Hærens musikkorps - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 11:57

2023-05-02T11:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 11:57
Linje 54:		Linje 54:
	{{DEFAULTSORT:Hærens musikkorps}}		{{DEFAULTSORT:Hærens musikkorps}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Militærvesen]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]

	[[Kategori:Militær utdanning]]		[[Kategori:Militær utdanning]]
	~~[[Kategori:Musikkorps]]~~
	[[Kategori:Hærens musikkorps]]		[[Kategori:Hærens musikkorps]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	~~[[Kategori:Militærvesen]]~~
	[[Kategori:Forsvarets musikk]]		[[Kategori:Forsvarets musikk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:16:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:16
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Militær utdanning]]		[[Kategori:Militær utdanning]]
	[[Kategori:Musikkorps]]		[[Kategori:Musikkorps]]

Event på 29. mai 2019 kl. 17:03

2019-05-29T17:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 17:03
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|FMKN 0003.JPG\|Divisjonsmusikken desember 1924\|Ukjent. Eier: FMKN}}		{{thumb\|FMKN 0003.JPG\|Divisjonsmusikken desember 1924\|Ukjent. Eier: FMKN}}
	{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken, Harstad på1930-tallet.jpg\|Dirigenten [[Alfred Evensen]] foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken, Harstad på1930-tallet.jpg\|Dirigenten [[Alfred Evensen]] foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken 17. mai 2011.JPG\|Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad ~~som~~ foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.\|[[Gunnar Reppen]] 2011.}}		{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken 17. mai 2011.JPG\|Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad. Dette foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.\|[[Gunnar Reppen]] 2011.}}
	'''Hærens musikkorps''' – eller 6. brigades musikkorps som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. divisjons musikkorps, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps [[Nord-Norge]] før det i 2018 skiftet navn til [[Hærens musikkorps]]. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet '''Divisjonsmusikken'''. Korpset ble stiftet [[1911]] og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for [[Harstad kommune\|Harstad]] men for hele landsdelen ~~i forbindelse~~ med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.		'''Hærens musikkorps''' – eller 6. brigades musikkorps som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. divisjons musikkorps, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps [[Nord-Norge]] før det i 2018 skiftet navn til [[Hærens musikkorps]]. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet '''Divisjonsmusikken'''. Korpset ble stiftet [[1911]] og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for [[Harstad kommune\|Harstad]], men for hele landsdelen gjennom med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, at korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.

	Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. brigades musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad [[1899]] under ledelse av furér [[Peter O. Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.		Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. brigades musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad i [[1899]] under ledelse av furér [[Peter O. Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i [[Trøndelag]]. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.

	Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige ~~eleven~~ fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i [[3. brigades musikkorps]] i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.		Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige elevene fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i [[3. brigades musikkorps]] i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.

	Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der ~~det~~ fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].		Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der korpset fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].

	~~Etter~~ 20 år i Harstad takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder ~~i [[1918]]~~. Han ledet korpset på en strålende måte til han i [[1930]] ble utnevnt til sjef for [[4. brigades musikkorps]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].		I [[1918]], etter 20 år i Harstad, takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder. Han ledet korpset på en strålende måte til han i [[1930]] ble utnevnt til sjef for [[4. brigades musikkorps]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].

	== Faste øvingslokaler og spillesteder ==		== Faste øvingslokaler og spillesteder ==
	De første årene foregikk øvelsene i et trangt og smalt lokale. Etter hvert ble «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] et fast lokale for korpset. Det passet ikke særlig til formålet, og i [[1979]] fikk man benytte det gamle «Folkebadet» i [[Erlings gate (Harstad)\|Erlings gate]] etter at [[Statens Veterinære Laboratorium]] flyttet ~~ut derfra og fikk~~ nye lokaler. Etter ~~hver~~ disponerte korpset hele huset. Øvelsene foregikk i Samfunnssalen, og fra 1991 til 1992 i [[Harstad Kino]]. Da Harstad fikk sitt nye, 12.000 kvm store [[Harstad kulturhus\|kulturhus]] i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 16. juni [[1992]], fikk korpset faste øvings- og kontorlokaler her.		De første årene foregikk øvelsene i et trangt og smalt lokale. Etter hvert ble «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] et fast lokale for korpset. Det passet ikke særlig godt til formålet, og i [[1979]] fikk man benytte det gamle «Folkebadet» i [[Erlings gate (Harstad)\|Erlings gate]] etter at [[Statens Veterinære Laboratorium]] flyttet til nye lokaler. Etter hvert disponerte korpset hele huset. Øvelsene foregikk i Samfunnssalen, og fra 1991 til 1992 i [[Harstad Kino]]. Da Harstad fikk sitt nye 12 000 kvm store [[Harstad kulturhus\|kulturhus]] i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 16. juni [[1992]], fikk korpset faste øvings- og kontorlokaler her.

