Høgslund (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T07:56:46Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 07:56
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skedsmokorset]]		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 38		\| gnr = 38
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:34:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:34
Linje 50:		Linje 50:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2019-10-22T10:03:26Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 10:03
Linje 25:		Linje 25:

	==Navnet==		==Navnet==
	Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var ~~sannsynlig~~ presten som ga gården navnet Høegslund.		Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var presten som ga gården navnet Høegslund.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Tillegg, kategori

2019-01-08T11:36:06Z

Tillegg, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 11:36
Linje 36:		Linje 36:
	Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.		Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.

	Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.		Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.

	På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.		På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-12-03T09:12:02Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2018 kl. 09:12
Linje 36:		Linje 36:
	Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.		Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.

	Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp [[smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.		Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.

	På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.		På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.

Nils Steinar Våge på 24. mai 2018 kl. 09:12

2018-05-24T09:12:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 09:12
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = ~~1701/~~1777		\| førstnevnt = 1777
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Høgslund | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 170...

2018-05-24T08:38:06Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Høgslund | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 170...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1701/1777
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Skedsmokorset]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 38
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var sannsynlig presten som ga gården navnet Høegslund.

==Fra gårdshistorien==
Bruket hadde langt ifra en plasstørrelse da det ble skiftet ut. Det ble målt opp slik: «sandbakken motstøter i vest, grensen går like i øst 200 skritt, 740 skritt i østlig retning, 567 skritt ved [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og atter 460 skritt i vest, og i bøyning atter 820 skritt» (Haavelmo II 1950-1952 s. 507). Gården sådde 12 tønner korn, og det ble høstet 50-60 lass høy. Besetningen var to hester, seks kyr og seks sauer.

Niels Høegh bygslet i 1778 bort gården for 199 [[Leksikon:riksdaler|riksdaler]] årlig.

Ved takseringen i 1802 opplyses det at Høgslund manglet skog og havn, og i 1805 ble eiendommen oppført som [[Leksikon: Benefisert gods|benefisert gods]].

Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.

Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp [[smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.

På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.

I 1940 hadde gården 150 innmark, 40 mål produktiv skog og 20 mål havnehage. Besetningen var tre hester, 14 storfe, seks småfe og 60 fjærfe.

==Husmannsplass==
På [[Høgslundbråten (Skedsmo)|Høgslundbråten]] bodde to innersthusstander ifølge folketellinga 1865.

==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Garder]]