Hølen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. aug. 2023 kl. 07:28

2023-08-03T07:28:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:28
Linje 167:		Linje 167:
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Ladesteder]]		[[Kategori:Ladesteder]]

	~~{{Commons\|Category:Hølen}}~~

Cnyborg: /* Bygninger i Hølen */

2023-07-20T08:22:55Z

Bygninger i Hølen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 08:22
Linje 71:		Linje 71:
	Elverhøy ble bygget i [[1914]] for selskapet Essvik & Granvik. Det ble tegnet av [[Arnstein Arneberg]], som senere ble kjent for blant annet [[Skaugum]]. Bygningen er et av hans tidligste verk. Prakthagen som ble anlagt rundt huset er i liten grad bevart.		Elverhøy ble bygget i [[1914]] for selskapet Essvik & Granvik. Det ble tegnet av [[Arnstein Arneberg]], som senere ble kjent for blant annet [[Skaugum]]. Bygningen er et av hans tidligste verk. Prakthagen som ble anlagt rundt huset er i liten grad bevart.

	Etter at Essvik & Granvik flyttet ut av Elverhøy bodde disponent Henriksen der sammen med sin kone Lilly Egeberg Henriksen. Hun var maler, og hadde ofte besøk på Elverhøy av sine kunstnervenninner [[Charlotte Wankel]] og [[Ragnhild Keyser]], som begge var foregangspersoner for [[kubisme]]n i Norge. Disponenten var Hølens siste lovlig valgte ordfører, inntil han ble avsatt av nazistene i [[1941]]. Han var kjent for å være noe eksentrisk, og spaserte omkring i Hølen med tropehjelm og hvit tropedress som han hadde med seg fra sin tid i Algerie. Henriksen var medgrunnlegger for Hølen Idrettsklubb.		Etter at Essvik & Granvik flyttet ut av Elverhøy bodde disponent Henriksen der sammen med sin kone Lilly Egeberg Henriksen. Hun var maler, og hadde ofte besøk på Elverhøy av sine kunstnervenninner [[Charlotte Wankel (1888–1969)\|Charlotte Wankel]] og [[Ragnhild Keyser]], som begge var foregangspersoner for [[kubisme]]n i Norge. Disponenten var Hølens siste lovlig valgte ordfører, inntil han ble avsatt av nazistene i [[1941]]. Han var kjent for å være noe eksentrisk, og spaserte omkring i Hølen med tropehjelm og hvit tropedress som han hadde med seg fra sin tid i Algerie. Henriksen var medgrunnlegger for Hølen Idrettsklubb.

	Da Hølen ble innlemmet i Vestby kommune ble det bestemt at pengene byen hadde avsatt i fond ikke skulle tilfalle kommunekassen. I stedet ble Hølen Reservefond opprettet, og pengene ble satt på bok inntil man fant ut hva man skulle gjøre med dem. Etter at man hadde kjøpt opp Hølens Elektricitetsværk, ble det bestemt at resten skulle brukes til å kjøpe Elverhøy etter disponent Henriksens død. I [[1954]] stod bygningen klar, ominnredet til samfunnshus. Bygningen ble drevet med underskudd, og Hølen og Såner Vel tok over mot en symbolsk leie på en krone i året. Pr. 2006 er det fortsatt velet som driver Elverhøy, men Vestby kommune har tatt over det ytre vedlikeholdet, fyring, forsikringer og annet, mens velet leier bygningen for tusen kroner i året og har ansvar for indre vedlikehold.		Da Hølen ble innlemmet i Vestby kommune ble det bestemt at pengene byen hadde avsatt i fond ikke skulle tilfalle kommunekassen. I stedet ble Hølen Reservefond opprettet, og pengene ble satt på bok inntil man fant ut hva man skulle gjøre med dem. Etter at man hadde kjøpt opp Hølens Elektricitetsværk, ble det bestemt at resten skulle brukes til å kjøpe Elverhøy etter disponent Henriksens død. I [[1954]] stod bygningen klar, ominnredet til samfunnshus. Bygningen ble drevet med underskudd, og Hølen og Såner Vel tok over mot en symbolsk leie på en krone i året. Pr. 2006 er det fortsatt velet som driver Elverhøy, men Vestby kommune har tatt over det ytre vedlikeholdet, fyring, forsikringer og annet, mens velet leier bygningen for tusen kroner i året og har ansvar for indre vedlikehold.