	I hele korpsets levetid har Harstad hatt musikkpaviljonger i området som i senere år har gått under navnet [[Generalhagen (Harstad)\|Generalhagen]]. Innen dette området har paviljongen vært flyttet fire ganger. I tillegg fikk korpset en paviljong i «Parken» ved [[Harstad Stadion]] i [[1953]]. Det var støtteforeningen Tonica bestående av korpsmedlemmenes fruer som sto bak denne gaven til korpset, og den fikk følgelig navnet «Tonica-paviljongen».		I hele korpsets levetid har Harstad hatt musikkpaviljonger i området som i senere år har gått under navnet [[Generalhagen (Harstad)\|Generalhagen]]. Innen dette området har paviljongen vært flyttet fire ganger. I tillegg fikk korpset en paviljong i «Parken» ved [[Harstad Stadion]] i [[1953]]. Det var støtteforeningen Tonica bestående av korpsmedlemmenes fruer som sto bak denne gaven til korpset, og den fikk følgelig navnet «Tonica-paviljongen».

Inga Helene Juul: Stor-/liten bokstav-problematikk

2018-09-26T15:08:58Z

Stor-/liten bokstav-problematikk

Inga Helene Juul: /* Korpsets sjefer */

2018-09-26T15:04:54Z

Korpsets sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 15:04
Linje 25:		Linje 25:

	== Korpsets sjefer ==		== Korpsets sjefer ==
	*Løytnant [[Peter Jøsvold]] 1911-1918		*Løytnant [[Peter O. Jøsvold]] 1911-1918
	*Løytnant [[Alfred Evensen]] 1918-1930		*Løytnant [[Alfred Evensen]] 1918-1930
	*Løytnant Karl Helgesen 1930-1946		*Løytnant Karl Helgesen 1930-1946

Kallrustad på 17. sep. 2018 kl. 07:33

2018-09-17T07:33:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 07:33
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
	[[Kategori:Forsvarets ~~musikkorps~~]]		[[Kategori:Forsvarets musikk]]

Inga Helene Juul på 14. sep. 2018 kl. 06:52

2018-09-14T06:52:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2018 kl. 06:52
Linje 52:		Linje 52:
	*Forlaget utenfor Allfarvei AS: ''Vel Blåst - Forsvarets Musikkorps Nord-Norge 100 år - ett av dem i bilder.''		*Forlaget utenfor Allfarvei AS: ''Vel Blåst - Forsvarets Musikkorps Nord-Norge 100 år - ett av dem i bilder.''

	{{DEFAULTSORT:~~Divisjonsmusikken i Harstad~~}}		{{DEFAULTSORT:Hærens musikkorps}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
			[[Kategori:Forsvarets musikkorps]]

Gunnar E. Kristiansen på 13. sep. 2018 kl. 09:47

2018-09-13T09:47:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 09:47
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Militær utdanning]]		[[Kategori:Militær utdanning]]
	[[Kategori:Musikkorps]]		[[Kategori:Musikkorps]]
			[[Kategori:Hærens musikkorps]]
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]

Inga Helene Juul: /* Korpsets ledere */

2018-09-12T20:49:46Z

Korpsets ledere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2018 kl. 20:49
Linje 24:		Linje 24:
	</gallery>		</gallery>

	== Korpsets ~~ledere~~ ==		== Korpsets sjefer ==
	*Løytnant [[Peter Jøsvold]] 1911-1918		*Løytnant [[Peter Jøsvold]] 1911-1918
	*Løytnant [[Alfred Evensen]] 1918-1930		*Løytnant [[Alfred Evensen]] 1918-1930
Linje 43:		Linje 43:
	*Major Geir Nordeng 2011-2013 (fungerende)		*Major Geir Nordeng 2011-2013 (fungerende)
	*Major Geir Nordeng 2013-		*Major Geir Nordeng 2013-

			Fram til og med Knut Aasvik var alle sjefer både dirigent og administrativ leder. Fra og med Kjell Christoffersen hadde de kun administrativt ansvar.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Inga Helene Juul på 12. sep. 2018 kl. 20:32

2018-09-12T20:32:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2018 kl. 20:32
Linje 7:		Linje 7:
	Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. Brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. Brigades Musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad [[1899]] under ledelse av furér [[Peter Olsen Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.		Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. Brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. Brigades Musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad [[1899]] under ledelse av furér [[Peter Olsen Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.

	Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte ~~elvene~~ hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige eleven fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.		Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige eleven fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i 3. brigades musikkorps i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.

	Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der det fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].		Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der det fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 17:03
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|FMKN 0003.JPG\|Divisjonsmusikken desember 1924\|Ukjent. Eier: FMKN}}		{{thumb\|FMKN 0003.JPG\|Divisjonsmusikken desember 1924\|Ukjent. Eier: FMKN}}
	{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken, Harstad på1930-tallet.jpg\|Dirigenten [[Alfred Evensen]] foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken, Harstad på1930-tallet.jpg\|Dirigenten [[Alfred Evensen]] foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken 17. mai 2011.JPG\|Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad ~~som~~ foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.\|[[Gunnar Reppen]] 2011.}}		{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken 17. mai 2011.JPG\|Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad. Dette foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.\|[[Gunnar Reppen]] 2011.}}
	'''Hærens musikkorps''' – eller 6. brigades musikkorps som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. divisjons musikkorps, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps [[Nord-Norge]] før det i 2018 skiftet navn til [[Hærens musikkorps]]. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet '''Divisjonsmusikken'''. Korpset ble stiftet [[1911]] og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for [[Harstad kommune\|Harstad]] men for hele landsdelen ~~i forbindelse~~ med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.		'''Hærens musikkorps''' – eller 6. brigades musikkorps som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. divisjons musikkorps, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps [[Nord-Norge]] før det i 2018 skiftet navn til [[Hærens musikkorps]]. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet '''Divisjonsmusikken'''. Korpset ble stiftet [[1911]] og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for [[Harstad kommune\|Harstad]], men for hele landsdelen gjennom med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, at korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.

	Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. brigades musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad [[1899]] under ledelse av furér [[Peter O. Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.		Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. brigades musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad i [[1899]] under ledelse av furér [[Peter O. Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i [[Trøndelag]]. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.

	Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige ~~eleven~~ fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i [[3. brigades musikkorps]] i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.		Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige elevene fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i [[3. brigades musikkorps]] i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.

	Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der ~~det~~ fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].		Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der korpset fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].

	~~Etter~~ 20 år i Harstad takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder ~~i [[1918]]~~. Han ledet korpset på en strålende måte til han i [[1930]] ble utnevnt til sjef for [[4. brigades musikkorps]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].		I [[1918]], etter 20 år i Harstad, takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder. Han ledet korpset på en strålende måte til han i [[1930]] ble utnevnt til sjef for [[4. brigades musikkorps]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].

	== Faste øvingslokaler og spillesteder ==		== Faste øvingslokaler og spillesteder ==
	De første årene foregikk øvelsene i et trangt og smalt lokale. Etter hvert ble «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] et fast lokale for korpset. Det passet ikke særlig til formålet, og i [[1979]] fikk man benytte det gamle «Folkebadet» i [[Erlings gate (Harstad)\|Erlings gate]] etter at [[Statens Veterinære Laboratorium]] flyttet ~~ut derfra og fikk~~ nye lokaler. Etter ~~hver~~ disponerte korpset hele huset. Øvelsene foregikk i Samfunnssalen, og fra 1991 til 1992 i [[Harstad Kino]]. Da Harstad fikk sitt nye, 12.000 kvm store [[Harstad kulturhus\|kulturhus]] i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 16. juni [[1992]], fikk korpset faste øvings- og kontorlokaler her.		De første årene foregikk øvelsene i et trangt og smalt lokale. Etter hvert ble «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] et fast lokale for korpset. Det passet ikke særlig godt til formålet, og i [[1979]] fikk man benytte det gamle «Folkebadet» i [[Erlings gate (Harstad)\|Erlings gate]] etter at [[Statens Veterinære Laboratorium]] flyttet til nye lokaler. Etter hvert disponerte korpset hele huset. Øvelsene foregikk i Samfunnssalen, og fra 1991 til 1992 i [[Harstad Kino]]. Da Harstad fikk sitt nye 12 000 kvm store [[Harstad kulturhus\|kulturhus]] i [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]] 16. juni [[1992]], fikk korpset faste øvings- og kontorlokaler her.

