Hølbekken (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:00:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:00
Linje 11:		Linje 11:
	*[https://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2016.pdf Klokk, Terje og Astrid Grendstad: «Har det vært lindyrking i Klæbu?», i ''Klæbu historielag - Årsskrift 2016'', s. 37-39.]		*[https://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2016.pdf Klokk, Terje og Astrid Grendstad: «Har det vært lindyrking i Klæbu?», i ''Klæbu historielag - Årsskrift 2016'', s. 37-39.]

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kilde og ekstern lenke/videre lesing

2019-11-08T08:28:13Z

Kilde og ekstern lenke/videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kildereferanser}}~~		'''[[Hølbekken (Klæbu)\|Hølbekken]]''' i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]] er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær [[Melhus kommune\|Melhusgrensa]]. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.
	'''[[Hølbekken (Klæbu)\|Hølbekken]]''' er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær ~~Melhusgrensa i~~ [[~~Klæbu~~ kommune\|~~Klæbu~~]]. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.

	Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.		Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.

			== Kilder og litteratur ==

			*Opplysninger fra Astrid Grendstad, Klæbu historielag.

			== Eksterne lenker ==

			*[https://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2016.pdf Klokk, Terje og Astrid Grendstad: «Har det vært lindyrking i Klæbu?», i ''Klæbu historielag - Årsskrift 2016'', s. 37-39.]

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori: Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: referanseløs

2018-11-09T14:22:19Z

referanseløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kildereferanser}}
	'''[[Hølbekken (Klæbu)\|Hølbekken]]''' er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusgrensa i [[Klæbu kommune\|Klæbu]]. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.		'''[[Hølbekken (Klæbu)\|Hølbekken]]''' er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusgrensa i [[Klæbu kommune\|Klæbu]]. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.

Linje 6:		Linje 7:
	[[Kategori: Elver og bekker]]		[[Kategori: Elver og bekker]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]
			{{bm}}

Cnyborg på 5. nov. 2013 kl. 12:18

2013-11-05T12:18:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 12:18
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori: ~~Kulturminner~~]]		[[Kategori: Elver og bekker]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]

Cnyborg på 30. apr. 2013 kl. 13:00

2013-04-30T13:00:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 13:00
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori: Kulturminner ~~i Sør-Trøndelag~~]]		[[Kategori: Kulturminner]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]

Cnyborg: kat

2013-03-18T19:58:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 19:58
Linje 3:		Linje 3:
	Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.		Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.

	[[Kategori: Kulturminner i Sør Trøndelag]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori: Kulturminner i Sør-Trøndelag]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]

Astrid Grendstad på 18. mar. 2013 kl. 19:51

2013-03-18T19:51:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 19:51
Linje 3:		Linje 3:
	Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.		Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.

	~~[[Kategori:Klæbu kommune]]~~		[[Kategori: Kulturminner i Sør Trøndelag]]
	[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:lin]]		[[Kategori:lin]]

Cnyborg på 15. mar. 2013 kl. 13:40

2013-03-15T13:40:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Hølbekken (Klæbu)''' ~~====~~		'''[[Hølbekken (Klæbu)\|Hølbekken]]''' er en bekk på [[Målsjøen]]s østside. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusgrensa i [[Klæbu kommune\|Klæbu]]. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.

	~~På Målsjøens østside~~ er ~~det~~ en bekk ~~som kalles Hølbekken~~. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusgrensa i Klæbu. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.

	Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.		Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.

			[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori: Kulturminner ~~i Klæbu~~]]		[[Kategori:lin]]
	[[Kategori: lin]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== '''Hølbekken (Klæbu)''' ==== På Målsjøens østside er det en bekk som kalles Hølbekken. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusg...

2013-03-15T13:36:37Z

Ny side: ==== '''Hølbekken (Klæbu)''' ==== På Målsjøens østside er det en bekk som kalles Hølbekken. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusg...

Ny side

==== '''Hølbekken (Klæbu)''' ====

På Målsjøens østside er det en bekk som kalles Hølbekken. Denne kommer fra Målsjømarka og har sitt utløp i Målsjøen, og ligger nær Melhusgrensa i Klæbu. Dette er en god gytebekk for ørret. Navnet Hølbekken kommer av verbet ''å høsje'', som betyr å legge linet i bløtt. Etter at linet var skåret om høsten på åkeren, skulle det ligge i bløtt en periode for å mykgjøre fibrene. Det var egnete bekker som ble brukt til dette. Bekken måtte ha en viss dybde, og naturlige hull, eller hullene ble spadd til. Enhver gård av en viss størrelse hadde linåker. Lin ble brukt i mange tekstiler, alt fra undertøy til skjørter og tekstiler til hjemmet.

Hølbekken har ved utløpet også leire, blåleire. Bekken kan derfor også ha skaffet leire til både utstyr og leire for å tette blåsterovner til produksjon av jern.

[[Kategori: Kulturminner i Klæbu]]
[[Kategori: lin]]