PaulVIF: /* «Stedet med bruene» */

2021-01-03T12:57:02Z

«Stedet med bruene»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 12:57
Linje 50:		Linje 50:
	Den mest synlige broen i selve Hølen, jernbaneviadukten fra [[1879]], er ikke lenger i bruk, og det pågår en debatt om dens framtid. En del mener at den bør fjernes fordi den stenger lyset ute fra sentrum, utgjør en fare for nysgjerrige barn og bare forfaller mer og mer, mens andre mener den er en del av Hølens særpreg og ønsker å få den omgjort til en del av sykkelveien mellom Moss og Oslo.		Den mest synlige broen i selve Hølen, jernbaneviadukten fra [[1879]], er ikke lenger i bruk, og det pågår en debatt om dens framtid. En del mener at den bør fjernes fordi den stenger lyset ute fra sentrum, utgjør en fare for nysgjerrige barn og bare forfaller mer og mer, mens andre mener den er en del av Hølens særpreg og ønsker å få den omgjort til en del av sykkelveien mellom Moss og Oslo.

	Den nye jernbaneviadukten er plassert lenger ned i Hølendalen, rett utenfor tettstedet. Den er 416 meter lang, og dermed Norges lengste jernbanebro i betong. Høyden er omkring 50 meter på det meste. Den stod ferdig i [[1996]], og fikk året etter [[NSB]]s pris for ingeniørkunst og byggeskikk. Motorveibroene ble åpnet [[25. juni]] [[1998]]; de tre går under fellesnavnet [[Hølendalen bruer]].		Den nye jernbaneviadukten er plassert lenger ned i Hølendalen, rett utenfor tettstedet. Den er 416 meter lang, og dermed Norges lengste jernbanebro i betong. Høyden er omkring 50 meter på det meste. Den stod ferdig i [[1996]], og fikk året etter [[NSB]]s pris for ingeniørkunst og byggeskikk. Motorveibroene ble åpnet [[25. juni]] [[1998]]; de tre går under fellesnavnet [[Hølendalen bruer]] og disse ble i 1999 tildelt [[Betongtavlen]].

	==Kultur==		==Kultur==

Siri J: /* Bygninger i Hølen */ +1

2017-06-14T17:44:17Z

Bygninger i Hølen: +1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 17:44
Linje 63:		Linje 63:

	==Bygninger i Hølen==		==Bygninger i Hølen==
			[[Fil:Akershus, Hølen - Fløyåsen blå plakett 00.JPG\|thumb\|Disponentboligen Fløyåsen i Lille Strandgate 6 har sin blå plakett på portstolpen.{{byline\|Siri Johannessen\|2015}}]]

	===Elverhøy===		===Elverhøy===

Kallrustad: Folketall, sterk vekst

2017-01-13T13:40:21Z

Folketall, sterk vekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2017 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{Artikkelkoord\|59\|32\|22.402\|N\|10\|44\|31.045\|E\|type:landmark}}		{{Artikkelkoord\|59\|32\|22.402\|N\|10\|44\|31.045\|E\|type:landmark}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Hølen Torget01.JPG\|Hølen torg.\|Chris Nyborg (2006)}}'''[[Hølen]]''' (lokal uttale '''Hørn''') er et [[tettsted]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Stedet ~~har~~ 408 innbyggere ~~([[~~2005~~]])~~. [[Son og Hølen herred]] ble delt i 1848, og Hølen ble en [[Hølen kommune\|egen kommune]] med 199 innbyggere. Hølen var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i [[1943]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hølen Torget01.JPG\|Hølen torg.\|Chris Nyborg (2006)}}'''[[Hølen]]''' (lokal uttale '''Hørn''') er et [[tettsted]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Stedet hadde 408 innbyggere i 2005, men i 2016 hadde folketallet fordobla seg til 801. [[Son og Hølen herred]] ble delt i 1848, og Hølen ble en [[Hølen kommune\|egen kommune]] med 199 innbyggere. Hølen var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i [[1943]]. </onlyinclude>

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 150:		Linje 150:
	<references />		<references />

