Hønefoss hjelpefengsel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2019-01-16T11:20:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 11:20
Linje 6:		Linje 6:
	Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.		Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.

	Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.		Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.

	4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata.		4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata.

PaulVIF: /* Kilder */

2019-01-16T11:18:26Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 11:18
Linje 41:		Linje 41:
	* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum		* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum
	* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012		* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012
			* ''Hønefoss : byens historie'', side 307-308, [[Hønefoss kommune]], 1915 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011050206002\|side=324}}

	{{artikkelkoord\|60.16452\|N\|10.25589\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.16452\|N\|10.25589\|Ø}}
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]

PaulVIF på 16. jan. 2019 kl. 10:13

2019-01-16T10:13:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 10:13
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Hønefoss Storgata 1918.png\|Storgaten i Hønefoss, fengselet ligger skjermet bak trærne i ~~sikkerhetssonenut~~ mot gaten.\|[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1918}}		{{thumb\|Hønefoss Storgata 1918.png\|Storgaten i Hønefoss, fengselet ligger skjermet bak trærne i sikkerhetssonen ut mot gaten.\|[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1918}}
	Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.		Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.

PaulVIF: /* Historie */

2019-01-16T10:12:49Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 10:12
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Hønefoss Storgata 1918.png\|Storgaten i Hønefoss, fengselet ligger skjermet bak trærne i sikkerhetssonenut mot gaten.\|[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1918}}
	Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.		Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.

PaulVIF: korrigert koordinater

2019-01-16T09:57:43Z

korrigert koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 09:57
Linje 40:		Linje 40:
	* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum		* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum
	* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012		* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012
	{{artikkelkoord\|60.~~16799~~\|N\|10.~~25646~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.16452\|N\|10.25589\|Ø}}
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]

PaulVIF på 15. jan. 2019 kl. 19:31

2019-01-15T19:31:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 19:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hønefoss hjelpefengsel.png\|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|~~19112~~-1914}}		{{thumb\|Hønefoss hjelpefengsel.png\|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1912-1914}}
	'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)\|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil\|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss.		'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)\|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil\|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss.

PaulVIF: /* Historie */

2019-01-15T17:47:03Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 17:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ~~ike~~ fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke ~~mindrefengsler~~ rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.		Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.

	Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.		Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.

PaulVIF: /* Historie */

2019-01-15T17:43:17Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 17:43
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindrefengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler''. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.		Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ike fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindrefengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.

	Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.		Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.

PaulVIF på 15. jan. 2019 kl. 17:18

2019-01-15T17:18:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hønefoss hjelpefengsel.png\|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|19112-1914}}		{{thumb\|Hønefoss hjelpefengsel.png\|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|19112-1914}}
	'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)\|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil\|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt~~. Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre [[dekar]]~~. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss.		'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)\|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil\|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss.

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Anlegget ==		== Anlegget ==
			Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre [[dekar]].

	Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu.		Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu.

PaulVIF: /* Idag */

2019-01-15T17:16:19Z

Idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 17:16
Linje 30:		Linje 30:

	== Idag ==		== Idag ==
	Det vr en forutsetning at bygningen skulle ha en bruk som gjorde den åpen for publikum. Det arrangeres konserter og kunstutstillinger i bygningen, og deler av ~~denne~~ og fengselshagen ~~benyttes som servingssted~~.		Det var en forutsetning at bygningen skulle ha en bruk som gjorde den åpen for publikum. Det eies og drivelsen av Kulturstiftelsen Fengselet.

			Det arrangeres konserter og kunstutstillinger i bygningen, hvor særlig den store, lyse rettsalen er egnet. Det drives også serveringsted i deler av bygningen og fengselshagen.

	== Kilder ==		== Kilder ==