter lang).		[[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)\|Fredrik Christian Sejersted]] fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og [[Kjellermyra]] ved [[Kjeller gård]] like nord for [[Lillestrøm]] ble foreslått som Norges første flyplass. [[Kjeller flyplass]] ble åpnet i 1912, først under navnet Lillestrømmen Flyveplads. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter (2009 er den 1600 meter lang).

			== Den spede begynnelse ==
			{{thumb\|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg\|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915\|[[Akershusmuseet]]}}
	Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)\|Fredrik Christian Sejersted]], samt [[Halfdan Gyth Dehli]], som var den første sjefen for flyvirksomheten i Marinen, fram til 1916. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]].		Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)\|Fredrik Christian Sejersted]], samt [[Halfdan Gyth Dehli]], som var den første sjefen for flyvirksomheten i Marinen, fram til 1916. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]].

Linje 15:		Linje 21:
	== Organisasjon ==		== Organisasjon ==
	{{thumb\|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg\|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939\|[[Jens Carl Bryde]]/[[Akershusmuseet]]}}		{{thumb\|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg\|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939\|[[Jens Carl Bryde]]/[[Akershusmuseet]]}}
	12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)\|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret. Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i ''St.prp. 60/1927'' en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som føler:		12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)\|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret.

			Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i ''St.prp. 60/1927'' en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som føler:
	*Våpeninspektør med stab, Oslo		*Våpeninspektør med stab, Oslo
	*Flyregimentet, Kjeller		*Flyregimentet, Kjeller

PaulVIF på 12. jul. 2019 kl. 14:39

2019-07-12T14:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg\|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig\|krigen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}		{{thumb\|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg\|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig\|krigen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}
	{{thumb\|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg\|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915\|[[Akershusmuseet]]}}		{{thumb\|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg\|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914.		'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner.

	En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909.		En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909.