	==~~Litteratur~~==		== Kilder og litteratur==

	*[[Else Færden]], ''Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter, Sandengen forlag, Hølen 2002		*[[Else Færden]], ''Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter, Sandengen forlag, Hølen 2002
	* [[Kristian Jakobsen (1889-1977)\|Kristian Jakobsen]], ''Hølen minner'', Hølen og Såner vel, 1997		* [[Kristian Jakobsen (1889-1977)\|Kristian Jakobsen]], ''Hølen minner'', Hølen og Såner vel, 1997
	* Trond Taugbøl, ''Hølen – stedet med bruene'', Vestby kommune, Vestby 1998		* Trond Taugbøl, ''Hølen – stedet med bruene'', Vestby kommune, Vestby 1998.
			*{{SSB Tettsteder 2016}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: /* Lensmannsgården */

2016-12-15T11:39:47Z

Lensmannsgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 11:39
Linje 99:		Linje 99:
	[[Bilde:Hølen Lensmannsgården.JPG\|thumb\|Lensmannsgården i 2006{{byline\|Chris Nyborg}}]]		[[Bilde:Hølen Lensmannsgården.JPG\|thumb\|Lensmannsgården i 2006{{byline\|Chris Nyborg}}]]

	Lensmannsgården i Store Strandgate 7 var tidligere, som navnet avtyder, [[lensmann]]ens bolig og kontor. På baksiden av huset er arrestlokalet med to celler bevart. Den første lensmannen i bygningen var Hanssen, som fikk embetet i [[1870]]; tidligere lensmenn hadde bodd på gårder i området. Hanssen skal ha hatt mer å gjøre enn sine forgjengere, fordi han ble lensmann akkurat på den tiden hvor jernbanen ble anlagt, og [[~~raller~~]]ne var en utfordring for ham.		Lensmannsgården i Store Strandgate 7 var tidligere, som navnet avtyder, [[lensmann]]ens bolig og kontor. På baksiden av huset er arrestlokalet med to celler bevart. Den første lensmannen i bygningen var Hanssen, som fikk embetet i [[1870]]; tidligere lensmenn hadde bodd på gårder i området. Hanssen skal ha hatt mer å gjøre enn sine forgjengere, fordi han ble lensmann akkurat på den tiden hvor jernbanen ble anlagt, og [[rallar]]ne var en utfordring for ham.

	Den neste lensmannen i gården var Frøland, som ble avsatt [[1. juli]] [[1943]], da han nektet å melde seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han ble erstattet av et NS-medlem, Solerød, men ettersom Lensmannsgården var Frølands private eiendom måtte Solerød finne seg andre lokaler. Kontoret ble derfor flyttet til et rekvirert kontor i første etasje i Store Strandgate 1. Etter krigen ble Karsten Lersbryggen lensmann, og han fortsatte å bruke det nye kontoret, og kjøpte etterhvert Store Strandgate 1, som pr. 2006 fortsatt er i Lersbryggenslektens eie. Den neste lensmannen, Kåre Jacobsen, flyttet over i Murgården på torget, og deretter til et nybygg i Dronningveien. I [[1993]] flyttet lensmannskontoret til Vestby.		Den neste lensmannen i gården var Frøland, som ble avsatt [[1. juli]] [[1943]], da han nektet å melde seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han ble erstattet av et NS-medlem, Solerød, men ettersom Lensmannsgården var Frølands private eiendom måtte Solerød finne seg andre lokaler. Kontoret ble derfor flyttet til et rekvirert kontor i første etasje i Store Strandgate 1. Etter krigen ble Karsten Lersbryggen lensmann, og han fortsatte å bruke det nye kontoret, og kjøpte etterhvert Store Strandgate 1, som pr. 2006 fortsatt er i Lersbryggenslektens eie. Den neste lensmannen, Kåre Jacobsen, flyttet over i Murgården på torget, og deretter til et nybygg i Dronningveien. I [[1993]] flyttet lensmannskontoret til Vestby.