	I hele korpsets levetid har Harstad hatt musikkpaviljonger i området som i senere år har gått under navnet [[Generalhagen (Harstad)\|Generalhagen]]. Innen dette området har paviljongen vært flyttet fire ganger. I tillegg fikk korpset en paviljong i «Parken» ved [[Harstad Stadion]] i [[1953]]. Det var støtteforeningen Tonica bestående av korpsmedlemmenes fruer som sto bak denne gaven til korpset, og den fikk følgelig navnet «Tonica-paviljongen».		I hele korpsets levetid har Harstad hatt musikkpaviljonger i området som i senere år har gått under navnet [[Generalhagen (Harstad)\|Generalhagen]]. Innen dette området har paviljongen vært flyttet fire ganger. I tillegg fikk korpset en paviljong i «Parken» ved [[Harstad Stadion]] i [[1953]]. Det var støtteforeningen Tonica bestående av korpsmedlemmenes fruer som sto bak denne gaven til korpset, og den fikk følgelig navnet «Tonica-paviljongen».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 15:08
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken, Harstad på1930-tallet.jpg\|Dirigenten [[Alfred Evensen]] foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken, Harstad på1930-tallet.jpg\|Dirigenten [[Alfred Evensen]] foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken 17. mai 2011.JPG\|Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad som foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.\|[[Gunnar Reppen]] 2011.}}		{{thumb høyre\|Divisjonsmusikken 17. mai 2011.JPG\|Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad som foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.\|[[Gunnar Reppen]] 2011.}}
	'''Hærens musikkorps''' – eller 6. ~~Brigades Musikkorps~~ som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. ~~Divisjons Musikkorps~~, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps [[Nord-Norge]] før det i 2018 skiftet navn til [[Hærens musikkorps]]. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet '''Divisjonsmusikken'''. Korpset ble stiftet [[1911]] og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for [[Harstad kommune\|Harstad]] men for hele landsdelen i forbindelse med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.		'''Hærens musikkorps''' – eller 6. brigades musikkorps som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. divisjons musikkorps, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps [[Nord-Norge]] før det i 2018 skiftet navn til [[Hærens musikkorps]]. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet '''Divisjonsmusikken'''. Korpset ble stiftet [[1911]] og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for [[Harstad kommune\|Harstad]] men for hele landsdelen i forbindelse med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.

	Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. ~~Brigade~~]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. ~~Brigades Musikkorps~~. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad [[1899]] under ledelse av furér [[Peter ~~Olsen~~ Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.		Korpset ble etablert som ledd i [[Hærordningen av 1909]] som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet [[6. brigade]]. Korpset fikk da følgelig navnet 6. brigades musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad [[1899]] under ledelse av furér [[Peter O. Jøsvold]] fra [[Stordal]] på [[Sunnmøre]]. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.

	Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige eleven fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i 3. brigades musikkorps i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.		Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, [[Alfred Evensen]], ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige eleven fra skolen ble sersjanter. Bland dem var [[Hjalmar Rubach]] og [[Peder Magne Lande]], som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i [[3. brigades musikkorps]] i [[Kristiansand]] fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.

	Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der det fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].		Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] og i [[1912]] i [[Bodø kommune\|Bodø]]. I [[1914]] ble det holdt konsert i [[Christiania]] der det fikk meget positiv omtale av [[Nationaltheatret]]s kapellmester, [[Johan Halvorsen \|Johan Halvorsen]].

	Etter 20 år i Harstad takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder i [[1918]]. Han ledet korpset på en strålende måte til han i [[1930]] ble utnevnt til sjef for [[4. ~~Brigades Musikkorps~~]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].		Etter 20 år i Harstad takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder i [[1918]]. Han ledet korpset på en strålende måte til han i [[1930]] ble utnevnt til sjef for [[4. brigades musikkorps]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].

	== Faste øvingslokaler og spillesteder ==		== Faste øvingslokaler og spillesteder ==
Linje 27:		Linje 27:
	*Løytnant [[Peter O. Jøsvold]] 1911-1918		*Løytnant [[Peter O. Jøsvold]] 1911-1918
	*Løytnant [[Alfred Evensen]] 1918-1930		*Løytnant [[Alfred Evensen]] 1918-1930
	*Løytnant Karl Helgesen 1930-1946		*Løytnant [[Karl Helgesen]] 1930-1946
	*Løytnant [[Peder Magne Lande]] 1946-1952		*Løytnant [[Peder Magne Lande]] 1946-1952
	*Kaptein [[Harald Grøttem]] 1952-1966		*Kaptein [[Harald Grøttem]] 1952-1966