Cnyborg: /* Historie */

2016-09-28T12:39:57Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 12:39
Linje 10:		Linje 10:
	Det er gjort funn fra [[eldre steinalder]] i Hølensområdet, men det var først etter [[middelalderen]]s slutt at tettstedet oppsto. På [[1600-tallet]], det nøyaktige årstallet er ikke kjent, ble Hølen [[ladested]] under [[Christiania]] med egne tollrettigheter. Handelsvaren var særlig tømmer som ble fløtet ned Såna til [[Son]], hvor det ble lastet ombord på skip. I en lengre periode var det også mulig for [[Nederland\|nederlandske]] flatbunnede kogger å seile opp elven for å laste tømmer direkte fra Hølen, som ser ut til å ha vært det eneste ladestedet som lå inne i landet. Rester av flere tømmerbruk er synlige langs elven. Det var i [[1688]] hele åtte [[oppgangssag]]er i Hølen, og syv av dem var i drift så sent som i [[1836]]. I praksis var ladestedene Son og Hølen gjensidig avhengige av hverandre; mesteparten av tømmeret som ble utskipet kom fra sagene i Hølen, og Son fungerte som felles havn og tollsted. I de senere år har den omkring 3 km lange stien langs elven blitt opprustet slik at den nå kan brukes for sykkel- og hestetrafikk.		Det er gjort funn fra [[eldre steinalder]] i Hølensområdet, men det var først etter [[middelalderen]]s slutt at tettstedet oppsto. På [[1600-tallet]], det nøyaktige årstallet er ikke kjent, ble Hølen [[ladested]] under [[Christiania]] med egne tollrettigheter. Handelsvaren var særlig tømmer som ble fløtet ned Såna til [[Son]], hvor det ble lastet ombord på skip. I en lengre periode var det også mulig for [[Nederland\|nederlandske]] flatbunnede kogger å seile opp elven for å laste tømmer direkte fra Hølen, som ser ut til å ha vært det eneste ladestedet som lå inne i landet. Rester av flere tømmerbruk er synlige langs elven. Det var i [[1688]] hele åtte [[oppgangssag]]er i Hølen, og syv av dem var i drift så sent som i [[1836]]. I praksis var ladestedene Son og Hølen gjensidig avhengige av hverandre; mesteparten av tømmeret som ble utskipet kom fra sagene i Hølen, og Son fungerte som felles havn og tollsted. I de senere år har den omkring 3 km lange stien langs elven blitt opprustet slik at den nå kan brukes for sykkel- og hestetrafikk.

	Under [[store nordiske krig]] etterlot [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] en avdeling i Hølen, under oberstløytnant Erik Rydningsvärd. Styrken hadde ansvar for å drive inn skatten svenskekongen hadde fastsatt, tusen riksdaler for hvert sted. I Son klarte han bare å få tak i 21 riksdaler, fordi alle formuende hadde forduftet. Han støtte på samme problem i Hølen, og prøvde der å presse store deler av beløpet ut av ~~Nils~~ Tank, oldefaren til senere statsråd [[Carsten Tank]]. Men Tank forsvant med tjenestegutten og tok med seg sine ~~3–400~~ riksdaler. Både i Hølen og Son gikk bønder til angrep på svenskene, ansporet av appeller fra den dansk-norske kongen som ble lest opp i kirken. Ved et tilfelle ble Rydningsvärds menn møtt med så kraftig ildgivning at de måtte trekke seg tilbake med en død og tre sårede soldater, og hestene deres måtte klare seg flere dager uten høy fordi soldatene ble beskutt så fort de gikk utendørs. Rydningsvärd forlot Hølen før kampene i Moss [[23. april]] 1716, hvor han ble tatt til fange.		Under [[store nordiske krig]] etterlot [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] en avdeling i Hølen, under oberstløytnant Erik Rydningsvärd. Styrken hadde ansvar for å drive inn skatten svenskekongen hadde fastsatt, tusen riksdaler for hvert sted. I Son klarte han bare å få tak i 21 riksdaler, fordi alle formuende hadde forduftet. Han støtte på samme problem i Hølen, og prøvde der å presse store deler av beløpet ut av [[Niels Carstensen Tank d.e.]], oldefaren til senere statsråd [[Carsten Nielsen Tank (1766–1832)\|Carsten Tank]]. Men Tank forsvant med tjenestegutten og tok med seg sine 3400 riksdaler. Både i Hølen og Son gikk bønder til angrep på svenskene, ansporet av appeller fra den dansk-norske kongen som ble lest opp i kirken. Ved et tilfelle ble Rydningsvärds menn møtt med så kraftig ildgivning at de måtte trekke seg tilbake med en død og tre sårede soldater, og hestene deres måtte klare seg flere dager uten høy fordi soldatene ble beskutt så fort de gikk utendørs. Rydningsvärd forlot Hølen før kampene i Moss [[23. april]] 1716, hvor han ble tatt til fange.

	I [[1837]] kom [[formannskapsloven]], som førte til at man kunne velge om Hølen skulle innlemmes i Vestby herredskommune, eller fortsette som en egen enhet. Både Hølen og Son forble egne kommuner. De to stedene hadde en tid felles [[formannskap]], men den [[27. august]] [[1847]] ble det ved [[kongelig resolusjon]] bestemt at Hølen skulle være en egen bykommune, og dette trådte i kraft [[1. januar]] [[1848]]. Byen omfattet omkring 130 mål og rundt 300 innbyggere. Det har ofte vært sagt at Hølen var Norges minste ladested, men dette er ikke riktig; både [[Hvitsten]] og [[Lillesand]] med henholdsvis 56 og 99 innbyggere var mindre. Men som by var Hølen minst; ved folketellingen i [[1876]] hadde Hølen 266 innbyggere mot 427 i [[Stathelle]] som var nest minst, og i [[1910]] hadde Hølen bare 171 mot [[Åsgårdstrand]]s 370.		I [[1837]] kom [[formannskapsloven]], som førte til at man kunne velge om Hølen skulle innlemmes i Vestby herredskommune, eller fortsette som en egen enhet. Både Hølen og Son forble egne kommuner. De to stedene hadde en tid felles [[formannskap]], men den [[27. august]] [[1847]] ble det ved [[kongelig resolusjon]] bestemt at Hølen skulle være en egen bykommune, og dette trådte i kraft [[1. januar]] [[1848]]. Byen omfattet omkring 130 mål og rundt 300 innbyggere. Det har ofte vært sagt at Hølen var Norges minste ladested, men dette er ikke riktig; både [[Hvitsten]] og [[Lillesand]] med henholdsvis 56 og 99 innbyggere var mindre. Men som by var Hølen minst; ved folketellingen i [[1876]] hadde Hølen 266 innbyggere mot 427 i [[Stathelle]] som var nest minst, og i [[1910]] hadde Hølen bare 171 mot [[Åsgårdstrand]]s 370.

Cnyborg på 2. des. 2013 kl. 10:12

2013-12-02T10:12:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2013 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{Artikkelkoord\|59\|32\|22.402\|N\|10\|44\|31.045\|E\|type:landmark}}		{{Artikkelkoord\|59\|32\|22.402\|N\|10\|44\|31.045\|E\|type:landmark}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Hølen Torget01.JPG\|Hølen torg.\|Chris Nyborg (2006)}}'''[[Hølen]]''' (lokal uttale '''Hørn''') er et [[tettsted]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Stedet har 408 innbyggere ([[2005]]). ~~Hølen ble skilt fra~~ [[Son]] i [[1848]] og ~~etablert som egen~~ [[by]]~~kommune~~ med 199 innbyggere. Hølen var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i [[1943]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hølen Torget01.JPG\|Hølen torg.\|Chris Nyborg (2006)}}'''[[Hølen]]''' (lokal uttale '''Hørn''') er et [[tettsted]] i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]]. Stedet har 408 innbyggere ([[2005]]). [[Son og Hølen herred]] ble delt i 1848, og Hølen ble en [[Hølen kommune\|egen kommune]] med 199 innbyggere. Hølen var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i [[1943]]. </onlyinclude>

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: kartverket-lenke

2013-11-11T08:20:08Z

kartverket-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 08:20
Linje 156:		Linje 156:
	* Trond Taugbøl, ''Hølen – stedet med bruene'', Vestby kommune, Vestby 1998		* Trond Taugbøl, ''Hølen – stedet med bruene'', Vestby kommune, Vestby 1998

	{{~~Steder i område~~\|~~Akershus\|Vestby~~}}		==Eksterne lenker==

			* {{Kartverket\|61010}}

	{{f2}}		{{f2}}
	[[Kategori:Hølen\| ]]		[[Kategori:Hølen\| ]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T12:53:00Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:53
Linje 160:		Linje 160:
	[[Kategori:Hølen\| ]]		[[Kategori:Hølen\| ]]
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Tettsteder ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Ladesteder]]		[[Kategori:Ladesteder]]

	{{Commons\|Category:Hølen}}		{{Commons\|Category:Hølen}}